Yrkesrettet opplæring og entreprenørskap

I Egypt er for eksempel 80 prosent av de unge med videregående skole uten arbeid. Offentlig sektor i utviklingsland har som oftest dårlig råd, og antall stillinger er ofte begrenset. Næringslivet er ofte svakt utviklet, og kan derfor ikke tilby mange arbeidsplasser. Formålet med allmenn videregående utdanning er dessuten tradisjonelt å forberede for studier ved høyskole eller universitet. Den er derfor akademisk og lite praktisk rettet.

Viktig med bredde i utdanningstilbudet

Yrkesrettet opplæring tar sikte på å gi personer kunnskaper og praktiske ferdigheter for å kunne utføre bestemte typer arbeid, for eksempel å sveise, bake brød eller jobbe på kontor. Europeiske land stiller klare krav til hva en person må kunne, og være i stand til å gjøre, for å få bevis på at en er kvalifisert for et yrke (fagbrev).

Rike land ønsker en befolkning med stor bredde i utdanning og arbeidserfaringer. Det skal sikre fortsatt økonomisk velstand. Nye teknologier og produkter oppstår ofte i møtet mellom akademikere og dyktige praktikere. I Europa vil en derfor at 50 prosent av alle som tar videregående utdanning, velger yrkesfag.

Fra korte kurs til yrkesutdanning

Mange utviklingsland mangler formelle krav til yrkesopplæringen, og slik opplæring på videregående nivå er lite utviklet. Utenfor skolesystemet består ofte tilbudet av kurs på noen dager, uker eller måneder. Tradisjonelt har yrkesopplæring vært en slags lærlingordning innenfor uformell sektor,tilknyttet små håndverksbedrifter. De som har fått yrkesrettet opplæring, greier som oftest å skaffe litt inntekter.

I sine nasjonale strategiske planer for fattigdomsreduksjon (PRSP) peker nå mange utviklingsland på yrkesrettet opplæring for å motvirke arbeidsløshet og øke nytten av videregående utdanning for den enkelte og samfunnet. Personer med yrkesfaglige kvalifikasjoner kan bruke lokale naturressurser til å skape ny produksjon og arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Tilgang på arbeidskraft med forskjellige kvalifikasjoner er også viktig for å trekke til seg utenlandske investeringer. Dette kan ha stor betydning for utvikling av landenes produksjon og økonomi.

Økt vekt på yrkesopplæring i utviklingssamarbeidet

Videregående utdanning og yrkesopplæring får nå mer oppmerksomhet i utdanningssamarbeidet enn tidligere. Både Utdanning for alle-målene og FNs tusenårsmål krever en mer helhetlig tilnærming til utdanning og fattigdomsbekjempelse. Yrkesrettet utdanning blir vurdert som et viktig bidrag til økonomisk vekst og velferd i utviklingslandene.

Selv om kostnaden per elev grovt sett er 3 ganger så høy som for generell utdanning, legger flere store internasjonale organisasjoner, som Verdensbanken, den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen (ILO) og FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO), økt vekt på yrkesopplæring i utviklingssamarbeidet.

Norske organisasjoner er involvert i lokale prosjekter med yrkesopplæring. Norge støtter dette arbeidet økonomisk og faglig. Fra norsk side legger vi stor vekt på at landenes utdanningsmyndigheter samarbeider tett med næringslivet om den yrkesfaglige opplæringen. Slik kan en sikre at opplæringen som tilbys, er relevant for arbeidsmarkedet og holder nødvendig kvalitet.

Satser på entreprenørskap

I områder med få bedrifter og arbeidsplasser er det viktig med kunnskaper og ferdigheter som kan brukes for å skape ny produksjon og næringsvirksomhet. Utdanning for å etablere og drive sin egen bedrift er en viktig del av det vi kaller entreprenørskapsutdanning.

Entreprenørskap handler generelt om å skape noe nytt, å være kreativ, se muligheter og gjøre noe for å utvikle dem. Stadig flere land og internasjonale organisasjoner over hele verden ser betydningen av å utdanne for entreprenørskap, både i og utenfor det formelle utdanningssystemet.

Entreprenørskapsutdanning egner seg for alle grupper elever, men blir ansett som spesielt viktig for elever med yrkesfaglig bakgrunn fordi disse har bedre forutsetninger enn elever fra allmenne fag for å kunne produsere noe som andre er villige til å betale for.

Aktører

Verdensbanken og UNESCO er også sentrale aktører på yrkesutdanningsfeltet.  UNESCO har etablert et eget nettverk, UNIVOC, hvor bl.a. Norge deltar med to organisasjoner: Teknologisk Institutt og Høgskolen i Oslo og Akershus.   UNIDO (FN’s organisasjon for industriell utvikling)har særlig engasjert seg når det gjelder utvikling av entreprenørskap i utdanningssystemet. I tillegg har Kunnskapsdepartementet vært bidragsyter på dette området fra norsk side.

Tyskland og Sveits samt Japan er toneangivende bilaterale givere innenfor yrkesutdanning.

Flere frivillige organisasjoner er involvert i yrkesrettede utviklingstiltak, bl.a.. Namibiaforeningen. Rogaland Kurs og Kompetanseutvikling (RKK) er involvert i flere prosjekter innenfor yrkesutdanning. NHO har også enkelte tiltak rettet mot fagopplæring i utviklingsland i samarbeid med norske bedrifter.

 Hva gjør Norge?

Norsk bistandssamarbeid på yrkesutdanningsområdet har vært vært sporadisk og hatt lite omfang.  Enkelte ambassader/land har yrkesopplæringstiltak i sin portefølje (for eksempel Sri Lanka og Mosambik), men dette har vært enkeltstående tiltak som i liten grad har inngått i en helhetlig satsing.  I Angola gis det støtte til utvikling av yrkesutdanningen som del av en mer helhetlig satsing på profesjonsutdanning og etablering av samarbeidstiltak med angolanske og norske partnere.

 Norad støtter også flere frivillige organisasjoner i form av enkeltstående yrkesopplæringstiltak særlig rettet mot marginaliserte grupper.   I tilegg har Norge støttet en rekke opplæringstiltak innenfor andre sektorer – landbruk, energi, helse etc.  Mange utviklingsland innfører nå entreprenørskap som fag på flere nivåer i utdanningssystemet. I Namibia samarbeider

Namibiaforeningen og Høgskolen i Hedmark med utdanningsmyndighetene om å innføre faget i videregående skole. I Mosambik støtter Norge et prosjekt ledet av FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) om etablering av slik opplæring på nasjonalt nivå.