Lese- og skriveopplæring for voksne (alfabetisering)

Hvorfor er det å ha lese- og skriveferdigheter så viktig?

En menneskerett
Det å kunne lese og skrive er en menneskerett. Å beherske disse ferdighetene er viktig for menneskelig og sosial utvikling. Lese- og skriveferdigheter er dessuten helt grunnleggende for å delta i og bidra til samfunnsutviklingen.

Essensielt for fattigdomsbekjempelse
Å tilegne seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter er selve kjernen i målet om Utdanning for alle. Det å kunne lese og skrive er nemlig essensielt for å utrydde fattigdom, redusere barnedødelighet, stanse befolkningsveksten, oppnå likestilling mellom kjønn og sikre bærekraftig utvikling, fred og demokrati.

Grunnlag for livslang læring
Grunnutdanning av god kvalitet som gir den enkelte elev lese- og skriveferdigheter, danner utgangspunktet for livslang læring.

Utdanning går i arv
Foreldre som kan lese og skrive sender i større grad barna sine på skolen enn foreldre som er analfabeter.

Utdanning gir bedre helse
Det er klare sammenhenger mellom kvinnenes lese- og skriveferdigheter og familiens helse.

Bedre rustet for utfordringer
Samfunn hvor folk kan lese og skrive er bedre rustet til å møte utviklingsmessige utfordringer - som for eksempel kunne tilegne seg kunnskap om viktigheten av hygiene for å unngå smitte, kunnskap om hvordan en kan unngå å bli smittet av hiv/aids eller hvordan en bør opptre ved en naturkatastrofe som en tsunami.   

Hva er situasjonen i verden?

• Globalt er det om lag  800 millioner voksne som ikke kan lese og skrive. Det utgjør 17 prosent av verdens voksne befolkning. I 1970 var 30 prosent av verdens voksne befolkning analfabeter.
• Det er langt flere menn enn kvinner som kan lese og skrive. Per 100 voksne menn som kan lese og skrive er det bare 88 kvinner.
• De fleste analfabeter lever i Sør- og Vest-Afrika, Øst-Asia og i Afrika sør for Sahara. Bare i India alene lever 35 prosent av verdens voksne analfabeter.
• Framgangen for å redusere antallet analfabeter har vært særlig stor i aldersgruppen 15-24 år.
• I enkelte land, som Bangladesh, Etiopia, Marokko og Pakistan, har høy befolkningsvekst bidratt til at det i dag er flere analfabeter enn for 15 år siden. Dette til tross for at andelen som kan lese og skrive har gått opp.

Tiltak mot analfabetisme

FNs utdanningsorganisasjon, UNESCO, har iverksatt flere tiltak for å få bukt med analfabetisme:

• Utdanning for alle (EFA), mål 3 og 4:
  Mål 3: Sikre at læringsbehovet til alle ungdommer og voksne blir møtt ved å tilby lik adgang og gode lærings- og utdanningsprogrammer.
  Mål 4:  Redusere antallet voksne analfabeter med 50 prosent innen 2015, med særlig fokus på kvinner, og lik adgang til grunnleggende og viderekommende utdanning for voksne.
• FNs tiår for lese- og skriveferdighet: "Utdanning for alle" (2003-2012).
• LIFE (Literacy for Empowerment): 2005-2015.
• CONFINTEA
• UNESCOs verdenskonferanse om voksnes læring, CONFINTEA VI, ble arrangert i Belem i Brasil i desember 2010. Konferansen arrangeres hvert 12. år. På konferansen ble status for utdanningsmålene gjennomgått og det ble lagt planer for hvordan det internasjonale samfunnet kan arbeide for å bedre voksnes læring.

Hva gjør Norge?

Utenriksdepartementet gir særskilt støtte til FNs organisasjon for utdanning, vitenskap kultur og kommunikasjon, UNESCO, for organisasjonens arbeid med lese- og skriveopplæring - alfabetisering.

Alfabetisering utgjør dessuten ofte en egen komponent i det sektorsamarbeidet som Norge har på utdanning.
Flere norske frivillige organisasjoner har prosjekter rettet mot analfabetisering og ICAE (International Council of Adult Education), hvor det norske Voksenopplæringsforbundet også er med som en viktig samarbeidspartner.