Videregående utdanning

Etter hvert som utviklingslandene får på plass et godt utbygd grunnutdanningssystem, erfarer landene et økende press på videregående utdanning. Elever som er ferdig med grunnutdanning ønsker mer utdanning, og utviklingen i økonomien krever økte kunnskaper hos arbeidstakerne. For å skaffe et stadig økende antall kvalifiserte lærere til grunnskolen, er det også nødvendig med et økt fokus på videregående utdanning.

Konsekvenser

At utdanningsløpet i mange land stopper opp, har flere konsekvenser:

• Det virker demotiverende i forhold til å ta grunnutdanning.
• Få med videregående utdanning gjør det vanskelig å gi tilstrekkelige kvalifiserte kandidater til lærerutdanning. Det neste tiåret vil verden mangle 18 millioner lærere.
• Utdanningsnivå utover grunnskole slår positivt ut på blant annet på barnehelse og kunnskap om hiv/aids.
• Ifølge en studie foretatt i 32 land er det tre ganger så høy sjanse for at et menneske med videregående utdanning støtter demokrati som styreform, enn dem uten skolegang.

Kostbar skolegang

I de fleste land er videregående skole delt opp i to nivåer: "Lower secondary" (7-9) og "upper secundary" (10-12).
I flertallet av utviklingsland har nå myndighetene bestemt at "lower secondary" skal være en del av den obligatoriske grunnutdanningen.

Utbygging av videregående skole er en stor utfordring for utviklingsland både administrativt og finansielt. For eksempel er det slik i Afrika at kostnaden pr. elev er langt større i videregående enn i grunnskolen. I yrkesrettede linjer er den faktisk 12 ganger så høy.

Regionale forskjeller

Globalt har antall elever som går på videregående skole økt fra 52 prosent i 1999 til 58 prosent i 2006. De regionale forskjellene er store:

• I Pakistan går 33 prosent av de unge på videregående skole, mot 77 prosent i Iran.
• I Burkina Faso, Madagaskar, Mosambik, Niger og Uganda går færre enn 20 prosent av de unge på videregående skole, mot 80 prosent i Mauritius og Seychellene.

Langt fram

FNs tusenårsmål nummer 5 har som målsetning å fjerne kjønnsforskjeller i grunnskole og videregående skole innen 2005. For å nå det målet har mange land fremdeles langt igjen, selv om det også er positive eksempler:
• Kjønnsforskjellene når det gjelder hvem som tar videregående utdanning er store i de fleste utviklingsland. I Afrika sør for Sahara og i Sør- og Vest-Asia er det for eksempel henholdsvis bare 83 og 79 jenter pr. hundre gutter som begynner på videregående utdanning.

• I Bangladesh er det like mange jenter som gutter som begynner på videregående utdanning.
• I Latin-Amerika og Karibia er det imidlertid en motsatt trend blant overklassen: Her er det flere jenter enn gutter som tar videregående utdanning.

Sosiale og kulturelle skiller

I tillegg til at det er store regionale forskjeller mellom hvem som får videregående utdanning og ikke, er forskjellene internt i hvert enkelt land også store. Ofte er familiens inntektsnivå viktig for hvem som får videregående utdanning.

Språk er også i mange land en barriere for videregående utdanning. Når morsmålet og undervisningsspråket i videregående skole er forskjellig, er sjansene for å fullføre videregående skole langt mindre.

Videregående utdanning, og hva så?

I land med lav produksjon og stor arbeidsløshet kan nytteverdien for den enkelte ved å ta videregående eller høyere utdanning være liten. Resultatet blir mange høyt utdannede unge uten jobb. I et land som Egypt er det slik at 80 prosent av landets arbeidsledige faktisk har videregående utdanning.

I mange utviklingsland er formålet med videregående utdanning tradisjonelt å forberede for høyere studier/universitet. Videregående utdanning er derfor svært akademisk rettet.

For å motvirke arbeidsløshet blant unge og for at videregående utdanning skal bli mer nyttig for den enkelte og samfunnet, ønsker myndighetene i utviklingsland å satse mer på yrkesrettet utdanning. I mange land arbeides det derfor med å utvikle et bedre samarbeid mellom skole og arbeidsliv, og det legges vekt på å integrere yrkesrettede utdanningstilbud i utdanningssystemet.

Aktører

Når det gjelder videregående utdanning har utviklingssamarbeidet særlig vært rettet mot yrkesrettet utdanning og entreprenørskap (se egen omtale)

Verdensbanken  og UNESCO er sentrale aktører både når det gjelder grunnutdanning og videregående utdanning.  I afrikansk sammenheng har den regionale utdanningsorganisasjonen ADEA (Association for the Development of Education in Africa)fokusert sterkere på videregående utdanning i de senere årene.

Hva gjør Norge?

Særskilt norsk støtte til dette området har ligget på ca 40 – 60 millioner kroner på årsbasis de siste årene. Støtten har særskilt vært rettet mot yrkesutdanning og entreprenørskap (se omtale annet sted), men også entreprenørskap har vært et område hvor Norge og norske aktører har vært involvert.   

Norge har i flere år støttet utdanningsprogrammet i Nepal.  Dette programmet omfatter nå også videregående skole.

Enkelte norske frivillige organisasjoner har prosjekter rettet mot videregående utdanning og norske videregående skoler har etablert samarbeid med ”søsterskoler” i utviklingsland. Støtte til utviklingssamarbeidet med Balkan og landene i Kaukasus og Sentral-Asia har også inkludert videregående utdanning.

For å styrke Verdensbankens analysekapasitet og støtte til videregående utdanning, har Norge finansiert et eget fond for støtte til videregående utdanning i organisasjonen.