Tidlig barndom

Begrepet tidlig barndom dekker perioden fra før barnet er født og til barnet er åtte år. Da verdenslederne i 2000 vedtok Utdanning for alle-målsetningene, var utvidet og forbedret omsorg og opplæring av småbarn mål nummer én.

Liten framgang

Likevel har det vært lite framgang siden 2000 når det gjelder innsatsen for å bedre barns helse og hindre underernæring. Underernæring og dårlig helse hos små barn undergraver muligheten for å nå målsetningen om utdanning for alle. Ufordringene er særlige store i Sør-Asia og i Afrika sør for Sahara.

De avgjørende årene

Det finnes flere vektige grunner for å fokusere på utvikling i tidlig barndom. Hjernens utvikling de første fem år er basert på miljø og erfaringer. Dette har alvorlige implikasjoner fordi utviklingen har viktige og livsvarige effekter, for eksempel på helse, intelligens, utdanning og produktivitet.

Over 200 millioner barn under fem år når ikke sitt utviklingspotensial. For dårlig kognitiv stimulering og dårlige læringsmuligheter er noen av de best dokumenterte risikofaktorene for barn i utviklingsland.

Stor effekt

Gode omsorgs- og utdanningsprogrammer i tidlig barndom kan ha stor effekt. Det finnes mye støtte for å hevde at kosnadene er lavere og nytteeffektene høyere for av tidlig barndomsprogrammer er mer enn andre investeringer, og at disse programmene derfor kan karakteriseres som lønnsomme.

Nobelvinner James Heckman har oppsummert at tidlig barndomsutvikling er mer produktiv i forhold til å forbedre menneskeligutvikling enn formelle skolesystemer. Ifølge Heckman er det å satse på gode omsorgs- og utdanningsprogrammer i tidlig barndom også samfunnsøkonomisk lønnsomt.

De minste og mest sårbare

For å være effektive omsorgs- og utdanningsprogrammer bør de starte tidlig, være av høy kvalitet og ha en viss varighet og intensitet. Programmene bør rette seg mot de minste og mest sårbare.

Det er viktig at programmene gir direkte læringserfaringer til barn og familie.

Programmene bør være såkalt integrerte og helhetlige, det vil si at de er integrert med støtte til familien, og fokuserer på flere områder, som helse, ernæring og utdanning.

Aktører

UNICEF er en betydelig aktør innenfor feltet tidlig barndom. De har tidlig barndomsprogrammer i flere land..UNICEF har også en viktig talsmannsrolle overfor sentrale og lokale myndigheter samt andre bistandsaktører, og bidrar til kunnskapsutvikling på feltet.
Verdensbanken er en sentral aktør både når det gjelder finansiell og faglig støtte til utdanning generelt, og har identifiserer tidlig barndom som et svært viktig område. Verdensbanken driver et omfattende analysearbeid, og er en viktig faglig samarbeidspartner for Norge. I 2011 ga Verdensbanken blant annet ut ”Investing in Young Children. An Early Childhood Development Guide for Policy Dialogue and Project Preparation”.

UNESCO er særlig viktig som normgivende aktør, og fremmer tidlig barndomsprogrammer som bidrar til en helhetlig tilnærming til barns utvikling, det vil si tar hensyn til helse, ernæring, sikkerhet, og læring. Tidlig barndomsprogrammer er en viktig del av flere av UNESCOs programmer som fremmer inkluderende utdanning.

Også flere frivillige organisasjoner har tidlig barndom blant sine programområder, slik som Redd Barna og Plan. (lenke til SIVSAs sider?)

Hva gjør Norge

Norge støtter tidlig barndomsprogrammer på ulike måter gjennom både UNICEF, Verdensbanken og frivillige organisasjoner.
Den norske støtten til UNICEF inkluderer organisasjonens betydelige arbeid innenfor dette feltet.

Norge gir støtte til Verdensbankens analysearbeid og læring mellom land innenfor feltet tidlig barndom gjennom Norwegian Post-Primary Education Fund. Også flere frivillige organisasjoner har tidlig barndom blant sine programområder, slik som Redd Barna og Plan.