Grunnskole

• Tusenårsmål 2 er å sikre allmenn grunnskoleutdanning for alle innen 2015.
• Tusenårsmål 3 handler om likestilling mellom kjønnene, med delmål å sikre full likestilling i grunnskolen innen 2005 og likestilling på alle utdanningsnivåer innen 2015.

Tross høy befolkningsvekst har stadig flere barn fått skolegang. En kan derfor med rette snakke om et "globalt kunnskapsløft" siden 1990-tallet. Likevel vil en ikke klare å nå FNs tusenårsmål knyttet til utdanning hvis ikke givere og det enkelte lands myndigheter trapper opp innsatsen.

Unesco anslår at det trengs nærmere 50 milliarder kroner mer årlig for å nå FNs tusenårsmål om utdanning.

Afrika sør for Sahara har har gjort store fremskritt, men har lengst vei å gå

I 2008 gikk ca 87prosent av alle barn i utviklingsland på barneskole, mot 80 prosent i 1999. Likevel er det fremdeles 67millioner barn som ikke får skolegang.

Kjønnsbalansen på barne-skolene er globalt endret fra 93 jenter per 100 gutter i 1999 til 97 jenter per 100 gutter i 2008.

Disse tallene skjuler store ulikheter mellom regioner og land. Mens Afrika Sør for Sahara har økt skoledeltakelsen fra 58% i 1999 til 76 % i 2008 er tallene 75% til 86% for Sørlige og vestlige Asia og 93% til 95 % for Latin-Amerika.  Disse tallene viser altså at siden 1999 har Afrika sør for Sahara hatt den største fremgangen på utdanning, men også at landene i denne regionen fortsatt har  lengst vei å gå i forhold til å oppnå grunnutdanning for alle. Halvparten av alle barn som ikke går på skolen bor i 15 land.  De fleste i Nigeria (8,6 millioner), Pakistan (7,3 millioner) og i India (5,6 millioner)

67 millioner uten skolegang

Totalt er det anslagsvis 67 millioner barn i verden som i dag ikke får skolegang. Mange av disse barna er det ekstra vanskelig å nå fram til fordi de for eksempel:

• lever i krigs- og kriserammede land (se utdanning i krig, konflikt og sårbare stater)
• har funksjonshemninger som krever tilpasset undervisning (se barn med funksjonshemninger)
• lever i noen av verdens aller fattigste land eller tilhører den fattigste delen av befolkningen.
• tilhører en minoritetsbefolkning som krever tilpasset undervisning i forhold til for eksempel undervisningsspråk (se utdanning og språk)
• er jenter - noe som i mange utviklingsland minsker mulighetene for utdanning (se utdanning og jenter)
• har et undervisningstilbud av utilfredsstillende kvalitet
• går på en skole med knapphet på lærere. Ifølge Unesco trengs det 1,9 millioner nye lærere frem til 2015 dersom en skal nå målet om utdanning for alle. 

Stort frafall

Når mange flere barn begynner på skolen og ressursene ikke økes tilsvarende opplever mange land at frafallet øker.  Og det er mange barn som slutter før de lærer å lese og skrive. I Afrika Sør for Sahara er det for eksempel ca 10 millioner barn som slutter uten å ha fullført barneskolen hvert år.

Mange ekskluderingsfaktorer samtidig

I mange tilfeller ser en at de barna som faller utenfor utdanningstilbudet er blitt utsatt for flere slike ekskluderingsfaktorer, såkalt "multiple exclusion". Barna er eksempelvis jenter, i ett av verdens fattigste land hvor skolegangen er av så lav kvalitet at foreldrene velger å ikke sende barna på skolen.

Kvalitetsgap

I tillegg til at alle barn må sikres skolegang, er det viktig at skoletilbudet har god kvalitet. I mange utviklingsland er dette en stor utfordring.

Manglende eller ukvalifiserte lærere, overfylte klasserom, mangel på undervisningsmateriell og læreplaner av dårlig kvalitet er daglige utfordringer for utdanningssektoren i mange land. 

Og mens den rike eliten i disse landene har råd til å skaffe seg utdanning av høy kvalitet på private skoler, opplever mange fattige skolebarn en skolehverdag med lavt læringsutbytte.

Ikke minst er språk i mange land et stort hinder for barns mulighet til å lære. Mange barn får ikke med seg undervisningen fordi det undervises på et språk som barna ikke behersker. Å gi undervisning på eget språk framfor for eksempel engelsk eller fransk er viktig for bedre læring og kvalitet i skolen. 

Ved å investere i utdanning av god kvalitet kan hvert enkelt barn gis mulighet til å lære og utvikle seg. Kvalitetsskoler er derfor ett av fundamentene for økonomisk utvikling og kampen mot fattigdom.

Forskning tyder også på at å sørge for skolegang av god kvalitet er ett av de mest effektive virkemidlene for å sikre demokrati og godt styresett i et land.

Myndigheter i Sør prioriterer utdanning

Nasjonale investeringer i utdanningssektoren i mange utviklingsland har økt mer enn den internasjonale bistanden. Årsaken til dette er en kombinasjon av økte nasjonale inntekter og at en større del av statsbudsjettene kanaliseres til utdanningsformål.

Norsk bistand til utdanning er lite i forhold til de store behovene som mange utviklingsland har. Støtten kan aldri bli mer enn et tillegg til utviklingslandenes egen innsats. Det er også mange motkrefter i form av kriger, konflikter og ulike former for undertrykkelse. Offentlig sektor er ofte svak og de politiske forholdene ustabile. Dette er rammebetingelser som stiller store krav til nasjonale myndigheter og bistandspartnerne. Resultater av dette bistandssamarbeidet oppnåes ved en koordinert og målrettet innsats fra alle partnere.

Norsk støtte

Norsk bistand er i stor grad blitt kanalisert gjennom felles multilaterale aktører som Verdensbanken, Unicef og Unesco og globale programmer som Utdanning for alle (EFA), Hurtigsporinitiativet (FTI) og FNs Initiativ for jenters utdanning (UNGEI).
Norge bidrar med finansiering av øremerkede innsatser og har aktiv dialog med de multilaterale organisasjonene, blant annet i de styrende organene.

I en rekke land gir Norge penger til myndighetene for utdanning generelt, og for jenter spesielt. Finansieringen følges opp med faglig rådgivning og dialog med myndighetene.

Norske ambassader samarbeider med de multilaterale organisasjonene, spesielt med Unicef når det gjelder jenters utdanning. Dette har bidratt til å styrke resultatene på landnivå.

Norske frivillige organisasjoner bidrar til å gi jenter bedre tilgang til skolegang, med egne midler og bidrag fra Utenriksdepartementet og Norad. Redd Barna har for eksempel nådd synlige resultater ved å kombinere direkte bistand til utsatte grupper med politikkarbeid i samarbeid med Unicef.