Høyere utdanning og forskning

For de fattigste landene er det at høyt utdannede forsvinner - hjerneflukt - en stor utfordring. De aller fattigste landene får bare 0,1 prosent av verdens totale forskningsinvesteringer.

Skal lavinntektsland få bukt med fattigdom og skjev fordeling, er det knapt noen vei utenom å satse på universitetssektoren. For ethvert land er det essensielt med høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner som har fokus på lokale forhold. Bare på denne måten kan det enkelte lavinntektsland selv finne egnede, langsiktige utveier fra fattigdommen.

Forskningsbasert kunnskap

Høyere utdanning og forskning kan gi konkrete, nyttige resultater med hensyn til langsiktig utvikling. Hvis en sammenligner lavinntektsland med mellom- og høyinntektsland, er det en klar sammenheng mellom nasjonalinntekt og deltakelse i høyere utdanning. (Verdensbanken 2000).

Vi behøver ikke å gå lenger enn til vår egen norske historie: Hjemlig naturvitenskapelig forskning ga i sin tid startskuddet til et norsk industrieventyr, og historieforskningen bidro til å skape en norsk identitet for positiv utvikling. Forskningsbasert kunnskap om lokale forhold har vist seg å være essensielt for å kunne bedre levekår og gi næringsgrunnlag for et bredere lag av befolkningen.

I front for demokratisk utvikling

Sterke, stolte universiteter har gang på gang vist seg å gå i bresjen for tanker om menneskerettigheter, likeverd og demokrati. Skinndemokratier og korrupte regimer er blitt veltet, ikke av militærkupp, men av frie meningsytringer og behørig press. Også likestilling er blitt styrket gjennom press fra universitetene. I Øst-Afrika har for eksempel kjønnsstudier ved universitetene ført til konkrete politiske vedtak om å bekjempe kjønnsbasert trakassering.

Relevant, lokalt og uavhengig

For at den høyere utdanningen og forskningen skal være til nytte for det enkelte utviklingsland, er det flere forutsetninger som bør være til stede:

• Undervisningen og forskningen må være relevant og imøtegå lokale behov. Dette fordi lavinntektsland  ikke automatisk har nytte av forskning som er produsert i et vestlig overflodssamfunn.
• Utdanningsinstitusjonene må være uavhengige av politiske føringer, de må være innovative og de må ha et rimelig bra lønnsnivå. Hvis ikke risikerer man å miste de beste hodene til andre land der problemstillingene er mer spennende, hvor konklusjonene ikke er forhåndsbestemte og hvor lønningene er høyere.
• Rekrutteringen til høyere utdanning og forskningsarenaen må være basert på rettferdig konkurranse.
• Talentfulle studenter med små økonomiske ressurser må gis mulighet til å ta en doktorgrad på lik linje med rike, og terskelen for å entre forskningsarenaen bør være lik for kvinner og menn og for folk av ulik etnisitet.
• Det bør være et mål at antall mennesker som velger høyere utdanning øker, og at de representerer et tilsvarende mangfold. Dersom universitetene fylles opp av mennesker med ulik sosial, kulturell, økonomisk og politisk bakgrunn, øker sjansen for at forskningen preges av god bredde som har relevans for flere enn dem som har makten i landet. 

Mottaker i førersetet

Satsing på utviklingssamarbeid innen høyere utdanning og forskning er å la mottakerlandene selv få definere hva som skal til for å skape utvikling. Satsing på forskningsbistand er å ta menneskene som lever i lavinntektsland på alvor.