FN konvensjoner og Internasjonale mål

At utdanning for alle er en menneskerett, innebærer at etnisitet, språk, kjønn, religion, politisk oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom eller annen status ikke skal være til hindre for utdanning. Ut fra et menneskerettighetsperspektiv er det hvert enkelt lands myndigheter som har ansvar for å realisere retten til utdanning.

Ut over denne etablerte retten til utdanning, har det internasjonale samfunnet satt seg målsetninger for å fokusere innsats slik at også de aller fattigste og sårbare kan oppnå sentrale sosiale rettigheter. Sentralt her er FNs tusenårsmål om grunnutdanning for alle barn innen 2015, og Dakar-deklarasjonen om Utdanning for alle.

En menneskerett å delta i utdanning – FN konvensjoner og erklæringer om utdanning

Menneskerettighetserklæringen:

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948, artikkel 26 (sett inn link), slår fast at:

1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Grunnleggende undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.
2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.  
3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 13 (sett inn link) slår fast at alle har rett til utdanning. Alle land som har underskrevet denne FN-konvensjonen blitt enige om at grunnskoleundervisningen skal være tvungen og kostnadsfritt tilgjengelig for alle.

FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende menneskerettighetskonvensjonene fremforhandlet i FN regi. Det er også den konvensjonen som er underskrevet av flest land og således et av de sterkeste internasjonale instrumentene der land som har ratifisert konvensjonen må rapportere hvert 5. år. En rekke artikler i konvensjonen er relevant i forhold til retten til utdanning og likebehandling av barn, men artikkel 28. og 29 dekker utdanning spesifikt (sett inn link).

Det finnes også en rekke andre konvensjoner som er relevante for retten til utdanning. Se linker oppe til høyre.

Konvensjonen om barns rettigheter:

Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor har de sine egne rettigheter uttrykt i barnekonvensjonen.  Den gir barna de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Rettighetene er politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle og gjelder alle under 18 år, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion, kultur. Konvensjonen bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt.

Artikkel 28 i konvensjonen tar for seg barns rett til utdanning.

I 2000 kom det to tillegg til Barnekonvensjonen; ett om barn i krig og ett om seksuell utnyttelse av barn.

Konvensjonen om økonomiske sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 14

Formålet med konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er at FNs medlemsland skal sørge for at innbyggerne har tilgang til  blant annet mat, vann, bolig, utdannelse og grunnleggende helsetjenester. Konvensjonen fastslår at myndighetene i et land plikter å gi alle gratis grunnskoleundervisning.

Kvinnekonvensjonen:

Kvinnekonvensjonen skal sikre at kvinner har de samme rettigheter som menn.
Artikkel 10 i kvinnekonvensjonen fastslår at kvinner og menn skal ha lik rett til utdanning.

Konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering:

I konvensjonen forplikter konvensjonspartene å forby og avskaffe enhver form for rasediskriminering og å sikre enhver, uten hensyn til rase, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, likhet for loven. Konvensjonen ramser opp en rekke rettigheter som særlig viktig, og retten til undervisning og opplæring i artikkel 5 punkt v er én av disse.

Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne:

Retten til utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne er nedfelt i artikkel 24 i konvensjonen. Her heter det at staten skal sørge for at også barn med nedsatt funksjonsevne blir inkludert i utdanningssystemet og sikres skolegang på lik linje med funksjonsfriske barn.

Internasjonale utdanningsmål

FNs tusenårsmål:
I 2000 vedtok verdens ledere åtte målsetninger, kalt FNs tusenårsmål.
To av tusenårsmålene relaterer seg til utdanning. Disse fastsetter at alle skal ha et grunnleggende utdanningstilbud innen 2015, og at alle barrierer som hindrer full likestilling mellom kjønnene i grunn- og videregående og høyere utdanning skal være borte innen samme år (sett inn link).

Utdanning for alle:
På Dakar-konferansen om Utdanning for alle i 2000 ble det vedtatt seks hovedmål for utdanning internasjonalt:

1. Å utvide og forbedre omsorg for og opplæring av småbarn, særlig de mest sårbare og marginaliserte.
2. Å sikre at alle barn, særlig jenter, barn med vanskelige livsvilkår og barn fra etniske minoriteter, får adgang til og fullfører gratis og obligatorisk grunnskole av god kvalitet innen år 2015.
3. Å sikre at læringsbehovene til alle unge og voksne blir tilfredsstilt gjennom rettferdig tilgang til egnet opplæring og tilegnelse av grunnleggende livsferdigheter.
4. Halvere analfabetismen blant voksne innen 2015, spesielt kvinner, samt sikre rettferdig tilgang til grunnleggende og videregående utdanning til alle voksne.
5. Fjerne kjønnsforskjellene i grunn- og videregående utdanning innen 2005, og oppnå likestilling i utdanning innen 2015. Det legges særlig vekt på at jenter får full og lik adgang til skole, og at de fullfører en grunnutdanning av god kvalitet.
6. Forbedre alle sider ved utdanningens kvalitet og sikre gode resultater for alle, slik at anerkjente og målbare resultater blir nådd - særlig når det gjelder lesing og skriving, regning og grunnleggende leveferdigheter.

Myndighetenes forpliktelser for utdanning

Ut fra et menneskerettighetsperspektiv er det hvert enkelt lands myndigheter som har ansvar for å realisere retten til utdanning.
De statlige forpliktelsene kan deles inn i tre kategorier:

1. Forpliktelsen til å respektere innbyggernes rett til utdanning. Myndighetene må for eksempel avstå fra å ta barn ut av skolen for å rekruttere dem til landets hær.
2. Forpliktelsen til å beskytte innbyggernes rett til utdanning. Myndighetene må for eksempel arbeide for at barn ikke blir tatt ut av skolen for å gifte seg eller for å arbeide.
3. Forpliktelsen til å innfri innbyggernes rett til utdanning. Det er et statlig ansvar å sørge for at det finnes et utdanningstilbud for alle. Dette er en forpliktelse som må nås gjennom en gradvis utvidelse av utdanningstilbudet og en styrking av kvaliteten. Myndighetene må for det første legge til rette for at utdanningsinstitusjoner kan bli etablert og utviklet, og for det andre må de sikre at alle får et tilbud om utdanning..