Staters plikt til å respektere, beskytte og innfri menneskerettighetene

Menneskerettighetene er universelle. De gjelder for alle mennesker, uansett hvem de er og hvor de bor. Den enkelte stat er forpliktet til å sikre dem. Stater som ikke er i stand til å imøtegå sine forpliktelser, skal be om internasjonal assistanse.

Innholdet i menneskerettighetskonvensjonene skal reflekteres i et lands lovverk og det må i tillegg legges politiske føringer for at rettighetene skal bli realisert. Staten er forpliktet til å respektere, beskytte og innfri innbyggernes rettigheter.

  1. Å respektere innebærer at staten selv ikke undergraver rettighetene.
  2. Å beskytte innebærer å beskytte mot en tredje part som kan være en trussel for krenkelse av rettighetene.
  3. Å innfri rettighetene innebærer at staten legger til rette for og har tiltak som kan sikre at de som ikke har sine rettigheter ivaretatt, får dem oppfylt.

Eksempel: Retten til mat

Vi kan bruke retten til mat som eksempel på de tre nivåene av statlige forpliktelser:

  1. Staten må for det første respektere retten til mat. Det betyr at staten ikke må fjerne muligheten til å brødfø seg for innbyggerne. For eksempel skal ikke staten annektere småbønders jordlapper uten å gi dem kompensasjon.
  2. For det andre har staten plikt til å beskytte retten til mat. Dersom innbyggerne står i fare for å miste muligheten for å brødfø seg, må staten gripe inn. For eksempel skal staten stoppe en godseier som annekterer småbønders jordlapper.
  3. For det tredje har staten plikt til å innfri retten til mat. Dette innebærer både å legge til rette for og assistere til slik at retten til mat kan sikres. Når det gjelder innfrielse må staten medvirke til at de som ikke har mulighet til å brødfø seg, kan sikres dette, for eksempel gjennom vedtak om jordreform. Når det gjelder assistansen har staten plikt til å hjelpe de innbyggerne som selv ikke kan skaffe seg nok mat, som gamle, sjuke og funksjonshemmede. Staten kan sørge for å hjelpe de som er uten inntekt, produktiv eiendom eller annet gjennom et statlig, sosialt trygdesystem eller gjennom andre ordninger.