Rettigheter gir funksjonshemmede et bedre liv
Funksjonshemmede i Malawi fikk ikke ta opp lån. Det klarte Happiness Nansekadula Kanyemba (40) å gjøre noe med.
Kort tid etter at Happiness Nansekadula Kanyemba (40) fra Malawi ble ryggmargskadet i en trafikkulykke meldte hun seg inn i en organisasjon for funksjonshemmede.
Her ble hun gjort kjent med sine rettigheter. Denne kunnskapen tok hun med seg til media, for å få dem til å skrive om at funksjonshemmede ikke fikk tilgang til lån og mikrofinans. Til slutt fikk Happiness lån, som hun brukte til å starte egen business. Pengene hun har tjent på å sy skoleuniformer og leie ut telefoner, har hun brukt til å bygge seg hus.
Fikk nytt liv
Organisasjonen Happiness er medlem av, er en del av Atlas-alliansens og Norsk Handikapforbunds lokalbaserte rehabiliteringsprogram. Lokalbasert rehabilitering – Community-based rehabilitation (CBR) – er en metode utarbeidet av Verdens helseorganisasjon (WHO). Metoden skal sikre at funksjonshemmede får innfridd sine rettigheter, og blir inkludert i sitt eget lokalmiljø.
Metoden har snudd opp ned på livet til Moramang fra Lesotho. Fordi han har en utviklingshemming forsøkte familien å gjemme ham for lokalsamfunnet. I mange samfunn er det å få et utviklingshemmet barn forbundet med skam. Derfor har Moramang aldri gått på skole, fått venner eller lært å kommunisere. De 31 første årene i livet sitt levde han innen for de fire veggene til familiens enkle hus i Khomokhoana i Lesotho.
Endelig akseptert
Alt dette endret seg da Mapali Nyaphisi, en lokal frivillig i CBR-programmet, fikk høre om Moramang. Hun begynte straks å snakke med familien og lokalsamfunnet for å øke bevisstheten rundt intellektuelle funksjonsnedsettelser og å avsanne de mytene og overtroen som hersket i landsbyen.
Vendepunktet for Moramang kom da det ble arrangert et hiv-seminar i bygda, og han fikk lov til å være med. Det var aller første gang han var ute blant folk og han ble et positivt ”uromoment” under arrangementet.
Noen måneder senere er Moramang blid og fornøyd. Å ha vært innestengt i 31 år vil, sammen med manglende skolegang, naturligvis alltid prege hans utvikling. Men han er akseptert av lokalsamfunnet nå, han har fått venner og får lov av familien til å gå rundt i landsbyen på egenhånd. CBR-arbeideren Mapali føler stor tilfredsstillelse over å ha hjulpet Moramang og flere andre som blir ekskludert og mishandlet på grunn av funksjonsnedsettelser.
FN-konvensjonen for funksjonshemmede
I mai 2012 har 112 land til nå ratifisert FN-konvensjonen for funksjonshemmede, også kalt CRPD, som kom i 2007. Norge holder på med ratifiseringsprosessen. Konvensjonen slår fast rettighetene, men det er selve implementeringen av konvensjonen som vil gjøre en forskjell for funksjonshemmedes liv. Og det er her CBR-metoden kommer inn.
Myndighetene i de enkelte land Norge samarbeider med står ansvarlige overfor sin befolkning. Tross at lovverk som sikrer alle i et land like rettigheter, er på plass, er det altfor sjelden at dette reflekteres i virkeligheten. Diskrimineringen av funksjonshemmede er ofte systematisk og omfattende. Mennesker med funksjonsnedsettelser faller ofte utenfor både offentlige og private systemer, tiltak og tilbud.
Like muligheter
Lokalbasert rehabilitering (CBR) handler om å sørge for at funksjonshemmede får like muligheter som andre, og innebærer alt fra tilgang til hjelpemidler, helsetjenester, kvalitetsutdanning og opplæring på lik linje med andre, at man får mulighet for involvering i inntektsskapende aktiviteter og politisk arbeid, blir inkludert i idrett og kulturbegivenheter, og får bygget kompetanse som øker selvtillit og selvstendighet. CBR dreier seg, med andre ord, om alt du trenger for å fungere så bra som mulig der du bor.
I 2010 fikk metoden et løft da et sett med internasjonale retningslinjer – CBR Guidelines – ble lansert. De fem prioriterte hovedområdene i de nye retningslinjene er helse, utdanning, arbeid, sosial deltakelse og bevisstgjøring om egne påvirkningsmuligheter.
De nye retningslinjene for lokalbasert rehabilitering er et viktig bidrag i arbeidet med å øke livskvaliteten til mennesker med funksjonsnedsettelser, og er et av de viktigste verktøyene i arbeidet med å implementere FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter verden over.
Retningslinjene representerer også et vesentlig skifte fra en medisinsk tilnærming til en mer rettighetsbasert og helhetlig tilnærming hvor brukeren står i fokus, og hvor både offentlige og private aktører inngår.
Om Atlas-alliansen
Atlas-alliansen er Norads hovedsamarbeidspartner for bistand til funksjonshemmede. Atlas-alliansen jobber rettighetsbasert og vektlegger brukermedvirkning. Lokalbasert rehabilitering (CBR) er et viktig satsningsområde for Atlas-alliansen. Norges Handikapforbund, sammen med Norges Blindeforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, LHL og Norsk Forbund for Utviklingshemmede er grunnorganisasjonene bak Atlas-alliansen.
Lengre prosess
Mange har vært involvert i prosessen med å utarbeide de nye retningslinjene. I tillegg til store organisasjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO), ILO og UNESCO, har nesten 300 mindre organisasjoner, i hovedsak fra utviklingsland, bidratt i arbeidet som strakk seg over en femårsperiode.
Atlas-alliansen ved Norges Handikapforbund, har også vært sentrale i arbeidet, og bidratt med sin mangeårige erfaring fra lokalbasert rehabilitering i Afrika og Midtøsten. De har god erfaring med metoden og vektlegger en totrinns tilnærming til lokalbasert utvikling: Samtidig som man samarbeider med myndigheter og ansvarliggjør disse, så jobber man med styrking av funksjonshemmedes organisasjoner for å sikre at brukeren selv er med å påvirke.