Kjønn, klima og energi

De siste årene har klima- og økonomiske kriser ført til økte mat- og råvarepriser. Dette har spesielt rammet fattige kvinner og barn.

Å satse på klimarobust jordbruk for kvinner er en måte å koble klimatilpasning, økt matvaresikkerhet og økonomisk styrking av kvinner. Landbrukssektoren i utviklingsland har lav yteevne, delvis på grunn av at kvinner nektes ressurser og muligheter som de behøver for å bli mer produktive.

Mer støtte til kvinnelige bønder gir både økonomiske og sosiale gevinster, bedre helse, ernæring, utdanning for barn. Endring i klima tvinger bønder til å tilpasse seg nye dyrkingsmetoder. Klimarobuste dyrkingsmetoder må læres bort til kvinnelige småbønder. Kvinners eier- og bruksrettigheter til jord, hvordan de organiserer seg og hva slags støtte de får fra jordbruksveiledere står sentralt i arbeidet med kvinner og jordbruk.

Skogsatsingen

Skogene er hjem for mer enn 300 millioner mennesker globalt og bidrar til livsgrunnlaget  for mange av de 1,3 milliardene som lever i ekstrem fattigdom. Fattige kvinner og menn deltar vanligvis ikke når avgjørelser om hvordan skogen skal forvaltes, tas. 

REDD (Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation) skal levere mer enn utslippsreduksjoner. Dersom planlegging og gjennomføring av prosjekter skal lykkes med å skape en bærekraftig utvikling og redusere avskogning, må fattige kvinner og menn som bruker skogen delta i REDD-prosessen.

Norge forsøker å støtte koblingen mellom kvinners rettigheter, likestilling og REDD-arbeidet. Norge har besluttet å bruke tre milliarder kroner per år til REDD. Det er avgjørende at fattige kvinner også drar nytte av disse økonomiske ressursene. 

Kvinner og energi

Ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP) er det rundt to milliarder mennesker som ikke har tilgang på elektrisitet. I de fleste av Norges samarbeidsland har vanligvis færre enn 20 prosent av befolkningen tilgang på elektrisitet.

De uten tilgang til elektrisitet må basere seg på tradisjonelle energikilder, som ved, trekull, kumøkk og avfall fra jordbruk til koking av mat og oppvarming. I landene sør for Sahara er situasjonen spesielt vanskelig – her bruker kvinner og jenter 1-2 timer per dag for å finne brensel. 

I områder hvor avskogingen har kommet lengst øker antall timer som må brukes hver dag. Dette begrenser kvinner og jenters tid til andre aktiviteter som utdanning og inntektsgivende arbeid. Klimaendringer og avskoging vil bare øke presset på kvinner og akselerere energifattigdommen i mange av våre samarbeidsland. Norge arbeider med å videreutvikle kjønnsperspektivet i energi - sektoren og arbeide for økt satsing innen ”energi for de fattigste”.