Kvinners rettigheter og likestilling

Økonomiske muligheter for kvinner har derimot endret seg lite. Selv om kvinner arbeider mer, skjer det vanligvis i mindre gunstige deler av økonomien. Kvinner har fortsatt store problemer med å få tilgang til kreditt, drive entreprenørskap, motta arv, få eierrettigheter til jord, tilgang til innsatsfaktorer i jordbruk med mer.  

Norges innsats i utviklingssamarbeidet har som mål å bekjempe fattigdom. Det er anslått et at 1.3 milliarder mennesker lever i absolutt fattigdom, og at 70 prosent er kvinner. De globale krisene både innen økonomi og klima vil ytterligere forverre situasjonen for de mest sårbare i årene som kommer.

Kvinners rettigheter, deres kontroll over egne liv, mulighet til delta og ha innflytelse står sentralt for å få til omfordeling av makt og ressurser mellom kjønn.  

Likestilling er ikke bare et gode i seg selv, men det har også stor betydning for utviklingen i et land. Studier viser at ved å satse på kvinner og jenter i utviklingssamarbeidet vil det gagne hele samfunnet sosialt og økonomisk. 

Likestillingsarbeid i utviklingssamarbeidet

I januar 2008 lanserte Statsråd Erik Solheim stortingsmeldingen På like vilkår - kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken (Stortingsmelding nr. 11 (2007-2008)). Meldingen krever at kvinners rettigheter og likestilling skal prioriteres og komme på dagsorden i politiske samtaler med samarbeidsland og i samarbeidet med andre givere.

De politiske føringene er fulgt opp med en norsk Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet. Denne handlingsplanen bygger på Beijing Plan of Action fra FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995 . Den norske handlingsplanen som ble utarbeidet i 2007, gjelder frem til 2013.

Handlingsplanen har fire tematiske innsatsområder:

1. Kvinners politiske deltakelse og rettigheter
   Kvinner er underrepresentert i styrende organer og beslutningsprosesser på alle nivå. Regler og kulturelle barrierer hindrer ofte kvinners deltakelse. Kvinner blir ofte møtt med mistro når det gjelder deres evne og kunnskap til å delta i beslutningsprosesser.
2. Kvinners økonomiske deltakelse og rettigheter
   Kvinner utgjør flertallet av de fattigste. Kvinner har større arbeidsbyrde enn menn, fordi de ofte skaffer tilveie mat, enten ved å dyrke den selv eller tjene penger til innkjøp. Kvinner har hovedansvaret for ubetalt husholds- og omsorgsarbeid. I mange samfunn er kvinnene de viktigste matprodusentene. Samtidig har de ofte svake formelle rettigheter og manglende eiendomsrett til hus, hjem og næring.
3. Kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter
   Kvinner mangler kontroll over egen seksualitet og fertilitet, noe som har sammenheng med mangelfull respekt for kvinners og jenters rettigheter. Unge kvinner er mer sårbare for hivsmitte enn unge menn, og de er til dels sterkt overrepresentert blant hivpositive. Mangelfull omsorg ved graviditet og fødsel samt fravær av legale og trygge abortmuligheter, utgjør en betydelig helsebelastning og øker graviditetsrelatert dødelighet. Les mer om seksuelle og reproduktive rettigheter.
4. Bekjempelse av vold mot kvinner
   Kjønnsbasert vold og tvang, herunder skadelige tradisjonelle praksiser som kvinnelig kjønnslemlestelse handler i stor grad om kontroll av kvinner og manglende respekt for, og innfrielse av, kvinners menneskerettigheter. Kjønnsbasert vold henger sammen med rigide kjønnsrollemønstre.

I tillegg til de tematiske innsatsområdene skal kjønnsperspektivet tas hensyn til i alt utviklingssamarbeid. Norge har en handlingsplan for gjennomføring av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

I senere år har klima og energi fått høy politisk prioritet. Det arbeides nå med å styrke koblingen mellom kjønn og klima, og kjønn og energi. Koblingen mellom kjønn og klima vil skje gjennom satsingen på skogsektoren og gjennom økt støtte til klimatilpasning, spesielt klimarobust landbruk for kvinner.