Hva gjør Norge og Norad?
Bondevik I-regjeringen la fram en handlingsplan i 1999, og det meste i planen antas å være på linje med regjeringens nåværende politikk.
På den annen side synes det klart at flere punkter i handlingsplanen i praksis ikke har blitt prioritert, samtidig som området har fått sterkere aktualitet, jamfør nevnte rapporter og resolusjoner.
Situasjonen i konfliktfylte områder som Afghanistan, Sudan og Det palestinske området er i liten grad klarlagt hva angår funksjonshemmede, men det er grunn til å anta at denne gruppen utgjør betydelige deler av befolkningen.
Partnerorganisasjoner
Det største finansielle, direkte bidraget er Norads støtte til Atlas-alliansen. Over de siste tre år har støtten til Atlas-alliansen ligget stabilt og er i 2011 på ca 90 millioner norske kroner. Atlas-alliansen
er en paraplyorganisasjon for bistandsvirksomheten til funksjonshemmedes organisasjoner.
I tillegg bidrar Norge, sammen med Finland og Italia, til et fond i Verdensbanken med formål å finansiere et globalt nettverk
(Global Partnership for Disability and Development, GPDD) av funksjonshemmedes organisasjoner, med vekt på deltakelse fra sør.
Nettverket har etter lengre tids formelle diskusjoner kommet i gang. I dag har GPDD tilbudt seg å organisere en helpdesk, hvor organisasjoner uten erfaring på dette spørsmålet kan få hjelp og erfaringer med inkludering av funksjonshemmedes rettigheter i sitt arbeid. Det er stort behov for intern skolering hos bistandsorganisasjonene, og det arbeides med å øke kunnskapene internt, utover referanser til generelle menneskerettighetsforpliktelser.
Bevisstgjøring internasjonalt
Norads søsterorganisasjoner SIDA, DFID (UK), GIZ (Tyskland, tidligere GTZ) , USAID (USA) og Ausaid (Australia) har kommet langt i bevisstgjøringen omkring funksjonshemmede. Det legges vekt på at funksjonshemmedes rettigheter er en del av en større menneskerettsutfordring, som er tett knyttet til likestilling og barns rettigheter.
Hovedinnfallsvinkelen er å fremme en generell ikke-diskrimineringspolitikk.

