Funksjonshemmedes rettigheter

Inkludering av funksjonshemmede i samfunnsutviklingen er ikke bare et ideologisk og etisk spørsmål, men også en praktisk, utviklingspolitisk utfordring.

Konvensjonen om rettigheter til personer med funksjonshemning er ratifisert av over 100 land. Norge har signert konvensjonen, men ennå ikke ratifisert den (pr. 1.11.11). Konvensjonen regnes som en av ni kjernekonvensjoner for internasjonale menneskerettigheter.

FNs generalforsamling behandlet situasjonen for funksjonshemmede i 2011, og vedtok en resolusjon som oppfordret medlemsstatene til å følge det tosporede system, det vil så både å

  1. støtte målrettede tiltak og
  2. inkludere funksjonshemmede som tverrgående hensyn i alt utviklingssamarbeid. 

World Report on Disability

Verdensbankens rapport World Report on Disability fra juni 2011 anslår at ca 980 millioner er funksjonshemmede, og mange funksjonshemmede opplever dobbel- og trippeldiskriminering. Mange holdes skjult av sine familier.

Rapporten påviser at et funksjonshemmet familiemedlem kan bringe hele familien over i fattigdom, slik at den utviklingspolitiske utfordringen er større enn selve antallet funksjonshemmede skulle tilsi. I tillegg kommer samfunnets kostnader ved ikke å utnytte den ressurs funksjonshemmede utgjør.

Positive ringvirkninger

I mange samarbeidsland preger antall funksjonshemmede befolkningsmønstrene. Sikring av funksjonshemmedes rettigheter har direkte betydning for de som lever med funksjonshemminger, men har også positive ringvirkninger for de som lever sammen med funksjonshemmede. Inkludering av funksjonshemmedes rettigheter er imidlertid ikke bare et økonomisk spørsmål om fysisk infrastruktur, men også et spørsmål om styresett, deltagelse, ikke-diskriminering og ansvarlighet.

Tradisjonelt har ikke funksjonshemmede vært en del av bærekraftvurderingene i bistandssammenheng. Etter hvert som verdenssamfunnets forståelse endres fra den medisinske modell til en sosial og menneskerettslig modell er dette i ferd med å endres.