Dette gjør Norge og Norad
I Norge er barnekonvensjonen innlemmet i en egen menneskerettighetslov i norsk lovgivning for ytterligere å styrke barns posisjon i norsk rett.
Norsk støtte til UNICEF i 2010
I 2010 gav Norge over 1,3 milliarder norske kroner til FNs barnefond (UNICEF). En tredjedel av pengene gikk til kjernestøtte til fondet, mens nær 870 millioner ble brukt på multi-bilateral bistand, som er øremerkede midler.
Av de 870 millionene, gikk over 555 millioner til grunnutdanning, mens over 100 millioner gikk til vann og sanitære forhold.
Øremerkede, norske midler gjennom UNICEF gikk også til bl.a. myndigheter og sivilt samfunn (68 mill), nødhjelpsarbeid (56 mill), befolkningsprogrammer og reproduktiv helse (46 mill) og basishelse (20,5 mill).
Men norske myndigheter har ikke bare ansvar for å beskytte norske barn. Norge har nemlig også ansvar for å beskytte rettighetene til barn i andre land mot brudd begått av norske aktører i disse landene.
Mål og strategier i utviklingsarbeidet
Norges utviklingsstrategi for barn og ungdom i sør – Tre milliarder grunner (mars 2005) – tar utgangspunkt i barnekonvensjonen og knytter de ulike rettighetsområdene direkte opp mot FNs åtte tusenårsmål.
Den norske regjeringen er særlig opptatt av å beskytte og fremme rettigheter for sårbare grupper, herunder urfolk, funksjonshemmede, ofre for handel med barn og seksualisert vold, barnearbeid og barn i konflikt. I tillegg legges det vekt på den viktige sammenhengen mellom fattigdomsbekjempelse og sikring av barns grunnleggende rettigheter (tusenårsmål nr. 1).
Viktige prinsipper i konvensjonen som også trekkes fram av norske myndigheter, er prinsippene om;
- ikke-diskriminering (artikkel 2),
- barnets beste (går som en rød tråd gjennom alle artiklene i konvensjonen) (artikkel 3),
- retten til å delta og bli hørt (artikkel 12) og
- retten til liv, overlevelse og utvikling (artikkel 4 og 6).Hva gjør Norge og Norad.
Den norske innsatsen innen barns rettigheter i utviklingssamarbeidet ble evaluert, sammen med svensk innsats på samme området i 2010. Evalueringen ble publisert av Sida, den svenske styrelsen for utviklingssamarbeid i mai 2011. I evalueringen ble barnekonvensjonens hovedprinsipper lagt til grunn i vurderingen av dette arbeidet.
Evalueringen viste bl.a.:
- Prinsippet om ikke-diskriminering er særlig rettet mot beskyttelse av spesielt utsatte grupper som for eksempel vanskeligstilte
maya-barn i Guatemala, masaai-jenter og døve barn i Kenya, barn utsatt for menneskehandel i Mosambik og jenter utsatt for
kjønnslemlestelse i Sudan.
- Prinsippet om retten til liv, overlevelse og utvikling blir ivaretatt gjennom tiltak som fremmer barns fysiske, mentale, åndelige,
psykologiske og sosiale utvikling på en helhetlig måte. Store deler av bistanden tilnærmer seg utvikling på en slik bredspektret
måte, særlig innen helse og utdanning.
- Prinsippet om retten til å uttrykke seg og bli hørt er fortsatt et forbedringsområde. På dette området fant evalueringen i
de utvalgte landene ingen tegn til barns innflytelse på beslutningsnivå.
- Prinsippet om barnets beste griper inn i alle beslutninger og handlinger som gjelder barn, både i private sammenhenger og i offentlige organer.
Strategisk tilnærming
Hvordan kan vi best ivareta barns rettigheter i utviklingssamarbeidet, gjennom målrettede tiltak eller ved å integrere hensynet til barns rettigheter i all bistand?
Norsk bistand til støtte for barns rettigheter er hovedsaklig tiltaksbasert med barn som målgruppe. Til sammenligning har Sverige valgt en integrert tilnærming hvor hensynet til barns velferd skal integreres i all bistand.
Evalueringen viser at målrettede innsatser gir relativt raske resultater, mens den viktigste svakheten er begrenset dekning, kortvarig effekt og svak bærekraft. Ved en integrert tilnærming tar det lenger tid å oppnå resultater, det er mer ressurskrevende, men gir bedre utsikter for bærekraftige resultater. Sannsynligvis vil en kombinasjon av begge metoder være nødvendig for å oppnå varige endringer.
Evalueringen anbefaler at dialogen med landenes myndigheter knyttes nærmere til barnekonvensjonen og Barnekomiteens kommentarer,
og at det legges bedre til rette for barns deltakelse i bistanden og evalueringer på området. Utenriksdepartementet har ansvaret
for å følge opp anbefalingene fra evalueringen og vurdere strategiske grep fremover.
Norad legger i sitt rådgivningsarbeid vekt på bruk av Barnekonvensjonen, Barnekomiteens anbefalinger og konvensjonssystemenes øvrige mekanismer i oppfølgingen av barns rettigheter, herunder også Menneskerettighetsrådets periodiske
gjennomganger på landnivå (Universal Periodic Review), kjent som UPR-gjennomganger.

