Tusenårsmålene og hovedpriorteringer for vannrelatert bistand

Målene ble vedtatt på FNs tusenårsmøte høsten 2000 og i Johannesburg i 2002:

• Halvering av antall mennesker uten tilgang på trygt vann og sanitær innen 2015.
• Innen 2005 stoppe ikke-bærekraftig bruk og utnyttelse av vannressursene, og utarbeide nasjonale vannressursplaner (integrated water resources management and water efficiency plans - IWRM-planer).

Fra norsk side er videre målene å:

• Bidra til at vann- og sanitærmålet nås i prioriterte land, med spesielt fokus på sanitærområdet.
• Arbeide for at alle skal sikres retten til vann og for forståelsen av vannressurser som et fellesgode (Norge som politisk aktør).

Norge har ikke satt spesifikke mål for hvor mange personer som skal få tilgang til vann og sanitær, som bl.a. Nederland har gjort (15 millioner innen 2015). Begrunnelsen for å ikke tallfeste målsettingen er at mye av den norske innsatsen retter seg mot institusjonsutvikling, styresett og kompetanseheving som indirekte bidrar til gode tjenesteleveranser.

En velfungerende styring av vannressurser, vannforsyning og sanitær er en viktig forutsetning for bærekraftighet. Opptelling vil også medføre en omfattende byråkratisk utfordring siden mye av midlene kanaliseres gjennom multilaterale kanaler og samordnes med andre lands bidrag.

Norske mål konkretiseres videre i Handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid som slår fast at arbeidet med biologisk mangfold og naturressurser sammen med arbeidet med vann og sanitær vil være områdene der mesteparten av de norske bistandsmidlene settes inn.

I handlingsplanen er følgende aktiviteter/områder prioritert:

•     Utarbeidelse og gjennomføring av integrerte vannressursplaner.
•     Effektiv bruk av vann i for eksempel kraftproduksjon og landbruket.
•     Økt fokus på sanitær og hygiene, samt reduksjon av forurensning av vannressurser.
•     Bedre integrering av vann og sanitære forhold i andre sektorer, for eksempel helse og utdanning.
•     Oppnåelse av vann- og sanitærmålet nås i prioriterte land, med spesielt fokus på sanitærområdet.
•     Lokalbasert forvaltning av nedbørfelt.
•     Bidrag til kunnskap om hvordan vannressurser påvirkes av klimaendringer.
•     Arbeid for at alle skal sikres retten til vann og for forståelsen av vannressurser som fellesgode.

Dette skal oppnås ved faglig rådgivning, næringslivssamarbeid, institusjonssamarbeid, støtteordning etc. I tillegg skal det tas tverrgående hensyn som korrupsjonsbekjempelse, godt styresett, likestilling og helse.

Korrupsjon stort problem

Korrupsjonsorganet Transparency International skriver i sin Global Corruption Report 2008 at korrupsjon hos de som forvalter vannforsyningene må ta skylden for mye av verdens vannkrise. Når vann ikke fordeles på en hensiktsmessig og rettferdig måte betyr dette dårligere helse, mindre vann til landbruket og dårligere avlinger - økt matkrise og flere miljøproblemer. 

Norge har gjennom sin bistand satt fokus på vann som et fellesgode samt bidratt til institusjonell rådgivning og kapasitetsoppbygging påvirket til en bærekraftig utvikling av vannforvaltning.