Multilateral støtte til landbruk

FAO har som sitt primære mandat å oppnå matsikkerhet for alle. FAO arbeider for å bedre ernæring, og for å bidra til bedre levekår for folk på landsbygda og ved kysten.

FAO er en av de største særorganisasjonene i FN-systemet, og er den viktigste organisasjonen for utarbeidelse av internasjonale retningslinjer for primærnæringene.

Norske prioriteringer innenfor FAO

1. FAO har en viktig rolle å spille i klimaspørsmål, både relatert til skog og jordbruk. Det er beregnet at jordbrukssektoren bidrar med om lag 14 prosent av de totale globale klimagassutslippene, mens utslipp fra avskoging bidrar med opp mot 17 prosent.
   
   Tiltak innenfor skog- og jordbrukssektoren er relevante både ut fra effekt på klimagassreduksjoner og tilpasning til klimaendringer, inkludert matsikkerhet, og det er viktig å se disse elementene i sammenheng og søke synergier.
   
   
2. FAO er den viktigste skogfaglige institusjon i FN-systemet. FAO har i en årrekke drevet kompetansebygging og bidratt til oversikter og kunnskap om verdens skogressurser og støtte til arbeidet med en mer bærekraftig forvaltning av verdens skoger. Dette arbeidet inngår som en nødvendig basis også for arbeidet med skog og klima.
   
   Norge legger vekt på FAOs betydning for å skape en helhetlig forståelse av bærekraftig forvaltning av jord- og skogressurser, og at slik forvaltning er grunnleggende også i arbeidet med klimautfordringene. 
   
   Sammen med UNDP og UNEP har FAO etablert et felles FN-program for bekjempelse av avskogning (UN REDD Programme), som er en viktig kanal for norske midler under klima- og skoginitiativet.
   
   
3. FAO har ansvar for det globale arbeidet for å sikre det genetiske mangfoldet innen landbruk og matproduksjon. Fra norsk side er man sterkt engasjert i dette og deltar aktivt i fora under den Internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk.
   
   Videre deltar Norge aktivt i FAOs kommisjon for genetiske ressurser, derunder gjennomføring av den flerårige handlingsplanen som omfatter genetiske ressurser til skog og fisk, i tillegg til planter- og husdyrgenetiske ressurser.
   
   
4. Handel med landbruksvarer over landegrenser utgjør en økt trussel for bl.a. miljø og helse. FAO, i samarbeid med partnere, arbeider for å bedre mattrygghet og motvirke miljøødeleggelse gjennom internasjonale ordninger som har sitt sekretariat i FAO. Dette gjelder bl.a. retningslinjer for matvarestandarder (Codex Alimentarius) og systemer for å forebygge spredning av sykdommer og skadedyr som rammer avlinger og husdyr på tvers av nasjonale grenser.
   
   FAO har videre en sentral rolle i arbeidet mot fugleinfluensa, noe som har bidratt til at antall utbrudd har latt seg kontrollere.
   
   
5. FAO spiller en sentral rolle i utviklingen av globale retningslinjer innen fiskeri og havbruk, og for faglig og forvaltningsmessig kompetansebygging. Det ble i 2009 oppnådd enighet om en bindende havnestatskontrollavtale. Når den trer i kraft, vil den være et viktig skritt på veien i bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske.
   
   Globale retningslinjer for dyphavsfiske på det åpne hav ble vedtatt i 2008, og et program for implementering ble presentert på møtet i FAOs fiskerikomite i 2009.

IFAD har de fattigste befolkningsgruppene på landsbygda som sin målgruppe og arbeider for å øke deres inntekter og matsikkerhet.

IFAD lånefinansierer innovative prosjekter på konsesjonelle vilkår, ofte sammen med andre bilaterale og multilaterale givere. IFAD gir lån til både mellominntekts- og lavinntektsland. Alle land som er medlem av FN, kan bli medlem av IFAD.

Viktige prioriteringer

IFADs spesielle rolle er å bidra til fattigdomsreduksjon og jordbruksutvikling. IFAD fokuserer på den fattigste delen av befolkningen på landsbygda med særlig vekt på kvinner. Det strategiske rammeverket for organisasjonen for perioden 2007-2010 er basert på følgende hovedprioriteringer:

• Naturressurser, særlig land og vann, og mer effektiv teknologi.
• Variert tilbud av finansielle tjenester, og åpne og rettferdige markeder for innsatsfaktorer og landbruksprodukter.
• Alternative inntektsmuligheter og bedriftsutvikling.
• Deltakelse i lokal og nasjonal politikkutforming.

Norge har vært en pådriver med hensyn til reformarbeidet i IFAD. Særlig har det vært nødvendig å forbedre personalpolitikken. Norge har lagt vekt på arbeidet med å utvikle gode resultatindikatorer i forhold til likestillingsperspektivet og urbefolkningsdeltakelse. Norge støtter kvinners deltagelse i alle sentrale beslutningsfora.

En viktig norsk prioritering er å forankre IFADs prosjekter i den nasjonale politikkutformringen. Norge legger vekt på IFADs rolle som kunnskapsformidler, og som innovatør og pådriver når det gjelder å implementere forbedrede dyrkingsmetoder.

Verdens matvareprogram er FNs organisasjon for matvarebistand. Den overordnede målsettingen for WFP er å bekjempe sult og fremme matvaresikkerhet gjennom distribusjon av mat.

WFPs strategiske plan:

• Redde liv og beskytte menneskers livsgrunnlag i akutte kriser.
• Forebygge akutt sult og investere i forebygging av katastrofer.
• Gjenoppbygge levekår i postkonflikt-situasjoner og etter kriser, samt i overgangfaser.
• Redusere kronisk sult og underernæring.
• Styrke lands kapasitet for redusere sult, bl.a. gjennom overleveringsstrategier og lokale innkjøp.

Norsk støtte rettes primært inn mot de målene som er knyttet til nødhjelp og overgangsbistand.

Norge i WFPs styre vært opptatt av å rendyrke WFPs høye effektivitet i nødhjelpsoperasjoner. Norsk støtte er nå i ferd med å vris vekk fra det langsiktige utviklingsarbeidet, der matvarehjelp ikke har noen like klar merverdi. Fra og med januar 2008 har norske midler ikke vært benyttet til utviklingstiltak. Fokuset har i stedet vært på overgangsbistand og nødhjelp.

Oppfordrer til lokale innkjøp

Norge har lenge oppfordret WFP til å foreta innkjøp av matvarer lokalt i utviklingsland når mulig, for å minimere eventuelle negative effekter på lokale markeder ved innførsel av matvarer. En stadig større del av WFPs matinnkjøp gjøres lokalt og regionalt i utviklingsland.

Norge legger vekt på at matvarehjelpen skal være fleksibel, og fases ut når det ikke lenger er behov for den. Man har også tatt til orde for bedre ivaretakelse av kjønnsperspektivet. Norske midler skal ikke brukes til genmodifisert mat.

Organisasjonen for internasjonal landbruksforskning har gått fra å være en uformell strategisk allianse av 64 medlemsland, internasjonale og nasjonale organisasjoner og private stiftelser som støtter 15 internasjonale landbruksforskningssentre, til å bli en internasjonal organisasjon som skal finansieres av et trust fond i Verdensbanken.

Denne endringen ble vedtatt på CGIARs årsmøte i desember 2009 som en del av en omfattende reform av CGIAR.

Fokus på mat og klima

CGIAR skal oppnå bedre resultater av sin forskning i forhold til sult og fattigdomsreduksjon samtidig som hensynet til klima og miljø ivaretas. CGIARs fokus på mat og klima gjør at CGIAR er av høy politisk relevans i forhold til matpriskrise, sult, matproduksjon og -fordeling, KoS(klima- og skoginitiativet)/REDD, klimatilpasning, og arbeidet for å bevare biomangfold.

CGIAR skal fortsatt bidra til å redusere sult og fattigdom, samtidig som miljøhensyn ivaretas. Matkrisen har vist behovet for å satse på matsikkerhet og landbruksutvikling, og i denne sammenheng spiller forskning en viktig rolle.

Disse områdene forskes på innenfor CGIAR:

• Matvekster, f.eks. mais, ris, hvete, sorghum, hirse, poteter, cassava, bababer, bønner, erter m.fl
• Husdyr og fisk
• Vannforvaltning
• Skogforvaltning
• Biomangfold og tilpasning til klimaendring
• Integrerte dyrkingssystemer
• Rettigheter og eiendomsforhold til jord og andre naturressurser
• Landbruks- og matpolitikk
• Ernæring
• Kvinners rolle i landbruk og forvaltning av ressurser
• Inntekt, innovasjon og sosial endring