Landbruk og retten til mat

De frivillige retningslinjene som ble vedtatt i FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) i 2004, vil være et viktig redskap for landbruksutvikling og matsikkerhet.

Landbruket skal gi et levebrød til bønder i rurale områder, samtidig som fattige forbrukere i byene skal ha råd til å kjøpe maten. Omkring 1 milliard mennesker lever i dag uten matsikkerhet.

Verdens matsikkerhet og utfordringer rundt klimaendringer og bioenergi var tema på den store internasjonale konferansen arrangert av FAO, Verdens matvareprogram (WFP) og IFAD i Roma, juni 2008.

Retten til mat

Tilgang til nok og trygg mat er en menneskerettighet, ifølge den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (art. 11). FAOs komité for matvaresikkerhet vedtok i 2004 retningslinjer for matvaresikkerhet. En egen enhet i FAO - Right to food - har ansvar for å bidra til at disse retningslinjene blir brukt og forstått.

Vekst i primærnæringene er viktig for å oppnå målet om matvaresikkerhet for alle. I flere av Norges samarbeidsland er tilgangen til nok og trygg mat en kritisk faktor for store befolkningsgrupper. For å sikre at alle får tilgang til den maten de trenger, er det derfor viktig å satse på bærekraftig produksjonsvekst i landbruket, kombinert med økonomiske og sosiale reformer.

Tiltak for økt matproduksjon, sikring av rettigheter knyttet til jordbruksland og tilgang til utmarksressurser er derfor viktige elementer i norsk bistandspolitikk.

Primærnæring og annen næringsutvikling

Typisk for mindre utviklede land (MUL) er at primærnæringene er den dominerende inntektskilden for flertallet av befolkningen. Veksten som skapes i primærnæringene er dermed spesielt viktig for å få til økonomisk utvikling.

Økt produktivitet og inntekter i primærnæringene skaper økt produksjon og kjøpekraft for folk som har sin inntekt fra disse næringene. Dette fører dels til økte investeringer og dels til økt etterspørsel etter varer og tjenester, særlig lokalt produserte varer og tjenester.