Den grønne utviklingsmekanismen - CDM

Gjennom å investere i tiltak som reduserer klimagassutslipp i utviklingsland vil man globalt sett kunne oppnå reduserte utslipp der slike tiltak er mest kostnadseffektive.

Se Norads støtteordning for prosjektutvikling under CDM

CDM kan gi mange fordeler 

For vertslandet (utviklingslandet) vil CDM-tiltak kunne ha betydelige fordeler i form av generell bærekraftig utvikling. Dette er et krav for å få godkjent et CDM-tiltak. CDM-tiltak vil også kunne bidra til kompetansebygging, teknologioverføring og, avhengig av hva slags tiltak det er snakk om, modernisering og effektivisering av viktige samfunnssektorer som for eksempel energiforsyning.

Investorer kan på sin side bruke de oppnådde utslippskvoter til oppfyllelse av Kyotoforpliktelsene.

Kyotoavtalen krever at alle CDM prosjekter blir godkjent og sertifisert av et godkjent sertifiseringsorgan ("operating entity), det vil si en tredjeparts verifikatør.

Kommersielt tiltak

I klimapolitisk sammenheng er CDM-tiltak viktige for å øke interessen rundt og legitimiteten til Kyotoprotokollen i utviklingsland, som igjen kan være viktig for å få utviklingsland til å ta på seg utslippsforpliktelser i et fremtidig klimaregime.

CDM er et kommersielt anliggende, og det ligger i sakens natur at investeringer først og fremst vil finne sted i land der risikoen er forholdsvis liten og muligheten for dokumenterbare utslippsreduksjoner er stor. I praksis innebærer det  store utslippsland som India, Kina og Brasil.

Så langt er det få godkjente CDM-prosjekter i Afrika, primært på grunn av tradisjonelle investeringshemmende forhold som korrupsjon, dårlig styresett og svakt rettslig vern for investeringer.

Kritisert ordning

Kritikere hevder at den grønne utviklingsmekanismen tillater de største forurenserne å fortsette som før, og at mekanismen snarere hindrer enn fremmer virksomme tiltak mot global oppvarming.

Det påstås også at ordningen slett ikke er kostnadseffektiv, og at de samme tiltakene kunne vært gjennomført til en langt lavere kostnad gjennom allerede etablerte utviklingsprogrammer.

Prosedyre for godkjenning av CDM-prosjekter

Et industriland som ønsker kreditt for utslippsreduksjoner gjennom den grønne utviklingsmekanismen, må innhente samtykke fra det utviklingslandet som mottar prosjektet i at prosjektet bidrar til en bærekraftig utvikling. Utviklingsland må etablere et " Designated National Authority" (DNA) som er godkjenningsorgan. Oversikt over hvilke land som har etablert DNA finnes på UNFCCC's webside.

Deretter må søkerlandet (industrilandet) - etter metoder som er godkjent av CDM-styret - godtgjøre at prosjektet ikke inneholder tiltak som ville blitt gjennomført uansett. Søkerlandet må også beregne framtidige utslippsreduksjoner som følge av prosjektet.

Saken blir deretter evaluert av en tredje part, kalt Designated Operational Entity (DOE), for å se om prosjektet resulterer i reelle, målbare og langsiktige utslippsreduksjoner.

Et prosjekt med god kvalitet må resultere i reduserte klimagassutslipp som ikke ville ha skjedd uten det finansielle bidraget fra kvotesalg; addisjonalitetskriteriet. I tillegg må prosjektet bidra til bærekraftig utvikling; bærekraftskriteriet.

CDM-styret foretar den endelige godkjenningen, og utsteder såkalte Certified Emission Reductions (CER), vanligvis kalt karbonkreditter. En kredittenhet tilsvarer 1 tonn CO2-ekvivalenter.

Status for CDM

Per 1. november 2008 er det omtrent 4200 prosjekter som er registrert som mulige CDM-prosjekter. Av disse er omtrent 1200 godkjente og det er utstedt ca. 230 millioner CERs. Bare mellom 2-3 prosent av de godkjente prosjekter er i Afrika. Kina har den klart største CDM-prosjektporteføljen.

Norad-støtte til prosjektutvikling under CDM

Norad har opprettet en egen støtteordning for prosjektutvikling under CDM. Gjennom denne kan norske og investorer som er basert i de minst utviklede landene ((MUL) få støtte til å utarbeide nødvendig CDM-dokumentasjon, samt at støtte kan gis til kapasitetsbygging.

NB! Retningslinjene for Norads støtte til CDM-prosjekter er for tiden under revisjon. Innkommende CDM-søknader vil ikke bli behandlet før de nye retningslinjene er ferdig utarbeidet (oppdatert november 2011).

Den norske stats kvotekjøp

Formålet med det statlige kvotekjøpet er å sikre at Norges utslippsforpliktelse under Kyotoprotokollen oppfylles og at regjeringens mål om ti prosent overoppfyllelse av denne utslippsforpliktelsen nås.

Finansdepartementet er ansvarlig for de norske kvotekjøpene og har fullmakt til å kjøpe kvoter for 4,1 milliarder kroner. Det planlegges å kjøpe mellom 30 - 35 millioner CERs for levering i perioden 2008-2012 (Kyoto-perioden).

Finansdepartementet har mottatt tilbud om kvotekjøp fra prosjekter i fire omganger. Det er så langt kun inngått én avtale om leveranser av kvoter fra et prosjekt som ennå ikke er godkjent under Kyotoprotokollen.