Økosystemtjenester og innovativ finansiering

Naturlige økosystemer bidrar med viktige "tjenester" (økosystemtjenester) for samfunnet, som vannforsyning og beskyttelse mot naturkatastrofer og klimaendring, samt produkter som brennved og medisiner.

Trenger finansiering

Nye innovative finansieringsmekanismer er nødvendig for å skaffe tilstrekkelig kapital til å ivareta naturgrunnlaget. Fokus rettes i økende grad mot markedsbaserte mekanismer. Offentlige overføringer strekker ikke til. De gode erfaringer fra mobilisering av 2,5 milliarder USD til helseformål inspirerer. Finanskrisen har også økt interessen for innovative finansieringsmekanismer. Forslag som tidligere ble ansett som marginale og utopiske, som f. eks Tobin skatten, blir nå vurdert som en aktuell mekanisme i den nye internasjonale finansarkitekturen.

Mobilisering av ressurser for å sikre naturgrunnlaget er basert på prinsippet om felles men differensierte forpliktelser, prinsippet om at forurenseren skal betale og likeverd (equity). Naturen er i dag de fattiges kapital, eller sagt med andre ord – mister de fattige sine uformelle bruksrettigheter til naturen, mister de sitt livsgrunnlag. De nye virkemidlene må bygge opp en grønn økonomi som bidrar til fattigdomsreduksjon gjennom å styrke naturgrunnlaget og bidra til mer rettferdig byrde- og fordelsfordeling av miljøtiltakene. Nye økonomiske og politiske virkemidler skal legge til rette for markedsbaserte ordninger for betaling for økosystemtjenester som hittil i stor grad har vært gratis. Det skal bli økonomisk lønnsomt å ta vare på naturgrunnlaget som forsyner samfunnet med økosystemtjenester.

Flere nye innovative mekanismer for finansiering av utviklingstiltak i fattige land er foreslått de siste 20 årene. Flere forslag er realisert. Forslaget om en valutatransaksjons skatt, den såkalte Tobin skatten, er igjen løftet frem som en mulighet.  Andre mekanismer er karbonskatt, globale lotterier, offentlige garanti- og forsikrings ordninger, betaling for globale fellesgoder, mikro finans, etc. Få av de nye finansierings mekanismene for utvikling har en direkte tilknytning til naturmangfold og er mer koblet opp mot det velkjente prinsippet om at forurenseren skal betale, eller det mindre etablerte prinsippet om økologisk fotavtrykk, enn betaling for økosystemtjenester. ”Debt for nature swaps” mobiliserte imidlertid 1 milliard USD til naturverntiltak i løpet av de siste to tiårene. Mulighetene for å inkludere naturmangfold i de nye finansieringsmekanismene for utvikling bør utredes nærmere.

Felles mål om null utslipp og null tapav mangfold

En av drivkreftene bak arbeidet med nye innovative finansieringsformer er å skaffe ny kapital til utviklingsformål. For å sikre naturgrunnlaget for videre vekst og velstand, øker oppslutningen om mål om null utslipp og null tap av naturmangfold. Slike mål forutsetter at det må utvikles et vel fungerende internasjonalt marked for naturverdier. Både de som

1. svekker økosystemtjenestene ved forurensning, gjennom det vel etablerte prinsippet om at ”forurenseren skal betale”, eller ved for stort uttak av naturressurser, gjennom det mindre etablerte prinsippet om å betale for sitt ”økologiske fotavtrykk” og de som
2. nyter godt av økosystemtjenester uten å skade økosystemet, skal betale.