Biologisk mangfold
Bærekraftig forvaltning av miljø- og naturressurser er nødvendig for å ivareta biologisk mangfold som forsyner oss med økosystemtjenester som rent vann, ren luft, mat og medisiner.
Tilgang til slike tjenester er avgjørende for fattiges mat- og vannforsyning, helse og mulighet til næringsvirksomhet. Opprettholdelse av det biologiske mangfoldet er også en forutsetning for å redusere klimautslipp og for klimatilpasning.
Bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold og naturressurser
Bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold og naturressurser er en hovedprioritet i norsk miljøbistand. Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) har tre mål;
- vern
- bærekraftig bruk
- tilgang og rettferdig fordeling av genetiske ressurser (ABS)
Til tross for at over 70 prosent av midlene til beskyttelse av naturmangfoldet er benyttet i verneområder, lever 46 prosent av det truede naturmangfoldet utenom de etablerte verneområder. Tiltak som sikrer både vern og bruk av naturmangfold der folk bor, er derfor nødvendig for å sikre naturmangfoldet. En ny strategisk plan – Nagoya-protokollen om ABS – og retningslinjer for finansiering, ble vedtatt på partsmøtet i 2010.
Hva gjør Norad:
Norad har de siste to årene prioritert å støtte afrikanske land i forhandlingene om Nagoya-protokollen gjennom det panafrikanske ABS-initiativet, innovative finansieringsmekanismer og koblingen mellom klima og biologisk mangfold.
Norsk bistand til biologiske mangfold går gjennom både bilaterale og multilaterale kanaler. Utvalgte eksempler er:
- UNDPs globale biomangfoldprogram, herunder Ekvator-initiativet for oppskalering av suksessfull lokal praksis.
- REDD + (kanskje ikke inn her, men på neste side?)
- EMIS; Utviklingsfondet, WWF og Regnskogsfondet
- Zambia, se 2.2 nedenfor
Sentrale prinsipper for arbeidet
Under trekkes sentrale prinsipper for arbeidet med bærekraftig naturressursforvaltning i utviklingssamarbeidet fram:
Rettighetsperspektivet
Alle parter som har en rolle i eller blir berørt av ressursforvaltningen, må sikres rettigheter i forhold til hvordan ressursene blir forvaltet. Dette er særlig viktig for urfolk og lokalsamfunn, som ofte mangler formelle rettigheter til jord og naturressurser og som har vanskelig for å bli hørt av sentrale myndigheter.
Likedan at kvinner og menn sikres like rettigheter til aktiv deltakelse i forvaltningen av lokale naturressurser.
Norge støtter for eksempel FNs ernæring- og landbruksorganisasjon (FAO) sitt arbeid med å utarbeide frivillige retningslinjer for rettigheter til land. Dette arbeidet bygger på FAOs erfaringer fra utarbeidelse av retningslinjer for retten til mat, som også er støttet av Norge.
Godt styresett
Mange alvorlige miljøproblemer skyldes dårlig styresett, både finansielt og juridisk. Det er nødvendig å sikre at naturressursenes reelle verdi blir reflektert i finansforvaltning sentralt og lokalt, at ressursene blir forvaltet og fordelt optimalt, og at det juridiske systemet er i stand til å påtale og straffe miljøkriminalitet.
Godt styresett har fått et særlig fokus i forbindelse med regjeringens klima- og skoginitiativ, da de bakenforliggende årsakene til avskogning og ikke-bærekraftig bruk av skogressurser ofte anses å være relatert til dårlig eller manglende styresett.
Det har de siste årene også vært økende internasjonal fokus på bekjempelse av ulovlig fiske, et område hvor Norge også har hatt en viktig pådriverrolle
Lokalbasert forvaltning
Innsatsen i forhold til lokalbasert forvaltning har vært blant de mest vellykkede i norsk satsing på biologisk mangfold. Lokalbasert forvaltning bidrar til å sikre rettighetsperspektivet og til bruk av tradisjonell kunnskap. Forvaltningsmodellen kan også gi viktige bidrag til lokal økonomisk utvikling og styresett.

