Vaksinasjon
Vaksinering er en av de mest kostnadseffektive måter å forebygge alvorlige smittsomme sykdommer på. Dette redder liv.
Få tiltak har hatt den samme effekten til å redusere dødelighet som vaksinering. Det finnes mange og viktige eksempler:
- Kopper (smallpox): Sykdommen ble erklært utryddet av WHO i 1979 etter global innsats med vaksinering.
- Polio: Sykdommen var endemisk i 125 land i 1988 og paralyserte ca 350.000 barn hvert år. I dag er sykdommen endemisk i bare fire land (India, Pakistan, Afghanistan og Nigeria).
- Meslinger: En omfattende innsats for vaksinering, reduserte antallet meslingdødsfall med 78 prosent fra 2000 til 2007.
- Haemophilus influenzae type b (Hib): Etter at Hib-vaksinen ble introdusert i Uganda i 2002, er Hib-meningitt nærmest eliminert i landet.
Tusenårsmål 4: Redusere barnedødeligheten
FNs tusenårsmål fire har som målsetning å redusere antallet barn som dør før de fyller fem år, med to tredjedeler. Barnevaksinasjonsprogrammer finnes nå i alle land og dette har ført til en betydelig nedgang i dødeligheten.
Likevel dør 1,7 millioner barn hvert år av sykdommer som kan forebygges ved vaksinering. Vaksinasjon er derfor en sentral strategi for å nå tusenårsmålet.
Økt dekning med eksisterende vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet, og full utrulling av bl.a Hib, Pneumokokkvaksinen og Rotavirus vil kunne redusere den eksisterende barnedødeligheten globalt med en fjerdedel.
Norske bidrag
Norge bidrar med støtte til vaksine og vaksinering gjennom
-
Den globale vaksinealliansen (GAVI) som er én av de viktigste kanalene for regjeringens satsing på global helse.
GAVIs rolle
GAVI bidrar til å introdusere nye vaksiner, og å øke vaksinasjonsdekningen i de fattigste landene. En stor utfordring når nye vaksiner introduseres på markedet - som vaksiner mot Hepatitt B, Hib, Rotavirus, Pneumokokk, Meningokokk, Human Pappiloma Virus (HPV) og andre - er å få ned prisene slik at fattige land kan betale for de nye vaksinene. En annen utfordring er å sikre at systemene på landnivå er gode nok til å sikre effektiv distribusjon og bruk i fattige land.
Introduksjon av nye vaksiner krever tilpasset kjøleutstyr og opplæring av helsepersonell og god informasjon til målgruppene. Et viktig aspekt ved GAVIs innsats er at den også favner tiltak for bygge opp lokale og nasjonale helsesystemer slik at vaksiner kan bli effektivt levert, og ikke bare sikrer innkjøp og distribusjon av selve vaksinene.
Disse initiativene er spesielle innsatser som støtter opp om UNICEF og WHOs arbeid med overvåking av smittsomme sykdommer og vaksinering.
Teksten fortsetter under filmen.
Vaksinering nytter
Det finnes mange eksempler på at vaksinasjon virker. Polio og meslinger er allerede blitt nevnt. Norge støtter egne satsninger for vaksinering av både polio og meslinger med øremerkede midler. Les mer om arbeidet:
Polio
Poliomyelitt (polio) forårsakes av poliovirus. Viruset kan gi alvorlig sykdom med hjernehinnebetennelse og/eller lammelser.
På begynnelsen av 1950-tallet var det store polioepidemier også i Norge, med over 2000 tilfeller av lammelser og/eller hjernehinnebetennelse i 1951 og nesten 1000 tilfeller i 1950 og 1953. Dødeligheten var om lag 10 prosent. Sykdommen kom raskt under kontroll i Norge etter at vaksinen ble tilgjengelig skoleåret i 1956/57.
Sykdommen er i rask tilbakegang i resten av verden også, og er utryddet fra flere regioner. Men et begrenset antall land (indiske subkontinent og Afrika) har fremdeles endemisk polio. I tillegg har ganske store utbrudd av poliomyelitt forekommet i land som har vært uten polio i mange år fordi vaksinasjonsdekningen er for lav.
Tross sterk reduksjon i antall poliotilfeller i både Nigeria og India, gjenstår det utfordringer spesielt i sårbare stater. Helsesystemsvakheter og feilforestillinger rundt vaksinering er ofte barrierer for høyere vaksinedekning.
Norge bidrar til Polio Eradication Initiative gjennom øremerket finansiering til WHO.
Meslinger
Meslinger er blant de aller mest smittsomme sykdommene. Høy vaksinedekning (90-95%) er nødvendig for å hindre epidemier.
Rutinevaksinering er ikke tilstrekkelig om man skal nå målsetningen om å eliminere meslinger dersom rutinevaksinering til spedbarn forblir lav. For å opprettholde nedgangen i barnedødelighet må man i land med lav vaksinedekning iverksette vedlikeholdskampanjer hvert 3-4 år inntil vaksinedekningen gjennom grunnleggende basistjenester er rundt 80 prosent. Da vil det kunne være tilstrekkelig å innføre en tilleggsdose i rutinesystemet, noe som flere land gjør i tråd med WHOs retningslinjer.
Measles Initiative er et samarbeid mellom Røde Kors, UN Foundation, WHO og UNICEF og US-CDC. Initiativet har i det siste tiåret vært instrumentell i å redusere meslingedødsfall med nærmere 80 prosent. Dette gjelder særlig i Afrika, hvor antallet dødsfall er blitt redusert fra 733.000 dødsfall i 2000 til 164.000 i 2008.
Kampen mot meslinger står alene for 25 prosent av reduksjon i barnedødelighet siden 1990. FNs tusenårsmål fire har som målsetningen å redusere barnedødeligheten med to tredjedeler fra 1990 til 2015.
Nye utbrudd
Siden 2009 har det vært vært nye meslingutbrudd i 28 land i Afrika. Dette skyldes for lav rutinevaksinering og utsettelse av vedlikeholdskampanjer på grunn av finansieringsvanskeligheter. WHO estimerer at 200.000 meslingdødsfall vil forekomme i 2011 om kampanjer ikke gjennomføres.
Norge støttet Measles Initiatve med 20 millioner amerikanske dollar i 2011, og søker sammen med andre givere og GAVI å etablere bærekraftige finansieringsløsninger for meslinger.

