Ikke-smittsomme sykdommer
Omtrent en tredjedel av alle tapte leveår i verden skyldes ikke-smittsomme sykdommer, viser beregninger gjort av Verdens helseorganisasjon (WHO).
Definisjon: Tapte leveår
Tapte leveår beregnes ut fra antallet dødsfall ganget med en forventet levealder for det alderen personen har, når han eller hun dør. For denne beregningsmodellen bruker WHO en standard for forventet levealder som er lik i alle regionene i verden. Les mer.
WHO definerer ikke-smittsomme sykdommer til å være alt som ikke er ulykker eller smittsomme sykdommer.
Fire sykdomsgrupper står i fokus – hjerte karsykdommer, kreft, diabetes og kroniske luftveissykdommer. Disse sykdommene har ofte et kronisk forløp som vil kreve langsiktig oppfølging og behandling. Det er derfor viktig å prioritere forebygging.
Tiltakene som iverksettes må være både av samfunnsmessig/strukturell art, og direkte rettet mot individer og utsatte grupper. De viktigste risikofaktorene som må adresseres, er tobakksbruk, skadelig bruk av alkohol, usunt kosthold og fysisk inaktivitet.
Voksende helseproblem
Internasjonalt er det først og fremst smittsomme sykdommer, som får størst oppmerksomhet. Dette fokuset gjenspeiles i tusenårsmålene på helse.
Det er fortsatt smittsomme sykdommer som dominerer sykdomsbildet i lavinntektsland, men en ser nå tegn på at dette bildet er i ferd med å endre seg. Ikke-smittsomme sykdommer er et voksende folkehelseproblem verden over.
Dette gjør Norge
Norsk støtte til bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer inngår som en del av norsk satsing på styrking av helsesystemer og utdanning av helsepersonell. Det gis også noe støtte til målrettede tiltak via frivillige organisasjoner.