Trygg abort

• Det foretas anslagsvis 21 millioner farlige aborter hvert år (og ca 22 mill. trygge).
• Ca 47 000 kvinner dør hvert år av abortkomplikasjoner hvorav 29 000 i Afrika.
• 13 % av de svangerskapsrelaterte dødsfall blir tilskrevet abortkomplikasjoner. I enkelte land og områder er andelen 30-40%.
• Over fem millioner får komplikasjoner på kort eller lang sikt.
• WHO har beregnet at 10-50% av de som har en utrygg abort trenger medisinsk hjelp. En del kvinner som opplever spontane aborter trenger også behandling.
• Der det foregår mange utrygge aborter er en stor del av sengene på akuttsykehus er opptatt med kvinner med abortkomplikasjoner. Dette krever store ressurser. Mens mange av de ulovlige aborter i helsetjenesten foregår på private sykehus, er det gjerne de offentlige sykehusene som behandler komplikasjonene.

Abortratene er like høye eller høyere i land med begrenset tilgang på lovlig abort som i land med liberal abortlovgivning.

• I de fleste land i Afrika og Latin Amerika og i en del asiatiske land er abort kun tillatt for å redde kvinnens liv eller helse, etter voldtekt og når fosteret er skadet. Tre land i Latin-Amerika har totalforbud.
• I mange land hvor abort er lovlig eller ikke straffeforfulgt er sikre aborttjenester dyre og lite tilgjengelig. Dette skyldes blant annet mangel på kyndige gynekologer, sykepleiere og jordmødre; mangel på opplæring av helsepersonell i utføring av abort og behandling av abortkomplikasjoner; og mangel på adekvat utstyr og medisiner.
• Det er en ekstrem sosial ulikhet i tilgang på trygge aborttjenester. Der abortlovgivningen er streng, kan de bemidlede kjøpe seg trygge tjenester, mens fattige tyr til farlige metoder. Høy kostnad for behandling av komplikasjoner er ofte et hinder, eller det tvinger kvinner/familier ut i enda større fattigdom.
• Kvinner foretrekker å avbryte svangerskapet og bruke farlige abortmetoder pga. skam, stigma og sanksjoner knyttet til uønskede svangerskap og abort.
• Manglende tilgang på prevensjon, familieplanleggingstjenester og seksualundervisning fører til mange uønskede svangerskap.
• I en del land risikerer kvinner som har abortkomplikasjoner straffeforfølgelse hvis de oppsøker et sykehus for å få behandling. Dette fører til at flere dør eller får alvorlige langvarige komplikasjoner.

• Utvide grunnlaget for legal abort, og sikre at kvinner med abortkomplikasjoner ikke straffeforfølges og at det blir kjent at de trygt kan søke hjelp.
• Lære opp mer helsepersonell i hvordan utføre sikre aborter, behandle abortkomplikasjoner, til å forstå loven og redusere frykt for straffeforfølgelse.
• Sikre tilgangen på adekvat utstyr og medisiner.
• Bedre tilgangen på prevensjon, familieplanleggingstjenester og seksualundervisning.
• Styrke kvinners rett og mulighet til å bestemme over egen kropp, seksualitet og fertilitet.
• Det må sikres at kvinner ikke må betale dyrt for trygge tjenester, eller behandling av abortkomplikasjoner.

Når en abort utføres av kyndig personell med riktig utstyr er risikoen for abortkomplikasjoner neglisjerbar. Å utføre en abort er enklere og mye billigere enn å behandle alvorlige abortkomplikasjoner.

Tilgang på gode aborttjenester er i stor grad en helsesystemutfordring. En må på sikt utdanne flere gynekologer, sykepleiere og jordmødre, motivere dem til å fortsette i sine jobber, og forbedre infrastrukturen og tilgangen på medisin og utstyr.

Å endre lover tar tid. I de fleste land med strenge lover er det likevel rom for tiltak som kan redde mange liv uten at lovendring er nødvendig. Dette gjelder både forebygging av uønsket graviditet og tilgang til helsetjenester ved komplikasjoner som følge av selvpåført eller spontan abort.

• Støtte aktører som arbeider for avkriminalisering av abort.
• Støtte organisasjoner og nettverk som arbeider med å fremme seksuelle og reproduktive rettigheter, og økt likestilling.
• Bidra til å øke og sikre tilgangen til utstyr og medisiner, i første rekke aspirasjonsutstyr (Manual Vacuum Aspiraton Kits)  og medisiner for medikamentelt induserte aborter, men også andre essensielle medisiner som antibiotika.
• Bidra til å styrke programmer for økt tilgang på prevensjon og seksualopplysning.
• Bidra til å fremme undervisning i skolen om seksualitet og likestilling, og om jenters og kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp og seksualitet.
• Fremme bevisstheten om at det høye antallet helsefarlige aborter er et betydelig folkehelseproblem og en indikator på manglende likestilling, og at kriminalisering av abort forverrer problemet i stedet for å løse det.
• Styrke nettverk og allianser for erfaringsutveksling og kompetansebygging.
• Bidra til å øke kapasiteten til å utdanne gynekologer, jordmødre og sykepleiere.
• Bidra til å styrke opplæring i utføring av aborter og behandling av abortkomplikasjoner.
• Arbeide for at behovet for abortrelaterte tjenester, utstyr, medisiner og kompetanse blir ivaretatt i helsesektorprogrammer, og mer spesielt i programmer og prosjekter for å redusere mødredødeligheten.
• Arbeide for at behandling av abortkomplikasjoner unntas egenbetaling, og for at dette gjennomføres i praksis.

Menneskerettighetene brukes i økende grad for å påvirke stater til å gi kvinner med uønskede graviditeter et forsvarlig svangerskapsavbrudd. Mange konvensjoner som omfatter liv og helse benyttes, deriblant Torturkonvensjonen og Kvinnekonvensjonen, men også Konvensjonen og sivile og politiske rettigheter, og Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. FN spesialrapportør om helse som menneskerettighet og Menneskerettighetsrådet har gitt viktige uttalelser som kan brukes til å fremme rett til abort som en menneskerettighet.

Norge har tatt til orde for å legalisere abort og sikre tilgangen på trygg abort på en rekke internasjonale arenaer og møter. Det gjelder f.eks i FN-systemet (Kvinnekommisjonen og Befolkningskommisjonen) og Menneskerettsinstitusjoner, f.eks under Universal Periodic Reviews i Menneskerettskommisjonen.

Norad har i flere år støttet den amerikanske organisasjonen Ipas som er sentral aktør i arbeidet for å legalisere abort og styrke kapasiteten til å utføre aborter. International Planned Parenthood Federation (IPPF) er en viktig partner for Norge i arbeidet for bedre reproduktiv helse, og har abort som ett av sine fem hovedsatsningsområder. IPPF har årlig mottatt 40-50 millioner kr fra Norad. Utenriksdepartementet støttet Safe Abortion Action Fund (SAAF) med 10 millioner i 2006, og Norad bevilget ny støtte på 10 millioner i 2009, 2011 og 2012. Norad har også vært representert i styret for SAAF.

Norad gir råd til Utenriksdepartmentet og ambassader om hvordan jobbe med spørsmål rundt helsefarlige aborter og hvordan bedre tilgangen til trygge aborter, og er i dialog med både norske og internasjonale organisasjoner om dette.

• Forbud mot abort er effektivt for å redusere aborttallene. Fakta: En oversiktsstudie gjennomført av Verdens helseorganisasjon viser at generelt er abort mer vanlig i land med restriktiv lovgivning enn i land med liberal lovgivning. For eksempel er abortforekomsten lavere i de skandinaviske land enn i de fleste afrikanske land hvor det er svært vanskelig å få utført en lovlig abort.
  
  
• Abort er helsefarlig. Fakta: Når aborten er utført av kyndig helsepersonell er risikoen for komplikasjoner helt minimal. Statistisk sett er det farligere å gjennomføre svangerskapet.
  
  
• Medikamentell abort er farlig. Fakta: Aborter som provoseres fram med bruk av medisin fører til færre komplikasjoner og mindre smerter for kvinnen enn bruk av tradisjonelle metoder som utsuging eller utskraping.
  
  
• Legalisering av abort fører til at det brukes som metode for familieplanlegging. Fakta: En reduksjon av bruken av abort fordrer at en sikrer at kvinner har reell tilgang til gode prevensjonsmetoder, og har aksept for å bruke dem. Kvinner som blir uønsket gravide vil imidlertid ty til abort uavhengig av loven.
  
  
• Selvbestemt abort fører til umoralsk og uansvarlig seksualatferd. Fakta: Ingen land har påvist noen endring i seksualatferden etter liberalisering av abortlovgivning. Land med liberale holdninger til seksualitet og stor grad av åpenhet om seksuelle spørsmål, har som regel også lave aborttall.

Helsefarlige aborter: En utrygg og helsefarlig abort er en avslutning av svangerskapet gjennomført av en person som mangler de nødvendige ferdigheter, eller på et sted som ikke har nødvendig standard, eller begge deler (WHO).

Lovlig/ulovlig abort: Abort er svært sjelden totalt forbudt. De fleste land med restriktiv lovgivning tillater abort hvis det er fare for kvinnens liv og helse, og hvis graviditeten kommer av voldtekt.

Medikamentell abort: En ikke-kirurgisk abort framprovosert ved hjelp av farmasøytisk medisin, dvs. mifepriston (populært kalt abortpillen) og misoprostol.

Nødprevensjon: Et prevensjonsmiddel som må tas innen 72 timer etter samleie. Det hender at dette blir feilaktig referert til som ”abortpille” (se medikamentell abort over).

Post abortion care: Inkluderer tre elementer: akutt hjelp for behandling av komplikasjoner etter spontan eller farlig abort; veiledning og tilbud om prevensjon; og en forbindelse til helhetlige reproduktive helsetjenester.

WHO

Ipas

IPPF

Mer informasjon om blant annet mødrehelse og reproduktiv helse mer generelt finner du på norad.no.