Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR)

Seksuell og reproduktiv helse er grunnleggende for den generelle fysiske og mentale helse og velvære til individer, par og familier. Dette er også viktig for den sosiale og økonomiske utvikling av samfunn og land.

Å bedre den seksuelle og reproduktive helsen, og å sikre seksuelle og reproduktive rettigheter, er vesentlig både for å nå en rekke av FNs tusenårsmål , og for å fremme likestilling mellom kjønnene.

I regjeringens Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet (2007-2009) som er videreført til 2013, er SRHR ett av fire prioriterte tematiske innsatsområder.

Dette betyr reproduktiv helse

Å la kvinner selv bestemme om, når og hvor mange barn hun skal ha, gir henne mulighet til å bestemme over sin egen fremtid. I Malawi har den norske ambassaden støttet i den frivillige organisasjonen Banja la Mtsogolo (BLM) med nesten 50 millioner kroner siden 2001. BLM gir informasjon og gratis prevensjon til unge. I 2011 hadde BLM over 46 000 ungdomskonsultasjoner.

Reproduktiv helse ble definert under FNs konferanse om befolkning og utvikling i Kairo i 1994, som en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære – og ikke bare fravær av sykdom eller lidelser – i alle henseender relatert til det reproduktive systemet og dets funksjoner og prosesser.

I praksis handler reproduktiv helse om trygg graviditet og fødsel, forebygging og behandling av seksuelt overførbare sykdommer, og om familieplanlegging og prevensjon. Det omfatter også andre sykdommer og lidelser knyttet til de reproduktive organer og seksuallivet.

Kjenner du noen jenter som er klare for ekteskap og barn når de er 14 år? Ikke vi heller. Dersom jenter derimot får fortsette på skolen, og heller får barn når de er klare, vil det gi klare helsemessige gevinster - både for dem, familien og samfunnet. Se hvordan det hele henger sammen i videoen over.

Prevensjon

P-stav

600 millioner kvinner i utviklingsland bruker en eller annen form for prevensjonsmiddel, men kun 1-2 prosent av dem bruker et moderne middel med langvarig effekt. 200 millioner kvinner og barn i utviklingsland – som ikke ønsker å bli gravide – har ikke tilgang til prevensjonsmidler. 

I 2012 kom FN-kommisjonen for livreddende medisiner med ti konkrete og praktiske anbefalinger som skal bidra til å redde livet til seks millioner av kvinner og barn de neste fem årene. Tilgang til økt prevensjon er et av tiltakene kommisjonen anbefalte.

Prevensjon bidrar til at kvinner kan kontrollere når de får barn og hvor mange barn de får, og kan planlegge tid mellom fødslene. Dette reduserer risikoen for å dø i forbindelse med fødsler og svangerskap. Bruk av prevensjon fører også til at aborttallene reduseres og begrenser farlige aborter i land med restriktiv abortlovgivning.

P-staven er et hormonimplantat som settes inn under huden på innsiden av kvinnens overarm. Det er et langtidsvirkende preparat (5 år) som hindrer graviditet. Helsepersonell både setter pinnen på plass, og fjerner den dersom kvinnen har lyst på barn.

Prisen for en p-stav er mer enn halvert i utviklingsland etter at Norge og andre internasjonale aktører har gitt en garanti for salg av minst 27 millioner p-staver over de neste seks årene. En slik volumgaranti gjør det mindre risikabelt for produsenter å satse på produktet, og bidrar til at bistandsorganisasjoner og helsemyndighetene i utviklingsland øker sine bestillinger av prevensjonsimplantatene. Det viktigste utfallet av satsingen er at jenter og kvinner i utviklingsland får økt tilgang til prevensjon.

Dette betyr seksuell helse

Seksuell helse er på linje med reproduktiv helse definert som en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære relatert til seksualiteten. Dette krever en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle relasjoner, så vel som muligheten til å ha gledesfylte og trygge seksuelle erfaringer, fri fra tvang, diskriminering og vold.

Begrepet om seksuell helse anerkjenner individers og pars ønske om å ha givende og gledesfylte seksuelle relasjoner uavhengig av seksuell orientering eller bakgrunn. Det omfatter mer enn fertilitet og reproduksjon, og inkluderer temaer som impotens (seksuell dysfunksjon), og seksualisert vold.

SRHR gjelder både menn og kvinner

Det er implisitt i dette at menn og kvinner har visse seksuelle og reproduktive rettigheter, slik som retten til å bli informert og til å ha tilgang til trygge, effektive, billige og akseptable metoder for fertilitetsregulering, og rett til å ha tilgang til tilpassede helsetjenester som gjør det mulig for kvinner å trygt gjennomgå graviditet og fødsel, og gir par de beste forutsetninger for å få et friskt barn.

Dette fordrer også at alle menneskers seksuelle rettigheter blir respektert. Seksuelle rettigheter omfatter menneskeretter som allerede er anerkjente i nasjonale lover, internasjonale menneskerettighetsdokumenter og samstemte erklæringer.

De inkluderer alle menneskers rett til blant annet å få tilgang til best mulig tjenester, seksualundervisning, respekt for kroppslig integritet, velge om en vil være seksuell aktive eller ikke, og fritt velge partner uavhengig av seksuell orientering eller bakgrunn.

Hvorfor fokusere på SRHR?

Å ivareta folks seksuelle og reproduktive helse er en av forutsetningene for utvikling og bekjempelse av fattigdom.

Dette er reflektert i at FN i 2006 vedtok å inkludere et eget tusenårsmål om universell tilgang til reproduktive helse innen 2015 (mål 5b). Videre er tre av de andre tusenårsmålene – redusere mødredødeligheten, redusere barnedødeligheten, bekjempe HIV/AIDS – aspekter av SRHR, mens andre mål er meget relevante (fremme likestilling og styrke kvinner, grunnskole for alle, utrydde ekstrem fattigdom).

HIV/AIDS er i meget stor grad et SRHR-spørsmål siden HIV primært er et seksuelt overført virus, og i tillegg kan overføres fra mor til barn under svangerskap og fødsel, og gjennom morsmelk.

WHO beregnet i 2002 at utrygg sex er den nest største årsaken til den globale sykdomsbyrden (etter underernæring blant barn og mødre).

Dette gjør Norge

Norge fokuserer særlig på helse for gravide og fødende (mødrehelse), bekjempelse av kjønnslemlestelse, forebygging av hivsmitte og andre seksuelt overførbare sykdommer, sikre tilgangen på trygge aborttjenester , samt tiltak mot seksualisert vold og behandling og hjelp til ofrene for dette.

Tiltak for å bedre mødrehelsen og forebygge mødredødelighet innbefatter informasjon og opplæring, seksualrådgivning og familieplanlegging, og ikke minst styrking av gynekologisk-obstetriske tjenester og akutt fødselshjelp. Støtten til dette arbeidet kanaliseres først og fremst gjennom internasjonale organisasjoner og globale initiativer (se nedenfor).

Hvilke kanaler bruker Norge i arbeidet med SRHR?

Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs befolkningsfond (UNFPA) er blant de viktigste organisasjonene på dette feltet, og mottar betydelig støtte fra Norge.

Norge er også blant de største bidragsyterne til The UNDP/UNFPA/WHO/World Bank Special Programme of Research, Development and Research Training in Human Reproduction , alminnelig omtalt med forkortelsen HRP (Human Reproduction Programme), som har sete hos WHO i Genève.

Videre har UNAIDS har en helt sentral rolle i forebygging av HIV, og respons på aidsepidemien.

Dette gjør Norad på SRHR

Helseseksjonen i Norad har hovedansvar for SRHR-feltet, og gir råd til Utenriksdepartementet, ambassader og delegasjoner i forhold til aktuelle saker relatert til SRHR. Seksjonen deltar i internasjonale organer og prosesser hvor SRHR står på dagsorden. Også Norads likestillingsteam og rettighetsteam bidrar med råd og innspill til en rekke SRHR-relaterte saker.

Et sentralt og meget aktuelt tema er å sikre at SRHR har en sentral plass i helsesektorprogrammer og –reformer, og i programmer for styrking av helsetjenestene. Norad arbeider med dette temaet i forhold til globale initiativer slik som FNs generalsekretærs strategi for kvinners og barns helse, International Health Partnership (IHP), Partnership for Maternal and Newborn Health (PMNCH) og High Level Task Force for Innovative Financing (HLTF).

Pengestøtte til SRHR fra Norad

Avdeling for sivilt samfunn i Norad støtter flere internasjonale organisasjoner som arbeider med SRHR. Den viktigste og den som mottar mest støtte er International Planned Parenthood Federation (IPPF) som i en årrekke har blitt tildelt 40-50 millioner kroner per år i kjernestøtte (umerkede midler).

En annen internasjonal organisasjon som har fått støtte de siste årene, er Ipas som jobber med å sikre tilgang til trygge aborttjenester. International HIV/AIDS Alliance (IHHA) er en viktig partner i forhold til HIV/AIDS-arbeidet.

Norske organisasjoner som får støtte fra Norad og som jobber med SRHR-temaer, er blant andre Care Norge, Redd Barna, Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), Kirkens Nødhjelp og Fokus.