Samarbeidspartnere og kanaler

UNAIDS er FNs felles aidsprogram. Det ble opprettet i 1996 og har som formål å sikre en samlet tilnærming til bekjempelsen av hiv og aids, herunder en bedre koordinering av FN-organisasjonenes arbeid på landnivå.

De skal også utvise globalt lederskap gjennom å følge, overvåke og evaluere hivepidemien og å koordinere den totale innsatsen som gjøres for å bekjempe den.

Les mer om UNAIDS.

UNFPAs mandat består av befolkningsspørsmål og familieplanlegging. Etter den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling (ICPD) i Kairo i 1994 fikk UNFPA en ledende oppgave i å bistå medlemslandene i oppfølgingen av den vedtatte handlingsplanen.

UNFPAs mandat ble dermed konkretisert på en måte som gjør enkeltindividers rettigheter, særlige seksuell helse og reproduktive rettigheter, til bærebjelken i organisasjonens arbeid.

Les mer om UNFPA.

WHO er FNs særorganisasjon for helse. WHOs mandat er å bidra til bedre helse for alle, og å være det ledende samordningsorganet for internasjonalt helsesamarbeid.

WHO er som normativ aktør i en særstilling når det gjelder å uttrykke helsepolitiske utsagn basert på helsefaglige vurderinger som er etisk og vitenskapelig baserte. WHO er, som FNs særorganisasjon innen helse, forpliktet til å bidra til å nå tusenårsmålene for utvikling.

Les mer om WHO.

UNICEFs er en viktig global aktør for å fremme barns rettigheter. UNICEFs mandat bygger på FNs barnekonvensjon.

Gjennom sin globale talsmannsrolle for barn mobiliserer UNICEF politisk vilje og ressurser til å fremme barns rett til helse, rent vann, utdanning og beskyttelse.

I tillegg til det normative mandatet er UNICEF en av FNs største utviklings- og humanitær aktører.

Les mer om UNICEF internasjonalt. UNICEF har også en egen støttekomité i Norge. Besøk UNICEF Norge.

Det globale fondet for bekjempelse av aids, malaria og tuberkulose (GFATM) ble etablert i januar 2002 for å mobilisere ressurser for finansiering av tiltak for tusenårsmål 6 om å bekjempe aids, tuberkulose og malaria i de områdene i verden hvor behovene er størst.

Fondet har nå etablert seg som den største multilaterale finansieringskilden for oppnåelse av de helserelaterte tusenårsmålene

Les mer om Det globale fondet.

GAVI ble etablert i 2000 som et samarbeid mellom offentlig og privat sektor. GAVI arbeider for at alle barn i fattige land skal få et fullverdig vaksinetilbud. Dagfinn Høybråten ble i 2010 valgt som ny styreleder.

Les mer om GAVI.

Verdensbanken bidrar med lån og annen form for bistand til lav- og mellominntektsland innen en lang rekke sektorer, og er en av de største og mest fremtredende aktørene innen helse globalt.

Norge finansierer Verdensbanken dels gjennom et generelt kjernebidrag og dels gjennom ulike fond, såkalte trust fund, og er i tillegg representert i styret.

Les mer om Verdensbanken og World Bank Group.

Norge har som en del av satsingen på kvinners og barns helse tatt initiativet til å etablere et fond i Verdensbanken for resultatbasert finansiering (RBF). Dette er et flergiverfond som også støttes av Storbritannia, der land kan motta økonomisk og faglig støtte for å prøve ut ulike former for resultatbasert finansiering med fokus på mødre- og barnehelse, samt ernæring (tusenårsmål 4,5 og 1c).

Fondet som har betegnelsen Health Results Innovations Trust Fund (HRITF), ble etablert i 2007 og er blant de største helsefondene i Verdensbanken og har følgende målsetninger:

1. Støtte utforming, implementering, monitorering og evaluering av RBF-mekanismer i land.
2. Utvikle og formidle kunnskapsbasen for god implementering av RBF-mekanismer.
3. Utvikle lands kapasitet til å oppskalere og vedlikeholde RBF-mekanismer.
4. Tiltrekke flere ressurser til helsesektoren.

I 2011 hadde totalt ti land satt i gang piloter for RBF med støtte, mens ytterligere sju land var klare til å motta støtte fra Verdensbanken. 

Pilotene er svært ulike både i innretning og i omfang og dekker alt fra insentiver til helsearbeidere for å øke tilgang og kvalitet på tjenester for mor og barn, bidrag til lokale frivillige helsearbeidere for å bringe kvinner til klinikk, til utkontrahering av ansvar for tjenestelevering til private organisasjoner.

I tillegg har en lang rekke land mottatt støtte til forberedende arbeid eller mindre prosjekter for å utvikle tilstrekkelig grunnlag for en evt. pilot.

Verdensbanken bidrar gjennom det samme flergiverfondet til økt kunnskap om RBF globalt gjennom egen læring, analyse, kunnskapsoppsummering, formidling gjennom seminarer, møter, kurs og nyhetsbrev, og har også en omfattende hjemmeside der prosjekter og erfaringer presenteres, både egne og andres.

Les mer om fondet for resultatbasert finansiering.

Den internasjonale ordningen for innkjøp av legemidler (UNITAID) bygger på et bredt samarbeid med offentlige og ikke-statlige aktører og baserer seg på utviklingslands behov og helsesystemer for innkjøp og distribusjon av legemidler.

Den skal bidra til lavere legemiddelpriser og bedre tilgang til medisiner mot de store folkesykdommene aids, tuberkulose og malaria i utviklingsland.

UNITAIDs formål er å komplementere andre etablerte mekanismer og initiativ som støtter bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, og finansierer tiltak i regi av samarbeidspartnerne. UNITAID støtter også diagnostisk utstyr som er nødvendig for å sikre riktig behandling og forebygging av overføring av hivsmitte fra mor til barn.

UNITAID er i tillegg til tusenårsmål 6 viktig i satsingen på tusenårsmålene 4 og tusenårsmål 5 om barne- og mødrehelse. 67 prosent av støtten går til prosjekter med barn og kvinner som målgruppe. Dersom prosjekter som har elementer som mor og barn drar nytte av tas med, er andelen 72 prosent.

Legemiddelordningen ble lansert av fem land i september 2006. Ved utgangen av 2010 har 29 land og Gates-stiftelsen sluttet seg til ordningen. Norge er styremedlem.

Skal skape forutsigbarhet

Ordningen er i hovedsak basert på å endre markeder for nødvendige legemidler og andre medisinske produkter gjennom å inngå flerårlige forpliktelser for å bidra til nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet. Dette gir forhandlingsstyrke både i forhold til pris og volum, og dermed sikkerhet for tilgang til effektive medisiner til overkommelige priser for fattige land.

Legemiddelordningen har dessuten som prinsipp å støtte landenes anvendelse av fleksibiliteten innenfor Doha/ TRIPS-erklæringen, bidra til økt konkurranse i markedet, inkludert produksjon og bruk av generiske medisiner, og redusere flaskehalser i kvalitetskontrollapparatet.

Resultater av ordningen

Legemiddelinnkjøpsordningen utbetalte støtte til prosjekter på til sammen 257,3 millioner amerikanske dollar i 2010. Det samlede budsjettet for ordningen i 2010 var USD 269 mill. Driftsutgiftene utgjør 3,6 prosent av det totale budsjettet.

Norge støttet den internasjonale legemiddelordningen med 140 mill. kroner i 2010 og var den tredje største bilaterale giver, etter Frankrike og Storbritannia.

I tråd med målet om å endre markeder for å øke tilgangen til medisiner, har UNITAID i samarbeid med Clinton-stiftelsen forhandlet seg frem til 43 prosent prisreduksjon på andrelinje-aidsmedisiner.

Samarbeidet har også omfattet støtte til utvikling og innkjøp av nye aidsmedisiner tilpasset for barn. Dette markedet er så lite og ustabilt at legemiddelprodusenter i liten grad har villet produsere slike medisiner. Med UNITAIDs støtte har flere tilpassede medisiner blitt tilgjengelige. Over 360.000 barn – 80 pst. av alle barn på slik behandling – får nå ART–behandling gjennom denne ordningen.

Det er inngått et samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) og UNICEF for å styrke nasjonale programmer for å forebygge overføring av hivsmitte fra mor til barn. I perioden 2008-2010 ble over åtte millioner gravide hivtestet og 800.000 ble behandlet.

I 2010 ble en ordning med patentpool etablert, etter initiativ fra UNITAID. Formålet er å stimulere til nyutvikling av og prisreduksjoner for hivmedisiner ved at legemiddelprodusenter gjør patenter tilgjengelige i en pott mot kompensasjon fra ordningen.

For malaria bidro UNITAID med 190 millioner amerikanske dollar  i 2009 til Affordable Medicines Facility for Malaria (AMFm) som administreres av Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Dette er en støtteordning som skal gjøre det mest effektive malariamedisinen (ACT) tilgengelig til lave priser i land med utbredt malaria.

I 2010 fikk de to første landene de første ACT-leveransene med 80 prosent prisreduksjon forhandlet frem gjennom AMFm, og flere land vil dra nytte av denne ordningen i årene som kommer. For perioden 2009-2010  har UNICEF mottatt finansiering til distribusjon av 20 millioner malarianett.

I samarbeid med partnerskapet Stopp tuberkulose er det etablert mer effektive rutiner for håndtering og påfylling av lagre for tuberkulosemedisiner, og dermed sikre jevn, uavbrutt tilgang til medisiner. Det er også oppnådd vesentlig reduserte priser på tuberkulosemedisin for barn ved finansiering av større innkjøp og dermed utvidet tilgang til slike medisiner.

Det globale fondet inngår også i et samarbeid om et program for økt tilgang til medisiner mot multiresistent tuberkulose. Reduserte priser er oppnådd ved direkte forhandlinger med leverandørene, avtaler med flere produsenter og innkjøp av større partier som distribueres bl.a. gjennom Verdens helseorganisasjon. For å gi riktig medisin er det viktig å stille riktig diagnose. UNITAID støtter innkjøp av nye tester som diagnostiserer tuberkulose enkelt og raskt.

For å stimulere til økt konkurranse gjennom å få flere godkjente medisiner på markedet, støtter UNITAID Verdens helseorganisasjons program for prekvalifisering av nye medisiner med 53 millioner amerikanske dollar. 15 UNITAID-prioriterte medisiner og seks laboratorier er prekvalifisert siden 2007.