Helse på tvers av de ulike tusenårsmålene
Internasjonale helsemål er direkte uttrykt i flere av FNs tusenårsmål, de såkalte helsetusenårsmålene. Samtidig er god helse i aller høyeste grad relevant for alle tusenårsmålene.
Målene må derfor sees i sammenheng, og fremskritt på et mål kan ha en positiv effekt på et eller flere av de andre målene.
Særlig kvinner og barns helse påvirker de andre tusenårsmålene. Se hvordan på denne gjennomgangen - tusenårsmål for tusenårsmål:
1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult
Fattigdom fører til uønskede svangerskap og relatert sykelighet og dødelighet blant tenåringer og kvinner. Underernæring forårsaker 35 prosent av alle dødsfall blant barn under 5 år og reduserer kvinners helse.
Billigere helsetjenester fører til at flere kvinner og barn oppsøker disse tjenestene, og dette bidrar til å redusere fattigdommen.
2. Sikre utdanning for alle
Jenter og kvinner har ofte lavere utdanningsnivå enn menn. Utdannede jenter og kvinner er en ressurs som bidrar til levedyktige samfunn.
I Afrika vil eksempelvis barn født av mødre med minst 5 års skolegang ha 40 prosent større sjanse for å overleve.
3. Styrke kvinners stilling
Likestilling bedrer helsen til barn og kvinner da kvinnen får økt påvirkning på familieplanlegging. Likestilling fører til færre barne- og tenåringsekteskap og mindre kjønnsbasert vold.
6. Stoppe spredning av hiv, malaria og andre smittsomme sykdommer
Mange kvinner og barn dør av sykdommer som kan enkelt forebygges og behandles. I Afrika har økt tilgang på hivmedisiner, forebygging av hivsmitte fra mor til barn, og forebygging og behandling av malaria ført til reduksjon i barne- og mødredødelighet.
Økt integrering av tjenester vil føre til bedre helse. Les mer om tusenårsmål 6.
7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling
Manglende tilgang på rent drikkevann og sanitærfasiliteter forårsaker sykdommer som diaré, tyfus, kolera og dysenteri som dreper kvinner og barn.
Innendørs luftforurensing bidrar til luftveisinfeksjoner og en stor sykdomsbyrde. Et miljø som bidrar til levedyktige samfunn er viktig for å bekjempe fattigdom.
Les mer om vanns rolle for tusenårsmålene.
8. Bygge et globalt partnerskap for utvikling
Globale partnerskap og forutsigbar finansiering er viktig for helsen til de mest sårbare kvinnene og barna.
Samarbeid med privat sektor for tilgang til medisiner og ny teknologi kan bidra til bedre tjenester og kunnskap.
Å bedre folks helse er hovedmålsetningen for tusenårsmål 1c, 4, 5 og 6. Arbeidet med å redusere barne- og mødredødelighet og å forebygge hiv og aids har i løpet av de siste ti årene i økende grad blitt knyttet opp mot tusenårsmål to om utdanning og mål tre om likestilling. Arbeidet med å nå disse to målene vil ha positive ringvirkninger på arbeidet med å nå helsetusenårsmålene.
Miljø og klima påvirker helsa
Mindre oppmerksomhet har blitt gitt til hvordan miljø og klima påvirker helse. Tusenårsmål syv om å bevare biologisk mangfold har hatt begrenset fremgang. Målsetningene under det syvende målet er imidlertid avgjørende for folks helse.
Intakte økosystemer og biologisk mangfold sørger for at menneskets liv og helse blir ivaretatt gjennom ren luft, rent vann, variert kosthold, medisiner og et relativt stabilt klima. Dette er globale fellesgoder og tjenester som må ivaretas for å sikre god helse både på kort og lang sikt.
Ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) er miljørelaterte sykdommer årsak til 13 millioner dødsfall årlig. Forebygging av miljørisiko kan redde opp til fire millioner liv bare blant barn hvert år, i hovedsak i utviklingsland.
Avhengighetsforhold
Utvikling, miljøendringer og helsestatus er i et gjensidig avhengighetsforhold. Ved å beskytte miljøet legger vi grunnlaget for god helse. Å se helse og miljø i sammenheng har derfor potensial til positive ringvirkninger innenfor begge områder.
Ved å knytte miljøtiltak opp mot bedre helse gis en samfunnsøkonomisk gevinst på lengre sikt, og det kan bli lettere å få gjennomslag for økt satsing på miljøforvaltning.
En effektiv og samtidig bærekraftig vannressursforvaltning vil ha stor betydning for arbeidet med å nå de helserelaterte tusenårsmålene. Forbedrede vann- og sanitærforhold og god hygiene er avgjørende i kampen mot fattigdom. Miljøfaktorer er årsak til 88 prosent av dødsfallene, hvor 1,5 millioner barn årlig dør på grunn av diaré.
Helhetlig tilnærming nødvendig
Tusenårsmål 1 om å redusere fattigdom og sult er også utslagsgivende for helse. Effekten av klimaendringer og økte matvarepriser på global matsikkerhet er en folkehelseprioritet, nært knyttet opp mot underernæring, mødre- og barnedødelighet og hiv/aids, som krever en helhetlig tilnærming fra flere fagmiljøer.
Kronisk og akutt underernæring blant barn, lav fødselsvekt og for lite amming er estimert til å forårsake 3,3 millioner dødsfall blant mødre og små barn hvert år. Matsikkerhet og ernæring er også knyttet opp mot tilgang til vann som også er et viktig område for helse og klimatilpasning.
På verdensbasis er nesten to millioner dødsfall i forbindelse med lungebetennelse, lungekreft og andre lungesykdommer en direkte konsekvens av innendørs luftforurensning. 99 prosent av disse er i utviklingsland, hvor kvinner og barn rammes hardest.
Økt oppmerksomhet til innendørs luftforurensning vil kunne bidra til positive helsekonsekvenser. På sikt vil dette også være et bidrag til utslippsreduksjon og redusert avskoging gjennom mindre bruk av biobrensel.
Avskoging påvirker landsbykvinner spesielt
Skogressurser er en viktig inntektskilde for kvinner på landsbygda. Avskoging fører til at kvinner må gå lengre for å hente ved til brensel. Et eksempel fra Sudan viser at tiden brukt til vedsamling er firedoblet i løpet av ti år.
Kvinners helse blir også påvirket. Å bære tunge bører over lange distanser fører til ryggskader og komplikasjoner ved graviditet og fødsel. I land med mange og aktive kvinneorganisasjoner er det langt lavere nivå av avskoging fordi kvinnene erfarer en direkte gevinst av bevaring og planting av skog.