Tusenårsmål 4: Redusere antall barn som dør

Fra 1990 til 2010 har antall barn som dør før de fyller fem år, blitt redusert med mer enn en tredjedel.

Tusenårsmål fire

Redusere antallet barn som dør før de fyller fem år med to tredjedeler innen 2015.

Eventuelle fremskritt for målet måles gjennom tre indikatorer:

  • 4.1: Dødelighetsraten blant barn under fem år
  • 4.2: Dødelighetsraten blant barn under ett år
  • 4.3: Andel barn på ett år som er vaksinert mot meslinger

Mange regioner gjør store fremskritt og vil nå dette tusenårsmålet, viser UN Inter-agency Group for Child Mortality Estimations rapport for 2011. Afrika sør for Sahara og Sør-Asia ligger etter, men også her er det land som har god fremgang, deriblant Madagaskar, Malawi, Øst-Timor og Bangladesh.

Likevel, kun 11 av de 66 landene med høyest barnedødelighet i verden ligger an til å nå målet innen 2015. Omtrent halvparten av alle dødsfall blant barn forekommer i bare fem land – nemlig India, Nigeria, Den demokratiske republikken Kongo, Pakistan og Kina.

Dødsårsaker blant barn under fem år

De viktigste årsakene til dødsfall blant barn er lungebetennelse (18%), diaré (15%), fødselskomplikasjoner ved for tidlig fødsel (12%) og fødselsasfyksi (tetting av øvre luftveier, 9%). Underernæring er en underliggende årsak i mer enn en tredjedel av alle dødsfallene. I Afrika sør for Sahara er malaria årsak til rundt 16 prosent av dødsfall blant barn.

Mens lungebetennelse, diaré og malaria kan forebygges og behandles med enkle og billige midler, byr underernæring og dødsfall blant nyfødte, dvs. de som dør før de er en måned gamle, på andre utfordringer. Et helhetlig helsetilbud og oppfølging fra helsepersonell er nødvendig for en god start i livet. Riktig omsorg ved fødsel som forebygger dødfødsler og redder livet til både mor og barn, sparer samfunnet for kostnader som er tre ganger så høye.

Definisjoner av barnedødelighet

Barnedødelighet (under five mortality rate): Dødsfall blant barn før de fyller fem år. Barnedødelighet er en viktig indikator som brukes ikke bare som mål på helse og ernæring, men også som mål på sosial og økonomisk utvikling i land. Indikatoren for barnedødelighet måler antall døde per 1000 levendefødte*.

Spebarnsdødelighet (infant mortality rate) er antall barn som dør før de fyller ett år. Spebarnsdødelighet brukes som en indikator ikke bare for helse og ernæring men også for et lands generelle helse og utvikling. Indikatoren måler antall døde per 1000 levendefødte*.

Nyfødtdødelighet (neonatal mortality rate) er antall barn som dør før de er 28 dager gamle. Dødeligheten måles i antall døde per 1000 levendefødte*. Det er en god indikator for både mødrehelse og nyfødthelse og omsorg.

Nyfødtdødelighet kan også deles inn i tidlig og sen dødelighet blant nyfødte hvor tidlig dødelighet skjer i løpet av de første sju dagene mens sen skjer etter den sjuende dagen, men før 28 dager.

*Med levendefødte menes barn som viser livstegn ved fødsel.

Store forskjeller innad i landene

De største utfordringene mot 2015 vil være relatert til økende sosiale ulikheter innad i land hvor de fattigste eller mest marginaliserte gruppene av befolkningen vil falle etter.

I de fattigste landene er risikoen for å dø som barn nesten dobbelt så stor om du bor på landsbygda i forhold til i en by. Det samme gjelder hvis du tilhører den fattigste delen av befolkningen i forhold til den rikeste delen av befolkningen i det samme landet.

Mors utdanning er også en avgjørende faktor, og barn av mødre som har fullført grunnskolen har større sjanse for å overleve enn barn av mødre som har lite eller ingen skolegang.

Suksessrike tiltak

Økningen i antall barn som overlever skyldes suksessrike tiltak som vaksinasjon mot smittsomme sykdommer, tilskudd av høydose vitamin A-kapsler og forebygging av malaria.

Det finnes godt dokumenterte effekter av tiltak som bidrar til å redusere dødeligheten. En styrket satsing på likestilling, fjerning av økonomiske og sosiale barrierer som hindrer tilgang på helsetjenester, innovasjoner som gjør tjenester tilgjengelige for fattige, og økt ansvarliggjøring av nasjonale og lokale myndigheter har alle vist seg å være viktige for å redusere ulikhet og redusere dødsfall.

Partnerskap viktig

Strategiske partnerskap og god planlegging på nasjonalt og globalt nivå er viktig. Nasjonale myndigheter – sammen med FN-organisasjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs barnefond (UNICEF) og Verdensbanken, og sivilt samfunnsorganisasjoner – jobber for å bedre barns helse og ernæring i fattige land.

Samtidig bidrar forskningsinstitusjoner til å øke forståelsen av hvordan nasjonale og globale mål kan nås. De mange godt dokumenterte erfaringene fra arbeidet med barnehelse vil bli spesielt nyttige for fremtidens utfordringer som også inkluderer ulykker, funksjonshemminger, effekter av klimaforandringer og urbanisering.