Helseøkonomi og finansiering

Utgifter til helse bør derfor sees som en investering som gir økonomisk gevinst for landet på sikt. Det er imidlertid vel så viktig at god helse er et mål i seg selv for enkeltmennesker og samfunnet. 

Økt satsing på helse i den fattige verden kan i tillegg gi betydelige gevinster også for rike land. Eksempler er redusert fare for smitteoverføring mellom land (som fugleinfluensa) eller mulighet for å utrydde en smittsom sykdom globalt (som poliomyelitt (polio)).

• Les mer om smittsomme sykdommer.

I tillegg til verdien av helseforbedring for den enkelte, er de indirekte økonomiske effektene av forbedret helse økt aktivitet, økt produksjon og forbedret kjøpekraft, som igjen gir økte markeder globalt.

Dette er helseøkonomi og helsefinansiering

Bevisstheten rundt betydningen av helse både i seg selv og som grunnlag for utvikling har de siste årene medført sterk økning i landenes egen satsing på helse og ikke minst den samlede helsebistanden.

Den store økningen i antallet globale helseinitiativ som for eksempel den globale vaksinealliansen (GAVI) og det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), har bidratt til denne utviklingen.

Samlet bilateral og multilateral bistand til helse (inkl. aids) er nært firedoblet siden 2000 og utgjorde rundt 12,6 milliarder amerikanske dollar i 2006. Hovedandelen av dette gikk til spesielle sykdommer eller programmer (aids, malaria, TB, vaksine).

En del lavinntektsland økte dessuten egne allokeringer til helsesektoren, slik at de totale investeringene i helse dermed er langt høyere. En rekke globale innovative finansieringsmekanismer er dessuten etablert for å øke de totale bidragene til helse globalt (UNITAID, IFFIm, osv.).

Helsefinansiering innen helsesystem

Et lands helsesystem består av komponenter som helsepersonell, helsefasiliteter, distribusjonsordninger for medisiner og utstyr, helseinformasjonssystem, osv., samt organiseringen og finansieringen av alt dette.

Modeller for helsefinansiering i det enkelte land varierer, men inkluderer tradisjonelt ulike kombinasjoner av skattebasert finansiering, egenandeler fra pasienter, og lokale eller nasjonale helseforsikringsordninger.

Allokeringssystemer fra ett nivå til et annet innen det enkelte system varierer, men kan inkludere rammetilskudd, ulike typer refusjonsordninger og resultatbasert finansiering (inkl. aktivitetsbasert).

Norsk innsats

Norge er en viktig bidragsyter til global helsefinansiering, og har vært en av pådriverne for utvikling av de globale fondene (GFATM og GAVI) og de såkalte innovative finansieringsmekanismene.

Selv om Norge ikke rangerer blant aktørene som totalt sett gir mest helsebistand anses vi som sentrale, ikke minst på grunn av aktiv innsats i den globale helsefaglige utviklingen.  Norge er dessuten blant de største bidragsyterne til UNICEF, WHO og UNAIDS.

I forbindelse med satsingen på tusenårsmål 4 og 5 (om mødre- og barnehelse) har Norge valgt å bidra til utvikling av modeller for resultatbasert finansiering (RBF). RBF brukes i Norges samarbeid med Tanzania, Nigeria, India og Pakistan om de to tusenårsmålene. I tillegg er det etablert et samarbeid med Verdensbanken (Trust Fund), der modeller for RBF utvikles i 7-8 land, og erfaringer og kunnskap bygges opp.

Det foregår til enhver tid en rekke internasjonale prosesser rundt andre finansieringsformer, som egenandeler, helseforsikring, skattebaserte systemer, osv. Norge følger disse diskusjonene med stor interesse, men har foreløpig ikke et direkte engasjement innen disse på landnivå.