Helsesystem

Når vi snakker om helsesystem refererer vi følgelig til forhold som berører helhetsaspektene ved en stats helseleveranser, inkludert politikkutforming, administrasjon, organisering, finansiering og kapasitet til tjenestelevering.

I mange land har ressursknapphet kombinert med uhensiktsmessig organisering, negative konsekvenser for helsesituasjonen. Dette gjenspeiles i forhold som svak mødrehelse, stor ulikhet i tilgang til tjenester, høy barnedødelighet eller mangelfull vaksinasjonsdekning.

Norsk innsats for helsesystemstyrking

En sentral forutsetning for Norges innsats for styrking av helsesystemer er at nasjonalstatene har et hovedansvar  for universell tilgang til tjenester og å sørge for en politikk som fremmer helse og utjevner helseforskjeller i sin befolkning.

Med dette som utgangspunkt vil ikke enkelttiltak eller sett av virkemidler alene være løsningen, men langsiktig systematisk innsats på mange områder samtidig er nødvendig. Dette inkluderer grunnleggende faktorer som god økonomisk fordeling og gode oppvekstvilkår, risikofaktorer som arbeids- og bomiljø, og ikke minst påvirkning på mer umiddelbare faktorer som helseatferd og bruk av helsetjenester.

Det er stor enighet både i Norge og internasjonalt om betydningen av en integrert tilnærming til helseproblemer, dvs. gjennom et helhetlig helsesystemet. Fra et utviklingsperspektiv innebærer det et behov for å satse på oppbygging av kapasitet til å levere et bredt spekter av tjenester i fattige land og utforme en samordnet folkehelsepolitikk, noe som krever investeringer i effektive nasjonale helsesystemer.

Kvinner og barn - en prioritet

Norge prioriterer tiltak rettet mot å styrke nasjonale helsesystemer, med spesiell vekt på forebygging, primærhelsetjeneste og kvinners og barns helse.

Satsingen inkluderer infrastruktur, organisering, helsefinansiering, helsepersonell, tilgang til medisiner og utstyr, helseovervåkings- og helseinformasjonssystemer og godt styresett, som til sammen legger grunnlaget for effektiv levering av et bredt spekter av tjenester og evne til å bringe helse inn i andre politikkområder.

Norske kompetansemiljøer gjør seg bemerket på området helsestatistikk og informasjonssystemer. Helsesystem er ett av de prioriterte områdene i Forskningsrådets globale helsesatsing 2011-2020.

Global støtte

I tillegg til den mer tradisjonelle sektorinnsatsen i land, er støtten til styrking av WHO sin innsats på helsesystemområdet, spesielt den normative og rådgivende rollen, et viktig virkemiddel.

Norge støtter Verdensbankens kapasitet og innsats innen helsesystem og helsesystemfinansiering gjennom generelle bidrag, og spesielt gjennom flergiverfondet for resultatbasert finansiering innen helse. Støtten til flergiverfondet er langsiktig.

I tillegg vil Norge fortsatt støtte Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) og Det globale vaksineinitiativet (GAVI) sin helsesystemsatsing.

Norge spiller dessuten en aktiv rolle i global samordning av alle disse institusjonene gjennom etableringen av en felles plattform for helsesystemfinansiering for lavinntektsland.

Siden opprettelsen av GAVI og det globale fondet har Norge vært en av de aller fremste pådriverne for en sterkere helsesystemtilnærming og finansiering. Eksempler på dette er etableringen av eget vindu for helsesystemfinansiering i GAVI, og utvidelse av International Finance Facility for Immunization (IFFIm) til også å dekke helsesystemstyrking osv.

Mye av helsesystemsatsingen har vært fragmentert og en viktig utfordring er å koordinere og effektivisere denne, noe Norge deltar aktivt i gjennom bidrag til utvikling av den såkalte helsefinansieringsplattformen (GAVI, GFATM, Verdensbanken og WHO).

Godt styresett

Helsesystemutfordringer henger også tett sammen med mer allmenne utfordringer knyttet til godt styresett. Manglende politisk styring, som regulering, prioritering, kontroll og oppfølging av helsesektoren medfører ofte tjenester med lav kvalitet, men også store ulikheter i tjenestetilgang og lav kostnadseffektivitet.

Korrupsjon er et utbredt problem, som har en dobbel negativ effekt i at den både virker vridende og hemmende på beslutningsprosesser og stjeler knappe ressurser. 

Se Verdensbankens video om Maya, som får en god start på livet takket være et godt helsesystem.