Helseforskning
Norsk støtte fra bistandsbudsjettet til global helseforskning, høyere utdanning og kapasitetsutvikling kanaliseres i all hovedsak på tre ulike måter.
Tiltakene kanaliseres gjennom:
- Utlysninger i regi av Norges Forskningsråd (GLOBVAC), med norske fagmiljøer som avtalepartner, ofte i samarbeid med internasjonale og/eller sør-baserte partnere.
- Utlysninger i regi av Senter for internasjonalisering av Høyere Utdanning (SIU), med norske universitets- og høyere utdanningsinstitusjoner som avtalepartner og i samarbeid med sør-baserte institusjoner.
- Tilskudd/direktestøtte fra UD og Norad til internasjonale institusjoner.
Tilskudd til norske institusjoner
Norsk global helseforskning er finansiert gjennom ulike kanaler og forvaltes av ulike organer. Norad forvalter globale ordninger der bevilgningen ikke er rettet mot bestemte mottakere blant Norges samarbeidsland. De søknadsbaserte ordningene administreres enten av Norad selv eller gjennom samarbeidsavtaler med eksterne partnere som Norges Forskningsråd og Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU).
GLOBVAC
Global Helse- og Vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) ble etablert i 2006 og ligger under Norges Forskningsråd. Målet for programmet er å styrke og utvide forskning som bidrar
til langvarige bedringer i helseforhold i lav- og middelinntektsland. Programmet har to underprogrammer, Global vaksinasjonsforskning
og Global helseforskning, men med felles programstyre.
GLOBVAC har akkurat blitt forlenget frem til 2020 med totalt tilgjengelige midler på omtrent NOK 550 millioner. Tilgjengelige
midler utlyses gjennom konkurranse i en to-trinnsprosess. Først sendes intensjonsbrev som vurderes, og kvalifiserte søkere
blir bedt om å skrive en fullstendig søknad.
Støtte til forskning i sør
Ordningen er anmodningsbasert. Norad har et langsiktig samarbeid med regionale organisasjoner for forskning og utdanning. Støtten skal bidra til oppbygging av forskningskompetanse og forskningskapasitet gjennom regionalt samarbeid mellom forskere og forskningsorganisasjoner i sør. Støtten gis som kjernestøtte og programstøtte over flere år.
NOMA- og NUFU-programmene
Universitets- og høyskolerådet forvalter et program for forskning og utvikling som tildeler støtte til forskningssamarbeid
mellom universiteter i Norge og i utviklingsland. Samarbeidet skal være langsiktig (støtte over 5 år), være basert på likeverdig
partnerskap mellom forskere fra Norge og sør og ha en institusjonell forankring ved den enkelte forskers universitet. Det
gis kun prosjektstøtte over dette programmet, universitetene bidrar med lønnsmidler til forskerne som deltar i NUFU-prosjekter.
NORAD har en avtale med Universitets- og høyskolerådet om en fjerde fase i NUFU-programmet (2007-2011). Ordningen er søknadsbasert.
NOMA-programmet avløste i 2006 det tidligere Norads stipendprogram. Overordnet mål for programmet er å bidra til å utdanne
ansatte i offentlig og privat sektor og i frivillige organisasjoner i utviklingsland, og å bidra til kapasitetsutvikling slik
at landene selv med tiden skal kunne drive slik kompetanseutvikling. Ordningen er søknadsbasert.
Norwegian Programme for Capacity Building in Higher Education and Research for Development (NORHED) er det nye programmet for kapasitetsbygging hovedsaklig innen høyere utdanning og forskning i lav- og middelinntektsland.
Utviklingen av programmet er basert på evalueringen av NUFU/NOMA og en omfattende konsultasjonsprosess med partnere i Norge
og sør, samt Norads egne erfaringer med tidligere og eksisterende samarbeidsprogrammer for høyere utdanning og forskning hvor
universiteter og høyskoler i Norge og i sør deltar.
Programmet skal gjennomføres som samarbeidsprosjekter mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og i samarbeidsland. Videre
skal programmet organiseres i tematiske og/eller geografiske delprogrammer med særskilte utlysninger. Tematiske delprogrammer
vil styrke faglighet og kvalitet gjennom konsentrasjon både mht til fagområder, land, kompetanse og ekspertise. Tildelinger
skal gjøres i konkurransebaserte prosesser etter fastsatte kriterier.
Tilskudd til internasjonal institusjoner
Det finnes en rekke initiativer og organer som tar sikte på å utvikle, styrke og/eller utnytte felles overnasjonale programmer
innen forskning og dialog rundt forskningen. Norge støtter og deltar i en rekke slike fora enten ved økonomisk bidrag, faglige
innspill, administrativ støtte eller gjennom politiske prosesser.
Special Programme of Research, Development and Research Training in Human Reproduction (HRP) er det viktigste FN-instrumentet for forskning innen seksuell og reproduktiv helse. Forumet er lokalisert i WHO og er et samarbeid mellom UNDP, UNFPA, WHO og Verdensbanken og bringer sammen politikere, forskere,
helsetjenesteleverandører, klinikere og andre, og koordinerer global forskning, sammenfatter denne, bygger kapasitet i lavinntektsland
og formidler forskningen.
Special Programme for Research and Training in Tropical Diseases (TDR) er et uavhengig globalt spesialprogram for vitenskapelig samarbeid innen forskning, utvikling, opplæring og kapasitetsbygging.
Programmet ble etablert i 1975, er lokalisert i WHO og er samfinansiert av UNICEF, UNDP, Verdensbanken og WHO. TDR fokuserer
på de viktigste tropiske sykdommene som rammer fattige og utsatte grupper.
Alliance for Health Policy and Systems Research (AHPSR) ble etablert i 1998 og var et av nettverksinitiativene under Det globale forumet for helseforskning. Alliansen ble
overført som selvstendig enhet til WHO i 2005/2006 med et lite sekretariat basert i WHO. Alliansen promoterer forskning for
å forbedre helsesystemer i utviklingsland. Fokus er på helsepersonell, helsefinansiering og implementeringsforskning.
Offentlig/privat samarbeid innen produktutvikling
Product Development Partnership (PDP) er et generelt begrep for partnerskap av offentlige og private som sammen med industrien, kombinerer ulike ferdigheter,
ekspertise og andre ressurser for produktutvikling for ikke-prioriterte sykdommer. Hovedhensikten er å koordinere og integrere
industripartnere, akademia og kontraktører i medisinutviklingsprosessen, samt å allokere penger til forskning og utvikling.
International AIDS Vaccine Initiative (IAVI) har som formål å fremme utvikling av sikre, effektive, tilgjengelige preventive hivvaksiner. IAVI er et non-profit offentlig/privat partnerskap grunnlagt i 1996, og forsker og utvikler vaksinekandidater, driver policyanalyse, samt fremmer
aidsvaksinesaken (advocacy). IAVI støttes av en lang rekke bilaterale, bedrifter, stiftelser/fond og enkeltpersoner, samt
Verdensbanken.
International Partnership for Microbicides (IPM) er et non-profit produktutviklingspartnerskap etablert i 2002 for forebygging av hivsmitte gjennom utvikling og tilgjengelighet av mikrobisider
for kvinner. En lang rekke bilaterale, bedrifter og stiftelser/fond støtter initiativet og/eller er med i partnerskapet.
Andre fora og initiativer
European and Developing Countries Clinical Partnership (EDCTP) ble dannet i 2003 av 15 europeiske land. Hensikten var å forsterke utviklingen av nye kliniske intervensjoner og implementere
eksisterende tiltak mot fattigdomsrelaterte sykdommer i Afrika sør for Sahara.
EDCTP er i hovedsak finansiert gjennom en bevilgning på 200 millioner euro under EUs sjette Rammeverkprogram for europeisk forskning og teknologisk utvikling. Etter en kommisjonsbeslutning i juni 2007 ble finansieringsordningen utvidet til 2010. Ordningen er representert ved SHDir.
Norsk Forum for Global Helseforskning ble etablert i 2007 og har som målsetning å fremme forskning og opplæring av høy kvalitet innen forbedring av helse og helsetjenester
for marginaliserte grupper i lav- og mellominntektsland. Strategien er kunnskapsutveksling og bidrar til samarbeid mellom
norske institusjoner og forskere, samarbeid innen feltet med myndigheter, privat sektor og frivillige organisasjoner. I tillegg
er det et forum for utvikling av policy, basert på vitenskapelig grunnlag. Forumet organiserer også konferanser, og opprettholder
en informasjonsside på internett.

