Norsk helsebistand

Utviklingspolitisk er FNs tusenårsmål for utvikling og bekjempelse av fattigdom hovedfundamentet for regjeringens helsebistand. 

Av åtte tusenårsmål handler tre om helse, og inkluderer mål om å redusere barnedødeligheten, bedre mødrehelsen og reduksjon av smittsomme sykdommer, spesielt hiv og aids, tuberkulose og malaria.  Av alle tusenårsmålene er det barne- og mødrehelse som ligger dårligst an til å nå målene innen 2015.

Statsminister Stoltenberg lanserte i 2007 The Global Campaign for the Health MDGs og  Network of Global Leaders (nettverk av 11 stats- og regjeringsledere) , og  kunngjorde i FN i 2009 at Norge fram til 2020 vil bidra med tre milliarder kroner til globalt samarbeid for kvinne- og barnehelse.

Kraftig økning i støtte

Størstedelen av den norske helsebistanden blir kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner (WHO, UNAIDS, UNFPA, UNICEF) og globale helsefond og mekanismer som GAVI og GFATM. 

De aller største bidragsmottakerne er GAVI og GFATM. Det er et eksplisitt delmål for den norske bistanden å bidra til mer effektivt samarbeid mellom FN-systemet, Verdensbanken med regionale utviklingsbanker og globale ordninger innen helse for å framskynde og styrke resultatoppnåelse på landnivå. Norsk støtte til utviklingssamarbeid innen helse har økt kraftig siden 2000.

Fakta om norsk helsebistand

  • Total norsk helsebistand er mer enn tredoblet fra år 2000 til 2010 (fra NOK 912 millioner til 3,1 mrd).

  • Globalt bidrar Norge med ca 3% av totalt registrert helsebistand.

  • Økningen i helsebistanden reflekterer den norske støtten til GAVI (fra 2000), Det globale fondet for aids, tuberkolose og mariaria (fra 2002), og statsminister Jens Stoltebergs kampanjer for mødre- og barnehelse (TUM4&5) som kanaliseres gjennom både bilaterale og multilaterale kanaler (fra 2007). Også støtten til WHO, UNICEF, UNAIDS, UNFPA har økt i perioden.

  • Norge har bilateralt helsesamarbeid i fem land (Malawi, Nigeria, India, Tanzania og Pakistan). Helsesektorsamarbeidet med Mosambik ble avsluttet i 2009.

  • Norge gir også støtte til norske og internasjonale NGOer som arbeider med helse og rettighetspspørmål tilknyttet til helse. De største bidragsmottakerne er IPPF (International Planned Parenthood Federation), Clinton Foundation, Kirkens Nødhjelp, Bistandsnemda, Redd Barna, Norges Røde Kors, Atlasalliansen, Haydom Lutherian Hospital, Christian Relief Network, Norwac, Leger uten grenser og Tromsø mineskadesenter.

  • I tillegg kommer forsknings- og kapasitetsutviklingsinitiativer som blir administrert av SIU (Senter for internasjonalisering av høyere utdanning, Bergen) og GLOBVAC-programmet (Forskningsrådet), det svensk- norske regionale hiv/aids teamet for Afrika i Lusaka, og produktutviklingspartnerskap som IAVI (International AIDS Vaccine Initiative) og IPM (International Partnership for Microbicides).

Se også Norads statistikkportal - bistand i tall.