Olje for Utvikling
Olje for Utvikling (OfU) er et etterspørselsdrevet program som ble etablert i 2005. Programmets målsetting er ”økonomisk, sosial og miljømessig forsvarlig forvaltning av petroleumsressurser som ivaretar hensynet til kommende generasjoner”.
Olje for Utvikling
- OfU ble etablert i 2005
- Norad er sekretariat og har et faglig og koordinerende ansvar for forvaltningen av hele programmet
- I 2011 samarbeider OfU med om lag 20 land, hvorav åtte land er hovedsamarbeidsland
Olje og gass spiller i dag en viktig rolle for mange utviklingsland. Tilgangen på petroleumsressurser kan representere en viktig inntektskilde, og kan, om forekomstene forvaltes forsvarlig, stimulere til økonomisk og sosial utvikling. Det har imidlertid i mange tilfeller vist seg vanskelig å konvertere olje til velferd for befolkningen, og mange utviklingsland er fanget i "ressursforbannelsen".
Mange år med petroleumsproduksjon har gitt Norge erfaringer med å forvalte oljeressursene på en måte som fremmer bærekraftig økonomisk vekst og velferd i befolkningen som helhet. Disse erfaringene deler Norge med andre land gjennom OfU-programmet.
Bakgrunn
Formålet med Olje for Utvikling er økonomisk, sosial og miljømessig forsvarlig forvaltning av petroleumsressurser som ivaretar hensynet til kommende generasjoner.
OfU ble etablert i 2005. Da hadde Norge allerede i flere tiår bidratt med kompetanseoverføring innen petroleumsforvaltning til utviklingsland. Dette arbeidet er betydelig trappet opp og utvidet gjennom OfU-programmet, med økt fokus på miljøforvaltning og ressursforvaltning.
I 2011 samarbeider OfU med om lag 20 land, hvorav åtte land er hovedsamarbeidsland
Kapasitetsbygging
Programmet har en bred tilnærming og omfatter kapasitets- og institusjonsbygging hos offentlige myndigheter i samarbeidslandene innen tre integrerte områder:
- ressursforvaltning
- miljøforvaltning
- finansforvaltning
Godt styresett, åpenhet og anti-korrupsjon er tverrgående elementer i de tre integrerte områdene.
Slik kapasitetsbygging kan blant annet innebære assistanse til å utvikle lover og forskrifter for petroleumssektoren, teknisk
kunnskapsoverføring, bevisstgjøring om miljøkonsekvenser, inntektsforvaltning samt prinsipper som transparens og likhet for
loven. Dette bidrar til at det kan stilles etterprøvbare krav til olje- og leverandørselskaper.
Hva gjør Norad
Norad har en sekretariatsfunksjon for programmet, og sekretariatet har et faglig og koordinerende ansvar for forvaltningen av hele programmet.
Samarbeidspartnere
OfU ble etablert fordi en ønsket å se den samlede norske petroleumsrelaterte bistanden som en helhet. Samarbeidet er derfor
basert på et samarbeid mellom Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet.
Disse departementene sitter sammen i en styringsgruppe som ledes av Utenriksdepartementet. Styringsgruppen formulerer strategiske
retningslinjer og prioriteringer for OfU-programmet.
De implementerende institusjonene i OfU er i hovedsak Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Direktoratet for naturforvaltning,
Klima- og forurensningsdirektoratet og Petrad. Ambassadene spiller en svært viktig rolle i OfU-programmet da de blant annet
har ansvaret for oppfølgingen av programmet.
I tillegg utgjør det sivile samfunn en viktig komponent i OfU-programmet. I 2011 blir om lag 20 millioner kroner kanalisert
gjennom norske og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner som driver kapasitetsbygging av partnerorganisasjoner i OfUs
samarbeidsland. OfU samarbeider i tillegg med internasjonale organisasjoner som Verdensbanken, Extractive Industries Transparency
Initiative (EITI) og International Monetary Fund.
Resultater
Programmet kan vise til konkrete resultater i flere land.
- I Øst-Timor for eksempel har OfU hatt en sentral rolle i utviklingen av petroleumssektoren, og at landet nå har et petroleumsfond på omlag 2 mrd. USD.
- Bistand til Ghana har bidratt til å forbedre landets muligheter til å utnytte petroleumsressursene fra deres viktigste felt, Jubilee-feltet.
- Det juridiske rammeverket i Mosambik er betydelig styrket gjennom norsk assistanse.
Det er imidlertid viktig å påpeke at institusjons- og kapasitetsbygging tar tid. Erfaringer viser at OfU kan bidra mest i
land som er i en tidlig utviklingsfase, som viser stor vilje til å lære, og til åpenhet i forvaltningen.
For mer informasjon om OfU-programmet, se Norads engelske internettsider.

