Sivilt samfunn og menneskerettigheter

Hvilken rolle spiller sivilsamfunnet i styrking av menneskerettigheter?

Sivilsamfunnsaktører som spiller en rolle i realisering av menneskerettigheter kan være menneskerettighetsforkjempere, menneskerettighetsorganisasjoner, advokatforeninger, studentforeninger, fagforeninger, universiteter og høyskoler, eller andre NGOer som arbeider med sårbare grupper og individer.

Disse kan

  • påvirke ansvarlige myndigheter til å gjøre det de faktisk har forpliktet seg til å gjøre i henhold til internasjonalt og nasjonalt lovverk og politiske programmer. Ofte er slikt lovverk på plass, men håndheves ikke på grunn av svake rettsystemer eller manglende demokratiske prosesser og press fra sivilsamfunnet.

    Dette kan handle om statlig tilrettelegging og innfrielse av tjenester som helse og utdanning eller ganske enkelt respekt og beskyttelse av tilgang til ressurser som allerede finnes, for eksempel mat. De fleste brudd på retten til mat skjer faktisk i situasjoner der menneskers evne til å brødfø seg selv ikke blir respektert eller beskyttet, for eksempel ved gruvedrift eller utbygging av dammer som fører til tvangsflytting og tapt tilgang til jord.

  • styrke lokal deltakelse ved at for eksempel NGOer er talerør for sårbare grupper, som ellers ikke ville blitt hørt i beslutningsprosesser. Disse kan generelt bidra til at berørte grupper blir involvert i utvikling og evaluering av politiske programmer som vedgår dem.

    Selv i forholdsvis velfungerende demokratier blir ikke nødvendigvis mindretallets stemmer hørt. Sivilsamfunnets spiller en avgjørende rolle for å fange opp de sårbares stemmer og interesser og dermed sikre lokal forankring og deltakelse.

  • bevisstgjøre og skolere rettighetshavere ved å drive folkeopplysning om menneskerettigheter, spesielt blant sårbare grupper og individer. Mangel på informasjon er ikke nødvendigvis problemet, og det er langt fra årsaken til at det foregår brudd, men informasjonsarbeid kan likevel være grunnleggende.

    Rådgivning overfor myndighetene (de som har forpliktelsene) er også viktig, siden mangel på respekt, beskyttelse og innfrielse av rettigheter ikke nødvendigvis skyldes vond vilje. Her gir forskning og høyere utdanning spesielt viktige bidrag med kompetanse, kartlegginger og analyser av rettighetsbrudd og årsaker til at disse skjer.

  • overvåke menneskerettigheter ved for eksempel å dokumentere menneskerettighetsbrudd i skyggerapportering til FNs menneskerettighetskomiteer eller nasjonale menneskerettighetskommisjoner. Sivilsamfunnet bidrar til å styrke disse mekanismene på alle nivåer, noe som igjen styrker gjennomsiktighet, ansvarliggjøring og antikorrupsjon. Videre er det mange eksempler på at organisasjoner og andre sivilsamfunnsaktører bistår sårbare grupper i rettsprosesser.

Eksempelet FIAN og barns rett til skolemat i Uttar Pradesh

FIAN International er en organisasjon som arbeider for mat som en menneskerett og som har medlemmer og nasjonale seksjoner i over 50 land. Blant annet har FIAN lenge jobbet med en sak om barns rett til skolemat i delstaten Uttar Pradesh i India. 

I India er det en rekke sosiale velferdsprogrammer som er ment å styrke retten til mat, som er nedfelt i den indiske grunnloven. Et av disse programmene garanterer barn i offentlig skole ett varmt måltid hver dag. Dette er et viktig tiltak for å få bukt med sult og feilernæring blant skolebarna, men programmet blir bare i begrenset grad implementert i indiske delstater.

Gikk til høyesterett

I 2002 begynte FIAN Uttar Pradesh i samarbeid med FIAN Norge en kampanje for å styrke implementering av dette programmet. De drev intenst arbeid med bevisstgjøring og skolering blant foreldre og lærere, og de utøvde press på lokale myndigheter. Parallelt med dette drev de påvirkningsarbeid på delstats- og nasjonalt nivå, og de anmodet indisk høyesterett om å holde delstatene ansvarlige for manglende implementering av skolematprogrammet.

I september 2003, etter ytterligere press fra sivilsamfunnet og en rekke midlertidige kjennelser fra høyesterett, begynte Uttar Pradesh å implementere programmet. I 2006 bestemte indiske myndigheter at de skulle øke midlene til programmet slik at hvert måltid kunne bli mer næringsrikt.

17 millioner får skolemat

FIAN og andre sivilsamfunnsaktører er stadig i dialog med myndighetene for å styrke implementeringen ytterligere, men så langt har over 17 millioner barn fått tilgang på skolemat. Ikke minst sendes flere jenter på skolen nå, barn av ulik kaste spiser sammen, og mange av kokkene på skolekjøkkenene er dalit-kvinner.

Dynamikken mellom konkrete saker på grasrotnivå og påvirkningsarbeid på nasjonalt og internasjonalt nivå gir slagkraft og viser at menneskerettighetsarbeid nytter.