Hva er korrupsjon?

Korrupsjon foregår likevel også mellom private aktører - i privat sektor og i sivilsamfunnet. Korrupsjonen eksisterer i mange former:

• Bestikkelser innebærer et direkte eller indirekte tilbud om – eller ytelse av – en ureglementert og ulovlig betaling til den offentlige tjenestemann eller politiker. Dette gjøres for å oppnå en eller annen fordel. Eksempler på dette kan være en statlig kontrakt, garanti, lån, leveringsordre eller tjeneste. I verste fall kan det dreie seg om en ren monopolsituasjon, beskyttet av politiske vedtak og statlige regler. Bestikkelsen, ytelsen, kan være i form av penger (under bordet) eller andre fordeler. Bestikkelser innebærer alltid en relasjon mellom minst to parter.
• Underslag er tyveri av offentlige ressurser, foretatt av de som er satt til å forvalte disse offentlige ressursene på vegne av fellesskapet. Det er en form for misbruk av offentlig makt for å skaffe seg private fordeler. Slik sett faller dette inn under de fleste definisjoner av korrupsjon, selv om det bare er én part involvert.
• Økonomisk kriminalitet innebærer et element av svindel. Når statlige tjenestemenn og/eller politikere misbruker sin autoritet for å skaffe seg fordeler gjennom økonomisk kriminalitet, faller dette også innunder definisjonen av korrupsjon.
• Utpressing er en form for korrupsjon der den ene parten er langt sterkere enn den andre, og den ene parten også får store fordeler og den andre lite igjen. Dette er mafiametoder, og innebærer trusler om bruk av vold og voldsbruk. Både den statlige og den private siden kan være mafiaen. Staten kan for eksempel presse folk til å betale urettmessig - som ved veisperringer og tvangsinnkreving av ikke-eksisterende skatter. Den private siden kan presse gjennom fordeler - som når importører truer tollere til å ta varer ulovlig inn i landet.
• Favorisering er en også form for ulovlig "privatisering" av statlige ressurser. Her fokuseres det på vennetjenester, fordeler for familie og ens egen region, religion, etniske gruppe eller politiske støttespillere står i fokus. Det er maktmisbruk i form av forfordeling og favorisering, som fremskaffer politiske fordeler for noen og ulemper for andre.
• Nepotisme er en form for favorisering, der makthavere utnytter sin autoritet til å skaffe nærmeste familie fordeler. Eksempler på dette kan være; politiske posisjoner, jobber i statsapparatet og forretningsfordeler

Smått eller stort?

Det vanlige skillet mellom småskala- og storskalakorrupsjon dreier seg både om de materielle verdier som er involvert, og om hvor korrupsjonen foregår.

Storskalakorrupsjonen foregår på det politiske topplan. Det innebærer at de politikere og byråkrater som har makt til å formulere spillereglene misbruker denne makten til å skaffe seg spesielt store fordeler. Ofte blir det fokusert på å beholde makten gjennom personlig berikelse og kjøp av støtte. Den tar ofte form av store underslag og store bestikkelser som mottas gjennom tvilsomme tildelinger av statlige innkjøp, infrastruktur- og industriinvesteringer. Det foregår også politiske manipuleringer av markedet som skaffer monopolfordeler.

Småskalakorrupsjonen skjer i den andre enden av politikken, der offentlig politikk og tjenestelevering møter den vanlige bruker av statlige tjenester. Den skjer i helsestellet, skolevesenet og ofte i lokalforvaltningen.

Korrupsjon - nød eller grådighet?

Noen ganger har man referert til forskjellen mellom nødskorrupsjon og grådighetskorrupsjon, som en parallell til småskalakorrupsjon og storskalakorrupsjon. Argumentet er at statlig ansatte på lavere nivå i mange land ikke kan få endene til å møtes på grunn av svært lave lønninger og sene utbetalinger, og altså tvinges til å bli korrupte. På den annen side er de rikeste allerede rike nok, men fortsetter å stjele av lasset i stor grad på grunn av grådighet.

Likevel innbærer utrykket «nødskorrupsjon» en form for aksept og (bort)forklaring av fenomenet. I tillegg er begrepet «grådighetskorrupsjon» også problematisk. Hvorfor? Årsakene er at all korrupsjon er per definisjon uetisk og oftest ulovlig. Videre er det strukturelle, og ikke individuelle, årsaker som driver den form for rutinemessig og omfattende korrupsjon som karakteriserer mange land.

For det første er det umulig å trekke et skille mellom etisk og uetisk korrupsjon. Dessuten er det slik at selv om statlig ansatte er underbetalt, trekker de ressurser fra folk som er enda fattigere og bidrar til en ond sirkel.

For det andre er grådigheten sannsynligvis jevnt fordelt mellom folk. Utrykket «grådighetskorrupsjon» virker svært stigmatiserende på de som utpekes, mens det egentlig er som det norske ordtaket sier; anledning gjør tyv. Der det er stor mulighet for å stikke unna gevinst ved korrupsjon samt liten sjanse for å bli straffet, vil svært mange falle for fristelsen til å begå korrupte handlinger.

Det viktige er derfor å fokusere på de samfunnsstrukturer, institusjoner og politiske betingelser som driver fram korrupte handlinger, og de institusjoner som kan bidra til kontroll og begrensing.