Beskatning av naturressurser på agendaen

Formålet med seminaret var å diskutere hvordan skattemyndigheter i utviklingsland kan legge til rette for økte inntekter til staten gjennom naturressursbeskatning og tiltak for å øke generell skattemoral. Det ble arrangert av Norads Skatt for Utviklingsprogram i samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og den norske ambassaden i Zambia.

Det ble særlig fokusert på spørsmål om statens rolle i forvaltningen av naturressurser, skatteinsentiver, skattemyndigheters tilgang til informasjon, og prinsipper for optimal utforming av skattesystemer i utviklingsland.

- Selskapene som opererer i olje- og gruvesektorene er store internasjonale selskaper med høy kompetanse og juridisk kapasitet. Naturressursrike land bør derfor sikre at de har tilstrekkelig kompetanse til å kunne ivareta landenes interesser i forhandlinger med selskapene, sa Villa Kulild da hun innledet om de norske erfaringene med forvaltning av naturressurser.

Kulild la vekt på at et lands naturressurser må forvaltes på en slik måte at de kommer landets innbyggere til gode. Da er det nødvendig på et tidlig tidspunkt å ta stilling til hva ressursbasen er, hvem som eier resurssene, hvordan lisenstildelingen bør foregå og reguleres og hvordan staten best kan sikres inntekter fra sektoren.

- Det er viktigere at selskapene betaler skattene de er pålagt enn at de driver ulike veldedige prosjekter, slo Kulild fast.

Hun poengterte at det også er viktig å føre en politikk som gjør at totalen som skal deles mellom staten og selskapene er størst mulig. Dette krever en langsiktig og helhetlig tilnærming til ressursforvaltningen.

Det norske skattedirektoratet samarbeider med skatteadministrasjonen i Tanzania, Mosambik og Zambia gjennom Skatt for Utviklingsprogrammet for å øke kapasiteten særlig innen skatterevisjon. Den norske lærdommen er særlig relevant for Tanzania og Mosambik som nylig gjorde store olje- og gassfunn. Men erfaringene fra Sør-Afrika og Botswana ble også løftet fram på seminaret fordi disse landene representerer ulike modeller for forvaltning og beskatning av naturressurser.

- En gjennomgående utfordring både i Zambia, Tanzania og Mosambik er mangel på kapasitet hos skattemyndighetene til å kontrollere de multinasjonale selskapene som operere i landene, sa skattedirektør Berlin Msiska ved Zambias skatteadministrasjon.

Det internasjonale pengefondet (IMF) og konsulentselskapet Econ Pöyry kom med innspill til hvordan system for beskatning av naturressurser bør se ut i land med lite kapasitet i skatteadministrasjonen. Frian Aarsnes fra Econ Pöyry varslet om at de store utfordringene for skatteadministrasjoner i årene framover vil være knyttet til derivathandel og hedging.

Seminaret ble avrundet med utgangspunkt i en rapport om skattebetalerkultur i Mosambik, Tanzania og Zambia utført av Chr. Michelsens Institutt på oppdrag fra Skatt for Utvikling. Diskusjonen dreide rundt hvilke tiltak som kan øke skattebetalerkulturen i disse landene.

- Et stort problem som motvirker skattemoral blant vanlige skattebetaler er den utbredte kulturen med å gi skatteinsentiver i form av skatteunntak og skatteutsettelser for å lokke selskaper til å investere i landene, fortalte professor Odd-Helge Fjeldstad da han presenterte rapporten.

- Når de store selskapene ikke betaler skatt, føler ikke mannen i gata at han trenger å gjøre det heller, forklarte han.

Det var enighet om at eliminering av skatteinsentiver vil være et effektivt tiltak for å øke skatteinntekter samtidig som en mer nøytral skattepolitikk vil kunne bidra til økt skattemoral.  En foredragsholder fra Tanzanias skattemyndigheter påpekte dessuten at skatteinsentiver ikke er en avgjørende faktor for om selskaper beslutter å investere i et land.