Skatt i Ghana

Tidlig på 1980-tallet var skattesystemet i Ghana i dyp krise. Totale skatteinntekter utgjorde under 5 prosent av BNP. Til sammenligning utgjør skatteinntektene i de fleste OECD-land over 30 prosent, og i Norge ca. 45 prosent. Siden den gang er det gjort flere viktige grep, og Ghana har i dag ett av de mest effektive skattesystemene i Afrika Sør for Sahara. I 2009 hadde skatteinntektene økt til 23 prosent av BNP. Dette er vesentlig høyere enn i de fleste andre land i Afrika sør for Sahara, der nivået ofte ligger rundt 15 prosent. Økningen i skatteinntektene i Ghana skyldes oppgang i både direkte og indirekte skatter.

Fem punkter til bedring

Til tross for at Ghana er et av de beste på skatt sør for Sahara, er det mange tiltak som kan bedre systemet ytterligere. Følgende fem punkter redegjør hva som kan gjøres for å gjøre skattesystemet enda mer effektivt, og utfordringer Ghanas myndigheter møter knyttet til det.

 1. Utvidet skattegrunnlag

Det aller meste av den direkte skatten som betales av personer og bedrifter i Ghana er skatt på inntekt og overskudd. Det betales nesten ikke skatt på eiendom, leieinntekter og avkastning på kapital. Dette mønsteret er typisk for de fleste land i Afrika sør for Sahara. Leieprisene i Accra er relativt høye, befolkningens inntektsnivå tatt i betraktning. En effektiv beskatning av eiendom og leieinntekter ville øke statens inntekter med 1-2 prosent av BNP. En forutsetning for å gjøre dette, er at det ryddes opp i rettigheter knyttet til land og eiendom. I dag er dette området preget av uavklarte forhold. Det bidrar til å gjøre leiemarkedet lite effektivt og leieprisene høye. Den lave skatten på eiendom/leieinntekter betyr lavere inntekter til staten, men også at skattesystemet ikke bidrar så mye til omfordeling som det kunne.

2. Bedre beskatning av den uformelle sektoren

Man regner med at omtrent 80 prosent av alle som er sysselsatt i Ghana jobber i den uformelle sektoren av økonomien. Likevel kommer 90 prosent av all inntektsskatt fra personer som arbeider i den formelle sektoren.  Den uformelle sektoren består for en stor del av folk som har svært lav inntekt. Men sektoren omfatter også en del store aktører med høye inntekter, selvstendig næringsdrivende, rådgivere og konsulenter. Inntektspotensialet for staten er derfor ikke ubetydelig. Beskatning av bedrifter i sektoren er imidlertid svært utfordrende for skatteadministrasjonen, både på grunn av manglende kompetanse og svært begrenset informasjon om den enkelte skattyter. 

 3. Flere over i den formelle sektoren

Myndighetene i Ghana ønsker å få mer kontroll over aktiviteten i den uformelle sektoren og få flere virksomheter over i formell sektor. Det antas at dette vil bidra til at det utvikles flere mellomstore bedrifter. Så lenge disse befinner seg i uformell sektor, vil de forbli relativt små. På den måten håper de å holde seg under myndighetenes radar.  De fleste småbedrifter er ikke medlem av bransjeorganisasjoner. Dersom det blir flere registrerte, mellomstore bedrifter, kan det føre til at flere engasjerer seg og stiller krav til politikerne. En større formell sektor kan således bidra til å skape en mer demokratisk stat.

Strategier som nå vurderes av skattemyndighetene for å få til dette er plikt for alle operatører til å registrere seg og få et identifikasjonsnummer, innføring av lovgivning som pålegger bedrifter kun å handle med andre bedrifter som er registrerte og bedre informasjonsflyt mellom statlige organer. 

4.       Bekjempe skatteundragelser

Til tross for økningen i skatteinntekter de siste tiårene, er det fortsatt store hull i systemet. Dette skyldes i større grad kapasitetsproblemer i skatteadministrasjonen enn svakheter i selve regelverket. Myndighetenes største utfordring er mangel på kunnskap om skattyterne. Dette problemet forsterkes av at det er svært lite informasjonsflyt. Mens skattemyndighetene i Norge har et stort tilfang av informasjon, for eksempel fra arbeidsgivere og banker, er dette ikke tilfelle i Ghana. Det gjør det vanskelig å skattlegge personer som jobber som konsulenter og rådgivere, og som ofte tjener forholdsvis godt.

Mye av skatteinntektene kommer fra store bedrifter i den formelle sektoren, men det er rimelig å anta at også disse unndrar betydelige beløp fra beskatning. Ved å manipulere prisene på varer som handles internasjonalt, ofte innen samme konsern, kan bedrifter flytte overskudd til land som har lavt skattenivå. Det anslås at Ghana går glipp av rundt halvparten av sine potensielle skatteinntekter på grunn av ulovlig internprising. 

En annen utfordring for skattemyndighetene er kapital som plasseres i utlandet, ofte i skatteparadiser, uten at dette oppgis. Det blir dermed umulig å skattlegge renteinntektene. Skatteparadisene utleverer ikke informasjon om hvem som har etablert seg der. Ghana har signert skatteavtaler med Frankrike, Storbritannia, Sør-Afrika, Italia, Belgia og Nederland, og flere er under forhandling. Men selv der det eksisterer skatteavtaler, gjør liten kapasitet i skatteadministrasjonen det vanskelig å få tilgang på den nødvendige informasjonen.

5. Forbedre skatteadministrasjonen  

Skatteadministrasjonen i Ghana er delt i tre enheter:  ”The Internal Revenue Service”, ”the Value-Added Tax Service” og ”the Customs, Excise and Preventive Service”. Disse har en delvis uavhengig stilling I forhold til resten av statsapparatet, og får beholde 3 prosent av sine inntekter selv. Det er i tillegg etablert en storbedriftsenhet som skal håndtere både skatt og toll/avgifter som betales av de største bedriftene. Bortsett fra dette er de tre enhetene lite integrert. Det er svært begrenset informasjonsflyt, både mellom disse enhetene og andre statlige enheter. Organisasjonene mangler også effektive IT-systemer.  I the Internal Revenue Service baseres stort sett all saksbehandling på manuelle systemer. Tyske GTZ har hatt et pilotprosjekt på etatens Accra-kontor, men det er tvil om den politiske viljen til å gjennomføre dette nasjonalt. Motviljen skyldes delvis at Verdensbanken har lansert et stort og ambisiøst program for å automatisere hele offentlig sektor i Ghana. Dette programmet har imidlertid vært diskutert siden 2004, og det er uvisst om, og eventuelt når, det blir gjennomført. 

Hva skjer framover?

Ghana er i ferd med å starte opp med oljeproduksjon. Det er usikkert hvor mye statens skatteinntekter vil øke de nærmeste årene. Anslaget for 2011 varierer mellom 4 og 30 prosent av BNP. Inntektsøkningen vil sannsynligvis føre til et kraftig oppsving i statlig pengebruk, og kan danne grobunn for økt korrupsjon. Myndighetene kan velge å redusere skattene fra andre sektorer. Faren med en slik utvikling er at lavere skatter kan føre til at den sosiale kontrakten mellom befolkningen og myndighetene svekkes, og at politikerne ikke blir stilt til ansvar for hvordan pengene brukes.  At det er en kobling mellom skatt og statsdannelse ble tydelig da myndighetene i Ghana prøvde å øke momsen for noen år siden. Det resulterte i en mobilisering av befolkningen som tvang fram mer åpenhet og demokrati.