FNs tusenårsmål
FNs generalsekretær Ban Ki-moon sier at tusenårsmålene er historiens mest vellykkede kampanje for å bekjempe fattigdom.
Tusenårsmålene representerer den første globale dagsorden og strategi for utvikling. De ble vedtatt av alle FNs medlemsland på tusenårstoppmøtet i september 2000. Arbeidet med målene avsluttes i 2015, men innsatsen videreføres og utvides gjennom nye internasjonale bærekraftsmål.
- År 2015 er en milepæl. Vi fullfører tusenårsmålene. Vi smir en dristig visjon for bærekraftig utvikling, inkludert et sett med bærekraftige utviklingsmål. Og vi sikter mot en ny, universell klimaavtale, sier Ki-moon i 2015-rapporten for tusenårsmålene fra FN.
Om tusenårsmålene
Tusenårsmålene er en konkretisering av målene om utvikling og fattigdomsbekjempelse som ble vedtatt i FNs tusenårserklæring.
De seks første målene går på fattigdomsutfordringer og gjelder først og fremst i utviklingsland. Det syvende målet handler om bærekraftig utvikling, mens mål nummer åtte tar for seg å bygge et globalt nettverk for utvikling.
Videre er de åtte målene delt inn i 21 mer konkrete delmål.
Målbare fremskritt
Ifølge 2015-rapporten, har tusenårsmålene styrket måten beslutninger blir tatt globalt. Dette har årsak i tilgang på pålitelige data. Tusenårsmålene har latt styrer på statlig og regionalt nivå utforme egne programmer og utviklingspolitikk.
Ny informasjonsteknologi har bidratt til større muligheter for datainnsamling når 95 prosent av verdens befolkning har mobildekning.
En del datainnsamling kan for eksempel ta utgangspunkt i tekstmeldinger på mobil (SMS), der informasjon blir tilgjengelig i nær sanntid. Et eksempel er da UNICEF og deres partnere i 2014 utførte omfattende datainnsamling om ebola-epidemien i nær sanntid ved hjelp av SMS.
Fattigdom
Langt færre lever under ekstrem fattigdom på under 1,25 dollar dagen. I 1990 levde 47 prosent av befolkningen i utviklingslandene i ekstrem fattigdom. I 2015 er andelen nede på 14 prosent.
På verdensbasis har antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom blitt mer enn halvert, fra 1,9 milliarder til 836 millioner.
Flere barn, og spesielt jenter, går på skole nå enn før målene ble satt. Så mye som ni av ti barn begynner nå på skole.
Det er flere kvinner i høyere posisjoner i politikken nå enn før.
Barnedødelighet er redusert fra 1990 til 2015, og antallet barn som dør før fylte fem er mer enn halvert, fra 90 til 43 dødsfall per 1000 barnefødsler.
Prevensjonsmidler har blitt mer utbredt og millioner av dødsfall av sykdommer som malaria og HIV/AIDS er avverget.
Langt flere har tilgang til drikkevann av bedre kvalitet og toaletter.
Målet om globalt partnerskap for utvikling har vært vanskeligere å måle enn de andre målene, men det kan trekkes frem at tilgang til både internett og mobildekning har flerdoblet seg siden år 2000.
Mye er ennå ikke på plass
Det er målt fremgang i alle tusenårsmålene. Men mye er ennå ikke der det skal være.
Det er fortsatt store kjønnsforskjeller i verden. Kvinner har høyere sannsynlighet for å leve i fattigdom enn menn. Kvinner fortsetter å møte diskriminering når det kommer til tilgang til arbeid, eiendom og offentlige beslutninger.
Gapet mellom de rikeste og fattigste er fortsatt stort. Kun 56 prosent av fødslene på lansbygda i utviklingsland skjer under veiledning fra kvalifisert helsepersonell. Halvparten av alle som lever på landsbygda mangler også sanitære fasiliteter, som for eksempel toaletter.
Klimaendringer går hardest utover de som bidrar minst til dem.
CO2-utslipp har økt med over 50 prosent siden 1990. 5,2 hektar med skog har blitt hogget. Knapphet på vann rammer 40 prosent av verdens befolkning. De fattigste er mest avhengige av naturen og lever i de mest sårbare områdene for klimaendringer.
Krig og konflikt preger fortsatt verden, og rundt 800 millioner mennesker lever fortsatt i ekstrem fattigdom og sult.
Norge og tusenårsmålene
Norge har tatt et særlig ansvar for å nå tusenårsmål fire og fem om redusert barne- og mødredødelighet. I 2007 var statsminister Jens Stoltenberg med på lanseringen av den globale kampanjen for tusenårsmålene om helse, nemlig mål 4, 5 og 6.
Norge har hatt en aktiv rolle i sluttarbeidet for FNs tusenårsmål. I 2014 utnevnte Ban Ki-moon statsminister Erna Solberg til å lede en pådrivergruppe for å nå tusenårsmålene for fattigdomsreduksjon. Gruppen ble opprettet for å få fortgang i arbeidet frem mot 2015.
Norge er et av få land som har fulgt FNs retningslinjer om å bruke minst 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) til utviklingsbistand.
Fakta fra FNs tusenårsmålrapport 2015
- I 1990 levde 47 prosent av befolkningen i utviklingslandene i ekstrem fattigdom. I 2015 er andelen 14 prosent.
- På 25 år, har antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom sunket fra 1,9 milliarder til 836 millioner.
- Antall barn som ikke går på skole har nesten halvert seg på 15 år, fra 100 millioner i 2000 til underkant av 58 millioner i 2015.
- I Sør-Asia begynte 74 jenter per 100 gutter på skole. I 2015, ligger tallet på 103 jenter per 100 gutter.
- Kvinner utgjør 41 prosent av betalte arbeidere utenfor landbrukssektoren. En oppgang fra 35 prosent i 1990.
- Barnedød har sunket fra 12,7 millioner i 1990 til underkant av 6 millioner i 2015.
- Utbredelse av prevensjonsmidler blant kvinner i alderen 15 til 49, har økt fra 55 prosent i 1990 til 64 prosent i 2015.
- 6,2 millioner malariadødsfall har blitt avverget mellom 2000 og 2015. Hovedsakelig gjelder dette barn under fem år sør for Sahara.
- Nye HIV-infeksjoner har sunket fra 3,5 millioner til 2,1 millioner på 13 år.
- Ozon-nedbrytende stoffer har blitt tilnærmet eliminert siden 1990-tallet. Ozonlaget er forventet å være gjenopprettet innen midten av dette århundret.
- 91 prosent av verdens befolkning bruker forbedrede drikkevannskilder i 2015, sammenlignet med 76 prosent i 1990.
- I år 2000 hadde seks prosent av verdens befolkning tilgang til internett. I 2015 ligger andelen på 43 prosent. 3,2 milliarder mennesker er dermed tilkoblet et globalt nettverk med mulighet til å dele innhold og programvare.