FNs tusenårsmål

Tusenårsmålene er en konkretisering av de målene om utvikling og fattigdomsbekjempelse som vedtatt i FNs tusenårserklæring. Erklæringen ble vedtatt på tusenårstoppmøtet i september 2000. Tusenårsmålene representerer den første universelt aksepterte globale dagsorden og strategi for utvikling, og ble vedtatt av alle FNs medlemsland.

Om tusenårsmålene

De seks første målene går på fattigdomsutfordringer, og gjelder først og fremst i utviklingsland. Det syvende målet omhandler bærekraftig utvikling, mens mål åtte tar for seg globalt partnerskap. Ettersom de åtte målene er veldig store, er de delt inn i 21 mer konkrete delmål. Tusenårsmålene skal hovedsakelig innfris til 2015, men noen delmål har kortere eller lengre tidsfrister.

Utviklingen innen de åtte områdene måles systematisk og dokumenteres i en årlig tusenårsmålrapport, samt tematiske FN-rapporter. FN har til sammen 60 indikatorer til å måle eventuell fremgang på målene. Den nye statistikken måles opp mot tilsvarende tall fra året 1990.

Målbare fremskritt

Det finnes stadig optimisme om at tusenårsmålene kan nås til fristen i 2015. Men det krever politisk vilje og økonomisk støtte. Selv om målene nås på verdensbasis til 2015, vil dette ikke være mulig i mange land og områder. Selv om fremskrittene i Afrika sør for Sahara er store, var utgangspunktet så dårlig at det ikke vil være mulig å nå målene fullt og helt.

Så langt har man kommet lengst på de to første målene. Tusenårsmål 1 har som målsetning å halvere antallet mennesker i utviklingsland som lever i ekstrem fattigdom, det vil si for under 1.25 dollar om dagen. Tusenårsmål 2 skal sikre alle, jenter som gutter, femårig grunnskoleutdanning.

Færre lever i ekstrem fattigdom

Til 2005 var antallet som levde i ekstrem fattigdom redusert fra 46 prosent til 27 prosent. Prognoser viser at antallet vil reduseres ytterligere til 15 prosent i 2015. Det vil si at målet blir oppfylt, men det betyr ikke at ekstrem fattigdom vil være utryddet.

I 2009 var 89 prosent av barn i skolepliktig alder skrevet inn på skolen. Det er en oppgang på 7 prosent fra 1999. Men ifølge FNs tusenårsmålrapport fra 2011, har oppgangen de seneste årene vært så lav, at forventningene om at målet nås om fire år er dempet.

Samtidig er det gjort betydelige fremskritt på flere av delmålene bl.a. når det gjelder jenters skoledeltakelse, vaksinedekning, tuberkulosebekjempelse og tilgang til rent drikkevann. Det er for eksempel sannsynlig at man kommer til å gå forbi målet om å redusere halvere andelen mennesker om lever uten rent drikkvann til år 2015.

Den internasjonale finanskrisen, økte matvarepriser og klimaendringer er faktorer som påvirker mulighetene for å nå målene, og som direkte innvirker på fattigfolks levekår.

Tusenårsmål om helse

Norge har tatt et særlig ansvar for å nå tusenårsmål fire og fem om redusert barne- og mødredødelighet. I 2007 var statsminister Jens Stoltenberg med på lanseringen av den globale kampanjen for tusenårsmålene om helse, nemlig mål 4, 5 og 6. 

• Les mer om tusenårsmålene og helse.

Året etter presenterte Stoltenberg årsrapporten for dem globale kampanjen disse to målene. Rapporten den gang pekte på fremgang innen flere områder for å nå tusenårsmål  4 om å redusere barnedødeligheten med to tredjedeler til år 2015, men viste at det til da hadde vært liten eller ingen reduksjon av mødredødeligheten i fattige land.

Stoltenberg utpekte den gang tre områder som kritiske for å nå tusenårsmål 5, om å redusere mødredødeligheten med tre fjerdedeler til 2015. For å nå dette høyst oppnålige målet, trengs det økt internasjonal finansiering til helse, mer effektiv bruk av pengene, og større oppmerksomhet rundt kvinnehelse, ifølge Stoltenberg og årsrapporten.