Det palestinske området

Historisk og politisk er bakgrunnen for norsk bistand til De palestinske områdene ønsket om å bidra til en palestinsk statsdannelse – altså en tostatsløsning mellom Israel og palestinerne.

Derfor er institusjonsbygging på palestinsk side et prioritert område. ”Den arabiske våren” har forandret hele Midt-Østen. Spenningen er stor i forhold til hvilke konsekvenser det vil få for forholdet mellom Israel og Palestina. Sommeren 2011 skal forhandlinger om en tostatsløsning avsluttes, men det er høyst usikkert hva resultatet blir.

Høsten 2011 går fristen ut for å enes om en fredsløsning og etableringen av en palestinsk stat, slik president Obama, statsminister Netanyahu og president Abbas ble enige om i september 2010, da de ga seg selv ett år til å forhandle. I september er det også ett år siden Obama fra FNs talerstol sa at hans mål var at neste års generalforsamling kunne ønske en ny stat velkommen. Han siktet til Palestina og ikke til Sør-Sudan.

Dette sier utenriksminister Jonas Gahr Støre om Norges holdning i konflikten: ” Fra norsk side holder vi fast ved vår kontaktpolitikk. Norske utsendinger møter alle representative grupperinger i regionen, inklusive Hamas. Vårt budskap til dem er like klart som utenriksminister Frydenlunds budskap til PLO på 70-tallet: Anerkjenn Israel. Og budskapet til palestinere og israelere samlet: Gå til forhandlingsbordet! (www.regjeringen.no, våren 2011)

Representasjonskontoret til Norge har jobbet hardt for å gjøre Norge til en viktig internasjonal aktør i forbindelse med gjenopptakelsen av forhandlingene mellom Israel og PLO, samt gjennomføring og internasjonal forankring av statsbyggingsprosjektet. Verdensbanken utga i 2010 en rapport som understreket av de palestinske selvstyremyndighetene vil være klare for å etablere en stat i nær framtid. Men det synes fremdeles å være langt igjen til ett endelig gjennombrudd.

Norge leder giverlandsforumet for Det palestinske området (AHLC), og deltar med leder og personell i den internasjonale observatørgruppen (TIPH) i Hebron. Norge er blant de få vestlige land som er i dialog – på embetsnivå – med alle sentrale parter i regionen. Norge støtter også flere dialog- og menneskerettighetsprosjekter i regi av internasjonale og lokale frivillige organisasjoner.  

Problematiske Øst-Jerusalem

Gjennom Flyktninghjelpen støtter Norge arbeidet for å sikre palestinsk eiendomsrett i Øst-Jerusalem. Palestinere som kastes ut av sitt eget hjem får blant annet støtte til juridisk bistand.

Budsjettstøtte

Budsjettstøtten var på 233 millioner norske kroner. Den ble gitt gjennom Verdensbankens. Fokus har vært undervisning og energi.

 I tillegg gis det støtte til norske organisasjoner som Røde Kors, Flyktninghjelpen, Norwac, Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp. På palestinsk side samarbeider Norge med en rekke rettighetsbaserte organisasjoner innenfor områder som menneskerettigheter, demokratifremme, kvinners rettigheter, juridiske rettigheter, barns rettigheter og anti-korrupsjon.

I 2010 støttet Norge følgende palestinske organisasjoner (beløp i hele tusen kroner): 

• Palestinian Central Bureau for Statistics (10.500)
• Women´s Legal Aid Center (2.000)
• Palestinian Independent Commission for Citizens Rights (2.000)
• Aman Coalition (2.500) ´
• Tamer Institute for Community Education (1.700)
• Sabreen (4.000)
• Palestinian Council on Foreign Relations (900)
• Madar Palestinian Center for Israel Studies (2.000)
• Association of Women Committees for Social Work, Palestine (1.750)
• Musawa-Palestinian Center for the Independence of the Judiciary and the Legal Profession (800)
• Juzoor Foundation for Health and Social Development (700)
• Hebron Rehabilitation Committee (900)
• Welfare Association (1.612)
• Yabous Cultural Center (3.000)
• Al-Mezan Centre for Human Rights (1.000)
• Palestinian Centre for Human Rights (600)
• Al-Dameer Association for Human Rights (300)
• Notre Dame of Jerusalem Center (400) 

Gaza etter krigen

Folket i Gaza er ikke så isolert som tidligere, etter at israelske myndigheter lettet på blokaden og tillater innførsel av forbruksvarer. Det betyr at det har vært mulig å få inn materialer til gjenoppbygging av blant annet skoler. I løpet av krigen ble seks skoler og utdanningsdepartementet i Gaza, alle tidligere finansiert av norske bistandsmidler, skadet av bombeangrep. Skadene beløp seg til omlag 300 000 dollar.

Norge har også engasjert seg tungt i FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, sin virksomhet og er med det en viktig finansiell bidragsyter til den humanitære hjelpen i området. I tillegg støtter Norge menneskerettighetsundervisning i skolene og er med på å lønne ansatte i helse og undervisningssektoren. Alt dette er tiltak som er med på å holde økonomien i Gaza flytende.

Norge jobber også aktivt med utbedring av vannsektoren i Gaza.

Kultur for å bygge identitet

Den norske satsingen på kultur i Det palestinske området er et bidrag for å styrke den palestinske kulturelle identitet. For å sikre oppbyggingen av den palestinske institusjonelle kapasiteten, både på myndighetsnivå og institusjonsnivå, er det viktig å bygge på den institusjonelle kompetansen Norge har. Ett eksempel på dette er samarbeidet med det palestinske kulturdepartementet om Det palestinske kulturfondet. 65  kulturinstitusjoner har mottatt støtte. Gaza og Ramallah har vært de to største mottakerne og Jerusalem tredje største mottake. Prosjektene dekker hele kultursektoren, med teater, musikk/sang og bildende kunst som de tre største feltene.

En ekstern evaluering konkluderer med at fondet har vært et viktig bidrag til utviklingen av den palestinske kulturen, gjennom et vidt spekter av kulturtiltak med en bred geografisk spredning

Norge vil fortsette å benytte UNESCOs ekspertise i gjennomføringen av kulturprosjekter. Det var stor annerkjennelse i at Cultural Landscape ble tildelt "The Melina Mercouri International Prize" for vern og forvaltning av kulturlandskap på Vestbredden. Prosjektet er et samarbeid mellom UNESCO sitt kontor i Ramallah, lokale myndigheter og Norge.

Viktige elementer i prosjektet er bærekraftig bruk, utvikling av landsbyen, infrastruktur, samt etablering av en øko-museum i Battir. Battir Cultural Landscape er et godt eksempel på hvordan kultur, arkitektur og natur er knyttet sammen som et levende naturlig monument samtidig som det representerte Midtøsten eldgamle tradisjoner.

Annet:

• Representasjonskontoret har skåret ned på antall prosjekter fra i overkant av 170 til 100 avtaler.
• Arbeidet mot korrupsjon fortsetter å være et viktig arbeidsområde for Representasjonskontoret.  Budsjettstøtten har ført til et bedre sentralt økonomisystem og det har gjort mulighetene for korrupsjon og økonomiske misligheter langt mindre.