Haiti

Mange haitianske institusjoner ble lagt i grus. Presidentpalasset, høyesterett og 16 av 18 departementer ble rammet av skjelvet. 18 000 statsansatte mistet livet, deriblant store deler av ledelsen for de forskjellige departementene. Haiti var ikke bortskjemt med gode byråkrater før skjelvet. Mange velutdannede haitianerne hadde for lengst flyttet til Canada og USA, og fattige i Haiti har vært plaget av dårlig styresett i 200 år. Nå skal landet bygges på nytt, men av hvem?

Til tross for retorikk om haitisk eierskap er det en reell fare for at utenlandske aktører vil overkjøre landets myndigheter for å oppnå raske resultater, uten å forankre det hos regjeringen. Norge vil jobbe for å motvirke dette og bidra til at det haitianske statsapparatet, både sentralt og regionalt, blir styrket.

Norge bidrar med 800 millioner kroner i bistand til Haiti over de neste fire årene. Samtidig styrker utenriksdepartementet innsatsen ved å utnevne en spesialutsending til Haiti og opprette et eget Haiti-team.

Pengene går først og fremst til fire områder:

1. Forebygging og håndtering av humanitære katastrofer.

2. Bærekraftig forvaltning av naturressurser.

3. Beskyttelse av kvinner og barn, samt fremme av menneskerettigheter

4. Dialog og forebygging av konflikter.

Det er anslått at behovet for bistand over de neste fire årene vil ligge på rundt 70 milliarder norske kroner.

Den norske innsatsen for gjenoppbygging har i tillegg til den omfattende humanitære innsatsen også ha et mer langsiktig perspektiv. Innsatsen vil legge vekt på politisk dialog, samt en integrert tilnærming til miljøtiltak, skogplantning, jordbruk og alternativ energi med vekt på reduksjon av sårbarhet for humanitære katastrofer. Inkludering og beskyttelse av kvinner og barn vil være sentral i all norsk innsats.

Kanaler for støtte:

• Multilaterale organisasjoner.
• Norske frivillige organisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner på Haiti. 
• Midler fra både humanitære og langsiktige budsjettposter vil benyttes.

Den norske innsatsen er i tråd med myndighetenes nasjonale handlingsplan for gjenoppbygging, "Action Plan for National Recovery and Development of Haiti", som ble lansert på giverkonferansen i New York. Planen vektlegger et nasjonsbyggingsperspektiv som er bredere enn gjenoppbyggingen etter jordskjelvet.

Vektlegging av haitiansk eierskap, koordinering, resultatfokus og åpenhet og ansvarlighet skal ligge til grunn for arbeidet i internasjonale fora og i dialogen med myndigheter og FN.

Både internasjonale aktører og myndighetene i landet har imidlertid fått kritikk fordi gjenoppbyggingsarbeidet har gått for sent.

Humanitær krise

Haiti ble også rammet av koleraepidemi etter jordskjelvet. Norges Røde Kors er blant aktørene som jobbet for å kurere de syke og stanse epidemien. Blant annet ble det tatt i bruk et banebrytende varslingssystem via SMS for å informere om tiltak som kan hindre utbrudd av sykdommen og om steder som var utsatt for uvær.

De siste ti år

Norge har de siste ti årene støttet ulike prosjekter på Haiti. Til sammen er det gitt rundt 30 millioner kroner hvert år til Haiti. Prosjektene kan deles inn i tre typer:

• Styrke dialogen mellom politiske aktører på Haiti og mellom aktører i det sivile samfunn i den Dominikanske republikk og på Haiti.
• Prosjekter rettet mot stabilisering og konfliktforebygging.
• Prosjekter som retter seg mot å styrke kvinners stilling i Haiti.