Brasil

Brasil er i dag verdens sjette største økonomi. Økonomisk oppgang og bevisst fordelingspolitikk har bidratt til å løfte 30 millioner ut av fattigdom. Ambisjonen er at 16 millioner til skal klare å komme seg ut av fattigdommen de neste årene. Brasils raske fremvekst som en stor global aktør, både politisk og økonomisk, gjør landet til en stadig viktigere samarbeidspartner for Norge.

Brasil var den største mottageren av norsk bistand både i 2010 og 2011. Årsaken til det er innsats mot klimaendringer og bevaring av regnskogen gjennom støtte til Amazonasfondet. Norge vil bidra med inntil en milliard US dollar til fondet innen 2015.

Avskoging

Før dekket regnskogen omtrent 13 prosent av jordens overflate. Nå er bare rundt halvparten igjen. I tillegg er mye av denne skogen i dårlig stand. Hvert år forsvinner regnskog tilsvarende halve Norges areal. Avskoging i Amazonas har vært fulgt nøye fra norsk side de siste årene, fordi utbetalinger i skogsamarbeidet står og faller på resultater. Resultatet er oppløftende: fra 2004 til 2011 falt avskogingen med omlag 77 prosent.

Norge skal styrke og videreutvikle både det politiske og samarbeidet innen næringsliv, handel og investeringer, klima, miljø og bærekraftig utvikling og internasjonale spørsmål.

Regnskogen i Amazonas

Regnskogen i Amazonas strekker seg over ni land og dekker et område på nesten syv millioner kvadratkilometer, mer enn 20 ganger Norges areal.

Noen fakta:

• 60 prosent av Amazonas-regnskogen ligger i Brasil
• landet har 30 prosent av verdens gjenværende regnskog.
• det bor mer enn 20 millioner mennesker i den brasilianske delen av Amazonas
• Amazonas er hjem for et stort antall urfolksgrupper. 

Denne regnskogen har mye av verdens mangfoldige arter, både i dyreliv og planteliv. Det som til nå er kartlagt:

• minst 40 000 plantearter
• 427 pattedyr
• 1300 fuglearter
• 378 arter av reptiler som slanger og firfisler
• mer enn 400 ulike frosker og padder
• rundt 3 000 ulike fiskeslag.

Amazonasfondet

I 2008 opprettet Brasil Amazonasfondet. Fondet er åpent for bidrag fra nasjoner, privatpersoner og næringsaktører. Norge var første bidragsyter og har lovet inntil en milliard dollar fram til 2015 dersom Brasil kan vise til fortsatt reduksjon i avskoging. Per juni 2012 er til sammen 554 millioner kroner blitt utbetalt. Det er innført en gjeldsbrevsordning, slik at de norske midlene står på konto i Norge til de trengs for gjennomføring av vedtatte prosjekter.

Det har gått senere enn forventet med å få etablert nye prosjekter, men nå er til sammen 30  prosjekter til en samlet verdi av rundt 900 millioner kroner godkjent. Alle prosjektene fondet støtter er del av Brasils overordnede plan for å redusere avskogingen i Amazonas-regionen.

Amazonasfondet administreres av den brasilianske utviklingsbanken, BNDES. Det er etablert et fondsstyre bestående av representanter for delstatsmyndighetene i Amazonas, ulike departementer, BNDES og det sivile samfunn (miljø, urfolk, industri, landbruksarbeidere, etc).

Utbetalingen til Amazonasfondet er resultatbasert og baseres på tall som dokumenterer avskoging i Amazonas.  12 900 km²  ble hugget ned i 2008 mens 6418  km² ble hugget ned i 2011. Mange eksperter mener at den norske støtten til Amazonasfondet i stor grad har bidratt til disse resultatene. Det er fordi brasilianerne er blitt langt mer oppmerksomme på at skogen kan ha større verdi om den får stå i stedet for å bli hugget ned.

Urfolks rettigheter

Urfolksprogrammet har vært en viktig del av norsk utviklingssamarbeid i Brasil gjennom mer enn 25 år. Det handler om de som bor i –og lever av skogene. Norge har arbeidet langsiktig  for å styrke urfolks representasjon og dialog med samfunnet og med regjeringer på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Programmet er menneskerettighetsbasert. Fokus er urfolks politiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Norge støttet i 2011, 20 prosjekt med 19 ulike partnere som arbeider i mange ulike regioner i hele Brasil.

Her er noen eksempler:

Brasils urfolks samlingsorgan /Articulacao dos Povos Idnegenas do Brasil (APIB) fikk institusjonell støtte i 2011. Organisasjonen har utvidet sin kontaktflate og ble i 2011 anerkjent av brasilianske myndigheter som den eneste urfolksorganisasjonen det er mulig å føre dialog med på nasjonalt plan. Det er en stor utfordring ettersom det finnes 230 urfolk og 180 urfolksspråk i Brasil.

En viktig del av arbeidet for mange av Norges partnerorganisasjoner er å påvirke brasilianske myndigheter til å gjennomføre vedtatte lover og forskrifter i praksis. Institutt for sosio-miljøsaker (ISA) presenterte i samarbeid med Yanomami-indianernes forening en oversikt over ulovlig gullgraving i Yanomami-territoriet. Flere  TV-team fikk støtte til å besøke regionen. Den negative publisiteten dette skapte og organisasjonenes lobbyarbeid førte til at det føderale politiet ble tvunget til å gripe inn mot utvinningen av gull. Politiet beslagla blant annet utstyr, maskiner og arresterte flere.

6 000 kayapó-indianerne i delstatene Pará og Mato Grosso lever på et område på over elleve millioner hektar skog. Sikring av kayapó-indianernes muligheter til å leve tradisjonelt, kombinert med overvåking av skogområdene vil gi store klimagevinster. Norge har støttet dette arbeidet gjennom organisasjonen Conservation International.

Den norske ambassaden støtter også Institutt for miljøforskning i Amazonas (IPAM). Formålet er å bygge broer mellom urfolksbevegelsen og brasilianske myndigheter for forståelse av klimaspørsmål og REDD+.  Det har ført til at myndighetene i landet har åpnet øynene for urfolkenes utfordringer.

REDD+ er FNs felles initativ for å redusere utslipp fra avskoging og utarming av skog i utviklingsland. Programmet støtter nasjonalt ledede initiativer.

I sju av områdene der Norge gjennom UNDP har støttet etablering av beskyttede skogområder, har det blitt etablert og formalisert lokale styrer. Dette har ført til større deltakelse fra befolkningen når det gjelder å ta vare på de beskyttede områdene. Lokalbefolkningen i disse områdene har blitt opplært i en rekke tiltak som øker verdien av produktene som sankes inn i skogen. Prosjektet har også bidratt til en større respekt for lokal kultur og levemåten til den tradisjonelle befolkningen. Det har tidligere vært et problem at det ikke har vært oversikt over hvem som bor og har tilhold i de vernede områdene. Dette prosjektet har så langt bidratt til registrering av alle beboere i 13 av områdene.

Bistand til Brasil

Amazonasfondet er en innovasjon på grunn av den måten fondet er designet, satt opp og administrert av institusjonene i mottakerlandet. Giverne har en svært tilbaketrukket rolle. Det vil si at Norges rolle er avgrenset til å bestemme årlige tildelinger og følge opp at inngått giveravtale blir overholdt.

 --------------------

Amazonasfondet har en egen web-side hvor mye prosjektinformasjon legges ut. Det går både på innhold i prosjektene, hvor mye som er utbetalt og hvilke resultater som kan forventes. Her kan du lese mer om Amazonasfondet.