Sri Lanka

Forholdet mellom Norge og Sri Lanka har i større grad blitt normalisert. Norge har ikke lenger noen særegen rolle i en fredsprosess. Det overordnete mål om å bidra til fred og nasjonal forsoning som medfører en politisk løsning som er akseptabel for minoritetene er likevel viktig for arbeidet. Det er gjort gjennom samtaler på ulike nivåer, støtte til sentrale aktører, samt strategisk brukte freds- og forsonings-midler og bistand.

Bistandsfokus:

• Støtte til økonomisk utvikling
• Støtte til nasjonal forsoning - kultur er et viktig virkemiddel
• Integrering av kvinner og likestilling
• Miljø og klima
• Kamp mot korrupsjon

I Sri Lanka markerte hærens seier over De tamilske tigrene (LTTE) slutten på 26 år med konflikt i 2009. I krigens siste fase arbeidet Norge for å begrense sivile lidelser og få partene til å overholde folkeretten. Historien mellom Norge og Sri Lanka går tilbake til 1967 da Norge først startet å støtte utviklingsprosjekter. Forholdet mellom Norge og Sri Lanka er godt, ikke minst på grunn av det mangeårige utviklingssamarbeidet.

Norges tidligere rolle som tilrettelegger i fredsprosessen mellom regjeringen og Tamiltigrene har gjort Norge godt kjent på Sri Lanka og men det har også medført kritikk av Norge.

Nedtrappingen av den langsiktige bistanden over regionbevilgningen er påbegynt, samtidig har overgangsbistanden til krigsherjede områder i nord og øst har økt.Samtidig har en politisering av utviklingsprosjekter og saker knyttet til mislighold av midler har krevd stor innsats.

Næringsliv

Den næringsrelaterte bistanden til Sri Lanka har gitt klare resultater på lokalt nivå og for de involverte bedriftene, viser en evalueringsrapport publisert i desember 2009.

Norads søknadsbaserte støtteordning til små og mellomstore bedrifter har sammen med match-making programmet ført til at over 44 norske firmaer driver aktive kommersielle foretak med rundt 1500 helårs arbeidsplasser som har vist seg levedyktige. 16 av disse firmaene driver med handel, mens 28 har industriell virksomhet. En betydelig andel av arbeidsplassene er lokalisert i de fattigste områdene av landet og hoveddelen av de sysselsatte er kvinner. De indirekte sysselsettingsvirkningene av de norskstøttede bedriftenes virksomhet, i form av arbeid til underleverandører eller ringvirkninger av inntektene fra de ansatte, er ikke inkludert.

Dette er resultater som kommer fram i en landstudie av norsk næringsrettet bistand til Sri Lanka som er den første studien i en større evaluering. Det er et uavhengig svensk konsulentteam som nå er i ferd med å gjennomføre evalueringen, hvor det vil bli landstudier i Sri Lanka, Bangladesh, Sør-Afrika og Uganda. Oppdragsgiver er evalueringsavdelingen i Norad.

Flere svakheter i den norske bistanden til Sri Lanka er identifisert. Den norske støtten har i liten grad fulgt opp overordnede politiske føringer om konfliktnøytralitet eller den norske næringsrelaterte strategien fra 1998 om ubundet bistand. En av forklaringene er at norsk bistand i betydelig grad har vært dreid mot fredsbevarende bidrag. Lav kostnadseffektivitet er påpekt ved flere viktige næringsrelaterte tiltak. Det er en svakhet også at Norads støtteordninger i for liten grad har vært kvalitetssikret når det gjelder helse, miljø og sikkerhet, heter det.

Stoppet støtten

Omlag lag 120 medarbeidere er sagt opp etter at det ble innført full stopp i norsk støtte til fredsstiftelsen Foundation for Co-Existence (FCE) i Sri Lanka i 2010, meldte Bistandsaktuelt. Utenriksdepartementet stod bak stoppordren og krevde spesialrevisjon av stiftelsens regnskaper.

På debattsidene til Bistandsaktuelt stilte den kjente srilankesiske fredsforskeren og –aktivisten og stiftelsens mangeårige styreleder Kumar Rupesinghe kritiske spørsmål til utenriksdepartementets praksis som han mener er lite tilpasset realitetene på bakken i konfliktfylte samarbeidsland. Han viste til at dødstrusler, fysiske angrep fra ekstremister og uthengning i den lokale pressen er en del av virkeligheten for fredsarbeidere som jobber for forsoning mellom folkegrupper i Sri Lanka. Dessuten har tsunamien for fem år siden også lagt vanskeligheter i veien for vanlig organisasjonsarbeid i landet.


Utenriksdepartementet på sin side mener at stiftelsens ledelse har fått en rekke varsler og signaler om at økonomiforvaltningen har vært utilfredsstillende. Blant annet har stiftelsen hatt problemer med å dokumentere sine resultater gjennom årsrapporter. I tillegg har reviderte regnskaper vært både mangelfulle og blitt levert svært forsinket, slik utenriksdepartementet ser det.

Det har vært flere utfordrende saker som omhandler mislighold av midler.

Støtte til minoriteter

Homoseksualitet er straffbart i følge "article 365" og kan gi over ti års fengsel. Det finnes flere rettighetsorganisasjoner på Sri Lanka og rettighetsbevegelsen har i de senere årene blitt svært synlig, blant annet gjennom feiring av ”Pride”. Motstand mot homofile kommer hovedsaklig fra konservative hinduer, muslimer og kristne.

På Sri Lanka har Landsforeningen for lesbiske og homofile siden 2009 støttet en støttegruppe for kvinner i Colombo. Støtten har gått til informasjonsarbeid om seksuelle rettigheter, inkludert rettigheter på grunnlag av seksuell orientering, blant landsbykvinner. Det gis også worskhops om strategisk samarbeid mellom organisasjonene som jobber med minoriteters rettigheter.

Vellykket mikrofinans-satsing

Norge har finansiert mikrokreditt og yrkesutdanning, som har gitt flere tusen fattige kvinner mulighet til å starte eget inntektsgivende arbeid.

Elektrisitet til landsbygda

Det er stort behov for støtte til elektrifisering og gjennom prosjekter støttet av Norge vil 27 000 familier få tilgang til strøm på landsbygda. Målet har vært å sørge for at mennesker i konfliktrammede områder får tilgang til elektrisitet. Landsbyene Mannar og Vavunia er blant de som nå har fått strøm.