Kina

Forholdet til Kina står i en særstilling. Det handler om Kinas betydning, fremvekst og innflytelse – men også alle mulighetene som åpner seg for Norge. De politiske forbindelsene ble langt på vei satt på vent etter tildelingen av fredsprisen i 2010. Norge har tatt Kinas reaksjon til etterretning, samtidig som Nobelkomiteens uavhengighet er understreket. Norge har gjentatt protesten mot fengslingen og behandlingen av Liu Xiaobo, og fremholdt synet om betydningen av at Kina respekterer menneskerettighetene – og også ytringsfriheten. Kinesiske myndigheter ga klart uttrykk for, i forkant av tildelingen, at en slik pris ville få konsekvenser for forholdet mellom Norge og Kina.

Overordnet har det imidlertid vært en betydelig utvikling i forbindelsene – økonomisk, politisk og kulturelt. Det har vært en omfattende besøksutveksling, på tildels høyt nivå, blant annet i forbindelse med Norges deltakelse på Verdensutstillingen Expo 2010 i Shanghai, noe som er i tråd med Kina-strategien som er fulgt siden 2007.

Den politisk dialogen handler om en lang rekke tema – fra velferd til sikkerhetspolitikk, fra klima, miljø og energi til samarbeid om forebygging av humanitære kriser. 

Dialogprosess

Norge har siden 1997 hatt en formell menneskerettighetsdialog med Kina med årlige rundebord på politisk nivå og parallelle diskusjoner i arbeidsgrupper for norske og kinesiske eksperter fra forskningsmiljø, offentlige instanser og frivillige organisasjoner.

Arbeidsgruppenes tema har variert, men dialogenes langsiktige perspektiv betyr at det fokuseres på kontinuitet. Under rundebordet i 2010, før fredsprisutdelingen, behandlet ekspertgrupper disse temaene:

• Arbeidstakeres rettigheter
• Minoriteters rettigheter
• Varetektsfengsledes og fangers rettigheter
• Medias frihet og ansvar.

Med unntak av temaet medias frihet og ansvar, som var nytt av året, er de alle gjennomgangstema.

Det legges vekt på å bistå norske aktører som ønsker å arbeide med menneskerettigheter i Kina. Det gis blant annet støtte til Den norske lægeforenings samarbeid med Det kinesiske psykiatriforbund om psykiatri og menneskerettigheter, NHO og LOs samarbeidsprosjekter med sine kinesiske søsterorganisasjoner om næringslivets samfunnsansvar og arbeidstakers rettigheter.

Kina-programmet ved Senter for menneskerettigheter ble etablert i 1997 for å bistå dialogen akademisk. Programmet finansieres av utenriksdepartementet og samarbeider med kinesiske akademiske institusjoner og andre miljøer om blant annet menneskerettighetsundervisning, diskriminering i arbeidslivet og vold mot kvinner i hjemmet. Programmet er også en sentral aktør når det gjelder besøk av kinesiske institusjoner til Norge og for oppbygning av kunnskap om Kina innen norske universitets- og forskningsmiljøer. Programmet jobber langsiktig, og arrangerer blant annet årlige kurs i internasjonale menneskerettigheter for universitetsprofessorer fra Vest-Kina. Kina-programmet har også vært med på å oversette den første læreboken i internasjonale menneskerettigheter og andre viktige verker innenfor menneskerettighets-feltet til kinesisk. Læreboken med tilhørende undervisningsopplegg er nå i bruk ved en rekke kinesiske universiteter.

Det er 13. gang på like mange år den norsk-kinesiske menneskerettighetsdialogen gjennomføres.

Nye muligheter for døve barn

Det er omlag to millioner døve barn under 14 år i Kina. Offisiell politikk har vært å lære døve barn å lese, skrive og snakke – og ikke bruke kinesisk tegnspråk. I de fleste skoler er det lite kunnskap om bruk av tegn. I Norge er det økende erkjennelse av at tegnspråk er et eget språk og at om døve barn lærer seg å bruke det kan de lære akkurat det same som hørende barn. Norge har spesialpedagogisk kompetanse på dette og har startet et samarbeid med myndighetene i Jiangsu-provinsen i 2004.

Resultatene har vært gode på individ – og organisasjonsnivå. Systematisk evaluering har gitt dokumentert gode resultater for de hundre barna som er fordelt på fire førskoler, ifølge Norads Resultatrapport for 2010. Lærere og foreldre har også fått opplæring. Resultater på samfunnsnivå kan ikke dokumenteres, men representanter fra skoler i andre provinser har besøkt prosjektet og satt i gang egne tiltak på hjemstedet, ifølge Norads resultatrapport.

Miljøsatsing

Norge har hatt et bilateralt samarbeid om miljø og klima med Kina siden 1995. Samarbeidet konsentreres innenfor miljøområdene klima, miljøgifter og naturmangfold. Målet er å bidra til en styrking av miljøvernforvaltningen i Kina samt å bidra til Kinas miljøpolitikk i internasjonalt miljøvernsamarbeid. Samarbeid om konkrete prosjekter gir kompetanseutvikling i institusjoner og brukes som plattform for faglig og politisk dialog. I økende grad rettes det kapasitetsbyggende samarbeidet direkte mot miljøforvaltningen sentralt i Kina og/eller på provinsnivå.

Pågående og planlagte prosjekter omfatter tiltak i forhold til de nye organiske miljøgiftene som er innlemmet under Stockholm-konvensjonen, tiltak for å redusere forurensning fra kvikksølv, og et prosjekt om forholdet mellom forvaltning av naturmangfold og klimaendringer – et prioritert tema under konvensjonen om biologisk mangfold. Norge støtter også arbeidet under Det kinesiske rådet for internasjonalt samarbeid for miljø og utvikling (CCICED) for kinesiske og utenlandske eksperter. Rådets mandat er å fremme anbefalinger til Kinas øverste politiske lederskap.