Indonesia

Utvikling i Indonesia har vært synonymt med å hugge ned skog. Nå forsøker landet å snu utviklingen – med startkapital fra Erik Solheims skogmillioner.

Bilateral bistand til Indonesia 2010 : kr 253,5 millioner kroner

Laster data...

Bilateral bistand til Indonesia 2010 : kr 253,5 millioner kroner

Laster data...

Bilateral bistand til Indonesia 2010 : kr 253,5 millioner kroner

Laster data...

2010 var året hvor det ble markert at det er 60 år siden diplomatiske forbindelser ble opprettet. En felles erklæring ble undertegnet da utenriksminister Jonas Gahr Støre besøkte landet i november.

Dette er hovedpilarene i erklæringen:

  • Samarbeid om internasjonale politiske spørsmål
  • Satsing på energi og klima
  • Demokrati og godt styresett
  • Menneskerettighet
  • Økonomisk samarbeid
  • Utviklingssamarbeidet domineres av satsingen å på klima og skog

Skogsatsing

Indonesia er det landet i verden med størst utslipp fra avskoging, skogforringelse og ødeleggelse av torvmyr. Årlig forsvinner over en million hektar skog. Indonesia er verdens tredje største tropiske skogland og har halvparten av verdens tropiske torvmyr.

Med 17 000 øyer er Indonesia et land med stort biologisk mangfold, og er blant de fem landene med størst artsmangfold. På grunn av de mange truslene mot landets skoger og det biologiske mangfoldet har Indonesia blitt definert som et globalt prioritert område for tiltak for bevaring av biologisk mangfold. (kilde: Regjeringen.no)

Norge og Indonesia ble den 26. mai 2010 enige om å inngå et partnerskap for å støtte Indonesias innsats for å redusere klimautslipp fra avskoging, skogforringelse og ødeleggelse av torvmyr. Indonesia vil iverksette umiddelbare og avgjørende tiltak for å redusere sine utslipp relatert til skog og torvmyr. Norge vil støtte innsatsen med en milliard dollar i løpet av de nærmeste årene. Støtten er resultatbasert.

I en følgeevalering fra Norad kom dette frem:

  • Norge er klart største giveren til REDD+ og er blant de få som bidrar med nye midler.
  • Det er for tidlig å vurdere virkningene av hovedkomponentene ettersom skoginitiativet fremdeles er så nytt.
  • Det er inngått en intensjonsavtale og presidentens støtte til den kan få avgjørende betydning for den videre framdriften.
  • Administrasjonskostnadene er lave – det kan bety at programmet får en høy kostnadseffektivitet, men for få ansatte kan likevel true at målene blir nådd.

Dialog om menneskerettigheter

Menneskerettighetsdialogen med Indonesia ble formelt åpnet i Jakarta i april 2002 og anses av begge land å utgjøre en hjørnestein i det bilaterale forholdet. Dialogen består av politiske konsultasjoner på statssekretær/statsråd-nivå og ekspertseminar med norske og indonesiske eksperter fra forskningsmiljøer, offentlige institusjoner og frivillige organisasjoner.

Ekspertseminaret har de siste årene fokusert på temaene interreligiøs dialog og toleranse, barns rettigheter og menneskerettigheter i sikkerhetssektoren. Tidligere har tema blant annet vært etablering av menneskerettighetsdomstoler og korrupsjon innen rettsvesenet.

I mai 2002 ble det opprettet et Indonesia-program ved Senter for menneskerettigheter. Programmet jobber blant annet med menneskerettighetsundervisning, rettsreform, menneskerettigheter i militær- og sikkerhetssektoren og styrking av Indonesia-kompetansen i Norge. Det er nær sammenheng mellom temaer som behandles i de offisielle dialogmøtene og de områdene Indonesia-programmet er engasjert på.

Dialogmøtet ble gjennomført i oktober.

Annet:

  • Det pågår også et fiskerisamarbeid. Det har ikke lyktes å utvikle et eget forskningsprogram under Forskningsrådet.
  • På kulturfeltet har ambassaden gjennomført Norads søstre-seminar i Aceh og samarbeidet med lokale aktører og filmfestivaler.
  • Fra norsk næringsliv er det økende interesse for det indonesiske markedet, særlig innen energi, maritim og marin sektor. I samarbeid med Innovasjon Norge ble det avholdt konferanse om energipartnerskap med norsk deltakelse fra regionen under utenriksministerens besøk.
  • Ambassaden samarbeidet med Cluster Munition Coalition overfor sivilt samfunn og parlamentet for  å sette klasevåpenkonvensjonen på agendaen.