Bangladesh

I løpet av de siste 40 årene har innbyggertallet doblet seg to ganger og i dag bor det over 157 millioner mennesker i Bangladesh. Landet er blant de fem, seks største mottakere av bilateral bistand gjennom tidene.

• LES MER PÅ STATISTIKKPORTALEN - NORSK BISTAND I TALL

Kort tid etter selvstendigheten i 1971 opprettet Norge og Bangladesh diplomatiske forbindelser. Nå er bistandsavhengigheten redusert og samarbeidet lagt om. Målet er mindre fokus på tradisjonell prosjektbistand og større fokus på bilaterale interesser. Ifølge utenriksdepartementet er dette en naturlig konsekvens av at Norge og Bangladesh har mange felles referansepunkter  langt utover bistandssamarbeidet.

Dette er fokus i dag:

• Næringslivssamarbeid
• Institusjonssamarbeid
• Klima
• Forebygging av naturkatastrofer
• Godt styresett
• Kvinner og homofiles rettigheter

I dag utgjør internasjonal bistand om lag to prosent av brutto nasjonalprodukt. En årlig økonomisk vekst på fem, seks prosent de siste 20-årene har skapt utvikling - men fattigdom er fremdeles et stort problem.

Forebygging av katastrofer

Innen 2030 vil en større del av befolkningen i utviklingslandene bo i byer enn på landsbygda, ifølge FNs program for menneskelig bosetning (UN Habitat). Klimaendringene påvirker de globale urbaniseringstrendene. Landområder og dyrkbar mark endrer kvalitet, menneskenes livsvilkår endres, og nytt levebrød søkes i urbane strøk. Det er også tilfellet i Bangladesh.

Hovedstaden Dhaka, ligger nær kysten og er veldig sårbar for klimaendringer i form av ekstremvær og økt havnivå. Beregninger fra Verdensbanken viser at fattigdommen på landsbygda synker raskere enn i byene, og urban fattigdom blir et økende problem. God byplanlegging gir nødvendig åpning for å ta hensyn til behovet for klimatilpasning. Det norske bidraget til klimatilpasningsarbeidet er derfor en integrert del av øvrig norsk bistand og utviklingspolitikk. Likevel ønsker regjeringen å synliggjøre vektleggingen av klimatilpasning ved å ha en særskilt styrking av bistanden til sektorer som er spesielt utsatt, først og fremst matsikkerhet og forebygging av naturkatastrofer.

Bangladesh er veldig utsatt for naturkatastrofer. Norge inngikk derfor en avtale om støtte til myndighetenes omfattende program for katastrofehåndtering  - Comprehensive Disaster Management Program. Gjennom fem år vil Norge bidra med 100 millioner kroner.

Målet er å bidra til å redusere fattigdom ved å redusere virkningene av naturkatastrofer og andre menneskeskapte problemer. Utenriksdepartementet kaller satsingen et paradigmeskifte for katastrofehåndtering i Bangladesh. Det betyr at innsatsen går fra rehabilitering etter en katastrofe til å satse mer på å minimere skader, sårbarhet og risiko.

Avtalen er i tråd med Stortingsmelding nummer ni: ”Norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer”.

Bjerknes Senter for klimaforskning i Bergen og Bangladesh Centre for Advanced Studies har også inngått en avtale med fokus på kapasitetsbygging og tilpasning til klimaendringer.

Grameen Bank

2010 ble et dramatisk år for fattigmannsbanken Grameen Bank og Mohammad Yunus som kalles for mikrokredittens far. Ifølge en dokumentar fra NRK Brennpunkt tappet fredsprisvinner Muhammad Yunus Grameen Bank for 608 millioner kroner på midten av 1990-tallet. Pengene var gitt som bistand av Norad og ble overført fra Grameen Bank til selskapet Grameen Kalyan, som Yunus opprettet, hevdet dokumentaren. Norad fikk også hard kritikk for å ikke ha offentliggjort dokumentene om pengetransaksjonene.

På bakgrunn av det som kom fram ba miljø- og utviklingsminister Erik Solheim om en redegjørelse i saken.

– Ifølge rapporten er det ingen indikasjoner på at norske penger er brukt på formål de ikke var tiltenkt eller at Grameen Bank har opptrådt korrupt eller har underslått midler. Saken ble avsluttet gjennom den avtalen om tilbakeføring som ble inngått i mai 1998 under daværende regjering, uttalte Erik Solheim i en pressemelding etter at Norad hadde gjennomgått saken.

I Bangladesh har media vært knallharde mot tidligere fredsprisvinner Mohammad Yunus og pressedekningen har etterlatt et inntrykk av at det har foregått en omfattende svindel. Han har i ettertid valgt å gå fra sin stilling.

Homofiles rettigheter

I Bangladesh støtter Landsforeningen for lesbiske og homofile driften av “The Gender and Sexuality Resource center” en nyetablert koalisjon av organisasjoner for lesbiske, transkjønnede og homofile, som holder til i hovedstaden Dhaka. Det er et lite senter som gir lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle et sted å møtes, finne sosial støtte og økt kunnskap om egne rettigheter. Koalisjonen arrangerer blant annet workshops, filmfestival og markeringer rundt International Day of Homophobia og Menneskerettighetsdagen.

Sex mellom menn er straffbart i følge § 377 i straffeloven fra 1860 og kan gi inntil ti års fengsel.

Utdanning

Bangladesh har vært arena for en av de mest omfattende satsingen på utdanning I verden. Den offentlige grunnskolen omfatter 16 millioner barn. Norge bevilget 58,6 millioner kroner programmet som fokuserer på grunnutdanning.

Dette er noen av resultatene:

• 90 % av alle barn begynner på den 5-årige grunnskolen, hvorav like mange jenter som gutter.
• Så langt har 79 000 fullført utdanningen.
• Av måltall på 186 000 har 137 000 skoleadministratorer fått opplæring.
• 30 000 nye klasserom er bygget.
• 12 500 arsenikkfrie brønner er bygget.
• 14 000 toaletter er bygd.
•  I 2009 ble det for første gang innført avgangseksamen for alle 5. klassinger i landet.
• Av 1,8 millioner som tok eksamen bestod 89 % i alle fag.

Som følge av omleggingen av det bilaterale samarbeidet deltar ikke Norge lenger i utdanningsprogrammet etter sommeren 2010.