Bangladesh

Bangladesh er et lite land i areal, men befolkningen teller nesten 150 millioner. Det betyr at det bor gjennomsnittlig 964 mennesker per kvadratkilometer land. For Norge er tallet 14 personer per kvadratkilometer land. Nesten en tredjedel av landet oversvømmes hvert år under regntiden.

Utbredt korrupsjon, barrierer for kvinners deltakelse i økonomien og stor mangel på energi er noen av de største hindringene for økonomisk vekst. 

Norske prioriteringer i Bangladesh:

• klima og katastrofeforebygging
• godt styresett, likestilling og kvinners rettigheter
• næringslivssamarbeid

Bangladesh er blant de største mottakere av norsk bistand gjennom tidene. Norge har til sammen utbetalt over seks milliarder kroner til Bangladesh siden landet ble uavhengig i 1971.

Bangladesh er et land hvor korrupsjon forekommer hyppig på grunn av fattigdom, politisk uro, manglende koordinering på myndighetssiden og rettsvesenets manglende uavhengighet.

Den norske ambassaden har de siste årene fulgt opp mistanke om korrupsjon og påvist korrupsjon i flere tilfeller. Dette gjøres i samarbeid med Sentral Kontrollenhet i Utenriksdepartementet. Arbeid med å redusere risiko for blant annet korrupsjon inngår i ambassadens samarbeidsavtaler og vektlegges i dialog med partnere.

Forebygging av katastrofer

I Asia støtter Norge tre pilotland – Bangladesh, Vietnam og Kina – i arbeidet for å redusere konsekvensene av sykloner, jordskjelv, tsunamier og andre naturkatastrofer.

Bangladesh er blant verdens mest sårbare land for naturkatastrofer og klimaendringer. For å bidra til å takle utfordringene støtter Norge UNDPs Comprehensive Disaster Management Program med 100 millioner kroner over fem år. Målet er å bidra til å redusere fattigdom ved å redusere virkningene av naturkatastrofer.

Prosjektet har gått senere enn forventet. Blant annet har katastrofekomiteer som skal bidra til katastrofeberedskap i lokalsamfunn har bare økt med 90 siden 2009. Målet var at antallet skulle økes med 584 innen utgangen av 2012.

Dette er noen av de foreløpige resultatene:

• frivillige har fått opplæring for å varsle om flom, sykloner og andre katastrofer før de inntreffer gjennom tekstmeldinger, TV, radio og folk som sykler med megafoner
• tre millioner mennesker er nå en del av slike varslingssystemer og målet er at ti millioner skal være dekket innen utgangen av 2012
• fem nye universiteter tilbyr programmer for katastrofeberedskap. Det er også en del av pensum i 6. til 8. klasse på ungdomsskolen
• det er laget beredskapsplaner for jordskjelv i de ni mest jordskjelvutsatte byene

De siste årene har det blitt inngått en rekke samarbeid mellom norske og bangladeshiske institusjoner. For å bidra til å øke kunnskapen om klima samarbeider Bjerknessenteret for klimaforskning med Bangladesh Centre for Advanced Studies, og Meteorologisk institutt med Bangladesh Meteorological Department. Det har blitt opprettet et Nansen-Bangladesh International Centre for Costal, Ocean and Climate Studies i Dhaka som en del av det internasjonale Nansen-nettverket. Bioforsk, Norges geotekniske institutt og Norsk institutt for luftforskning har også institusjonssamarbeid med Bangladesh.

Kvinner, likestilling og godt styresett

Norge har siden 1996 støttet grasrotorganisasjonen Bangladesh Mahila Parishad. Organisasjonen jobber for å fremme kvinners rettigheter gjennom juridisk bistand, familiemegling, rettighetsarbeid og krisesentere. I tillegg drives det utstrakt påvirkningsarbeid i politiske prosesser som handler om kvinners rettigheter.

Resultater:

• etter ti år har 20 departementer nå budsjetter som tar hensyn til likestilling i planlegging og utdeling av offentlige midler
• samarbeid for gjennomføring av National Women Development Policy ble vedtatt av regjeringen i mars 2011
• det ble gjennomført konferanser, workshops, studiegrupper, skolering, demonstrasjoner, opplesninger og mekling på grasrotnivå

Organisasjonen Ain o Salish Kendra får 30 millioner kroner fra 2012 til 2016 til arbeidet med å styrke menneskerettighetene, juridisk veiledning av kvinner og arbeid for endring av kvinnediskriminerende lover. Norge er organisasjonens største støttespiller. Organisasjonen får også støtte fra Sverige, Danmark, Sveits og organisasjonen Oxfam.

Dette er noen av resultatene:

• Etablering av lavkostnadsmodell for juridisk bistand. Ordningen gir flere mennesker bedre tilgang til domstolene, spesielt voldsofre og marginaliserte grupper. 
• I 2011 erklærte Høyesterett fysisk avstraffelse i skolen ulovlig, etter at organisasjonen utfordret regjeringen ved å fremme en skriftlig klage overfor rettssystemet.
• Det er satt opp lokale fora for menneskerettighetsforkjempere, som består av 500 advokater, journalister og andre som har fått opplæring i å overvåke, etterforske og reagere på menneskerettighetsbrudd.
• Høyesterett har erklært utenomrettslige drap etter utstedelse av fatwa ulovlig. Det er til stor hjelp for fattige kvinner på landsbygda.
• Påvirkningsarbeid har ført til at det er utarbeidet retningslinjer for arbeidsgivere i uformell sektor som bruker barnearbeidere. Dette vil inngå som en del av den nasjonale Child Labour Eradication Policy.

En ekstern evaluering har vist at det er nødvendig med en ny organisasjonsstruktur for å øke effektiviteten i arbeidet.

Manusher Jonno Foundation er en paraplyorganisasjon som kanaliserer støtte til 120 mindre sivilsamfunnsorganisasjoner. Storbritannia og Norge er giverne. Organisasjonen får 20 millioner kroner i året fra Norge. 

Eksempler på resultater i 2011:

• 1775 barn ble hentet ut fra farlige arbeidsplasser
• kvinnelige ledere har spilt en sentral rolle i 16 993 meglingssaker i forbindelse med vold mot kvinner
• 9417 menn og kvinner mottok yrkestrening og har fått en mulighet til å bli selvstendig næringsdrivende

Gjennom Rikskonsertene har Norge et musikksamarbeid med Bangladesh. Live Square Concerts, Chhayanaut, Bangladeshi Institute for Theatre Arts og Arshi Nagar er partnerne. Kompetanseheving i lydteknikk, opphavsrettigheter for musikere og dokumentasjon av musikktradisjoner som står i fare for å forsvinne er blant resultatene.

Kultur er viktig i arbeidet med menneskerettigheter og godt styresett. Målsettingen med kultursamarbeid med utviklingsland er å løfte oppmerksomheten mot retten til egen kulturarv, kulturelt mangfold og kultur som ressurs i næringsvirksomhet. Mange av organisasjonene Norge samarbeider med bruker for eksempel teater for å formidle kunnskap om menneskerettigheter.

Næringssamarbeid

Norske bistandspenger brukes til å drive «Business Match Making Program». Formålet med programmet er å etablere lønnsomme samarbeid mellom norske og bangladeshiske bedrifter. Programmet kan bidra til å redusere fattigdom i Bangladesh ved å skape arbeidsplasser og økt verdiskapning. Et krav for å delta i programmet er at samarbeidet skal inneholde overføring av kapital, kunnskap, kompetanse og/eller teknologi

Samarbeid i privat sektor er en viktig del av Norges bilaterale forhold med Bangladesh. Handel mellom Norge og Bangladesh øker raskt. Telekom-sektoren er det viktigste området for norske næringslivsinteresser. Samtidig blir andre sektorer undersøkt. Det kan være særlig aktuelt med norske investeringer innen olje og gass, maritim sektor, akvakultur, fornybar energi og IKT.

Bangladesh er en stor aktør innenfor skipsopphugging. Norad støtter et prosjekt for å forbedre forholdene i denne industrien. Prosjektet fokuserer på riktig håndtering av skadelige materialer, miljøbeskyttelse og en forbedring av helse- og sikkerhetsstandarder. Bangladeshiske myndigheter og International Maritime Organisation er samarbeidspartnere.

Nordic Chamber for Commerce and Industry ble satt opp i Dhaka i 2010, i felleskap mellom nordiske firmaer og ambassader i Bangladesh. De tilbyr blant annet nettverk for nordiske firmaer som befinner seg i landet og rådgivning for bedrifter som vurderer oppstart i Bangladesh.