Tanzania

I 2011 var den økonomiske veksten i landet på seks prosent og det var en jevn økning i utenlandske investeringer. Store gassfunn utenfor kysten gir gode økonomiske utsikter på lang sikt.

Men det som gjør utvikling vanskelig er manglende infrastruktur, skatter og avgifter, landrettigheter, byggetillatelser og korrupsjon. Det er fremdeles stor fattigdom og bare 14 prosent av befolkningen har tilgang til strøm.

Samarbeidsavtalen med Tanzania har fire hovedområder for norsk bistand:

• budsjettstøtte
• klima og miljø

• energi

• mødre – og barnedødelighet

Det legges vekt på å at bistanden skal være forutsigbar. Det er nedfelt i Tanzanias Joint Assistance Strategy som Norge undertegnet i desember 2006 sammen med 18 andre givere. Avtalen innebærer at myndighetene i Tanzania kan bruke mindre tid på å administrere ulike giversystemer og at de dermed får mer tid til å styre utviklingen av landet.

Samtidig setter avtalen klare krav til Tanzania, blant annet når det gjelder kampen mot korrupsjon.

Norge gir budsjettstøtte til seks land sør for Sahara, Tanzania er ett av dem.

Energi

Upålitelig kraftforsyning er den største hindringen for nye investeringer. Næringslivet taper millioner av kroner på strømkrisen i Tanzania. Det handler om ustabil strømtilgang  og mangel på strøm.

Øya Pemba som er en del av Tanzania har ikke hatt tilgang til strøm fra annet enn generatorer tidligere. Men i 2010 sørget en 74 kilometer lang sjøkabel, som er produsert i Halden, for at Pemba ble koblet til strømnettverket på fastlandet i Tanzania. Prosjektet på Pemba blir regnet som en stor suksess.

Norge har i en årrekke også vært sentral i arbeidet med i sikre strømforsyning på Zanzibar.

Den norske ambassaden har inngått en ny avtale som finansierer gjennomføring av vedlikehold av vannkraftanlegg og bidrar til styrking av kunnskap om vedlikehold det i statlige energiselskapet Tanesco.

Klima

Norge har lovet inntil 500 millioner kroner til skogsatsing i Tanzania over en periode på fem år. Pengene går til arbeid mot avskoging og skogforringelse. Tanzania er også pilotland i FNs REDD-program. 

REDD er en forkortelse som står for: Reduction of
 Emissions from
 Deforestation and forest
 Degradation

Altså, redusering av utslipp fra avskoging og degradering.

• LES MER: Skogmilliarder i startgropa

Det er siden oppstarten av klima- og skogsamarbeidet i andre halvår 2008 gjort store framskritt med å utvikle nasjonal politikk som gjør at tiltak kan gjennomføres. Det er også skapt inkluderende prosesser for aktører som er viktige for at programmet kan gjennomføres.

Uklare landrettigheter og mangelfulle metoder for åpen og rettferdig fordeling av midler for skogforvaltning fra nasjonalt til lokalt nivå er en utfordring framover. Norge har samtaler med andre givere om hvordan dette kan løses.

Det ble i 2011 avslørt mislighold av midler i tre prosjekter, hvorav to er REDD+-prosjekter. Utbetalingene til prosjektene ble umiddelbart stoppet. Vurdering av videre oppfølging vil gjøres i 2012 når nye revisjonsrapporter kommer.

Grønn revolusjon

The Southern Agricultural Growth Corridor of Tanzania (SAGCOT) er en såkalt landbrukskorridor som skal sørge for økt vekst, økt matproduksjon og grønn revolusjon i landet. Dette er et samarbeid mellom myndigheter, private investorer, givere og bønder. Norske Yara har vært en av initiativtakerne til prosjektet.

Tanken er å legge om landbruksproduksjonen til kommersiell drift i et område som er større enn 350 000 hektar. I dag domineres området av bønder som produserer mat til eget forbruk. Målet er å gjøre dem i stand til å betjene markeder både regionalt og internasjonalt ved siden av å øke matvaresikkerheten lokalt.

Skatt for utvikling

Mange afrikanske land har god økonomisk vekst og er rike på naturressurser. Likevel betaler ofte selskaper og velstående personer svært lite skatt. Ulovlig kapitalflukt betyr i tillegg at landene går glipp av store skatteinntekter. ”Skatt for utvikling" ble lansert i 2011 og er et program som skal bidra til økte skatteinntekter. Tanzania er blant de første tre landene Norge samarbeider med om dette.

Helse

Norge og Tanzania har en lang historie i utviklingssamarbeid om helse. Det handler om alt fra fra misjonssykehus på 50-tallet, til stat-til-stat-bistand, private organisasjoner, universitetssamarbeid, og i de siste årene gjennom helsediplomati mellom statslederne i internasjonale fora.

Hovedsatsingen i norsk helsebistand er i dag er mødre- og barnehelseinitiativet (tusenårsmål fire og fem), som innebærer styrking av helsetjenester rundt svangerskap og fødsel. Dette har kalles Norway Tanzania Partnership Initiative (NTPI). Helsetjenestene for mor og barn er blitt bedre på landsbygda, ikke minst takket være økt kunnskapsnivå. De siste ti årene har barnedødeligheten før fylte fem år blitt redusert med 40 prosent. Likevel regner man at så mye som 51 000 nyfødte dør hvert år (tall fra 2009).

Andre tiltak: 

• støtte til utvikling av et resultatbasert finansieringssystem som premierer forbedringer i fødselsomsorgen
• under NTPI har Norge tatt initiativ til tiltak for gjøre informasjon om helsesystemet mer tilgjengelig for folk
• Haydom-sykehuset har bedret tilgang og kvalitet på helsetjenester til mor og barn

Olje for utvikling

Leting etter petroleum i Tanzania og Øst-Afrika tiltar. Tanzania har trolig store gassressurser. Statoil kunne tidlig i 2012 bekrefte ett større gassfunn. Dette fører til nye investeringer og enda mer intensivert leting.

Landets politiske, rettslige og institusjonelle rammeverk for petroleumssektoren trenger en stor oppgradering for å møte alle mulighetene. Bistandsprogrammet Olje for Utvikling har i 2011 planlagt nye programmer som etter planen vil starte i 2012. 

Budsjettstøtte

Norge overførte 260 millioner kroner i direkte støtte til tanzanianske myndigheter i 2011. Budsjettstøtten fortsetter å bidra til fremgang og utvikling av offentlig finansforvaltning, skattepolitikk, reduksjon av skattefritak, demokratiutvikling, sosiale sektorer og antikorrupsjon.

Godt styresett og menneskerettigheter

Den sentrale institusjonen for å senke konfliktnivået mellom medier og makthavere er Tanzanias Medieråd. Det kan best sammenlignes med Pressens Faglige Utvalg i Norge.15 større saker, hvor medier ble anklaget for å være partiske eller uprofesjonelle, ble behandlet i 2011. Medierådet har også bidratt til å øke profesjonaliteten blant journalister, blant annet gjennom retningslinjer og kursing i etikk. Norge er en av tre givere til Medierådet.

2011 var det året hvor landets opposisjon for første gang gjorde seg gjeldene. Mer ytringsfrihet har vært medvirkende til en større åpenhet i debattene om politiske beslutninger.

Begge landets parlamenter, på Zanzibar og på fastlandet, har fått en sterkere rolle enn tidligere år. Debatten er mer dagsaktuell og bærer preg av mer kvalitet og innsikt. Norge har støttet oppæring og styrking av kunnskap hos parlamentets medlemmer og administrative stab gjennom FN.

Norge bidro til at Zanzibar i 2011 for første gang har fått en lovgivning som handler om arbeidet mot korrupsjon. Norges bidrag var teknisk rådgivning for å sikre at loven følger FNs konvensjon om antikorrupsjon. Kampen mot korrupsjon er viktig for å sikre freds- og forsoningsprosessen på Zanzibar. Norge har også lagt til rette for Zanzibars første undersøkelse av folks mening om kvaliteten på myndighetenes styre.

Seks nye bedrifter ble lansert av unge entreprenører på Zanzibar, som et resultat av det norske ungdomsfondet som ble etablert for å vise at freden skaper muligheter. Kultur er også brukt som et virkemiddel for å formidle mulighetene fredelig sameksistens gir. Artister og musikere over hele Zanzibar, på tvers av politiske grupperinger, er mobilisert som forsvarere av freden. De har fått støtte til en serie konserter og arrangementer på landsbygda.

Kultur

Norge har bidratt til at den aller første samlingen av barnesanger på swahili kom ut i bokform og ble distribuert til skoler. Det er en viktig del av arbeidet med å ivareta kulturarven. På samme måte bidro Norge til at historien om Tanzanias fremste malertradisjon, Tinga Tinga, ble dokumentert og utgitt i bokform.

Bistand til Tanzania

Tanzania ble prioritert samarbeidspartner for norsk bistand i 1966. Den gang lå fokus i stor grad på samarbeid mellom norske eksperter og tanzanianere, om for eksempel bygging av veier og undervisning i skoler. I dag blir det meste av pengene kanalisert gjennom tanzanianske myndigheter, for at de skal kunne levere tjenester innenfor helse, utdanning, veier og så videre til sin befolkning. En del av bistanden blir også gitt gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner (som for eksempel Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Care International) og FN.