Tanzania

Tanzania ligger an til å være ett land med stor økonomisk fremgang de neste fem årene. Men utfordringene er mange for det som er en av Norges største mottakere av bilateral bistand. Hovedmålet for Norges innsats er å bidra til økonomisk vekst og redusert fattigdom.

Fokus:

• Ren energi
•  Miljø og skog
• Klimaendringer
• Kamp mot barne- og mødredødelighet

Norge gir budsjettstøtte til seks land sør for Sahara, Tanzania er ett av dem.

Det ble lys

Næringslivet taper millioner på strømkrisen i Tanzania. Men på Pemba jubler de. Øya har fått lys – med norsk hjelp. Det er skrevet historie på Pemba. Ingenting vil bli helt som det var etter at en 74 kilometer lang sjøkabel fra Halden sørget for at øya i det indiske hav ble koblet til strømnettverket på fastlandet i Tanzania.

Tidligere lå forurensningen fra generatorene tykk over paradisøya. De stedene som hadde strøm fikk det fra generatorer. Nå er den svarte skyen borte, men utfordringene er mange. Det er vakkert på Pemba. Stedet har fremdeles et preg av det uberørte. Bare fire, fem turisthoteller er etablert. Lokalbefolkningen lever som de alltid har gjort, turister sees knapt. Men alle vet at noe vil forandre seg når øya nå har fått tilgang til stabil kraftforsyning.

– At turistene vil komme betyr utfordringer og problemer, men også mulighet til økonomisk utvikling. Det trenger vi, livet her kan være hardt for mange, sier Maulid Iddi Juma, distribusjonsingeniør hos samarbeidspartner Zanzibar ­Rural Electrification Project. (Bistandsaktuelt, 2011)

Fra norsk side regnes prestisje­prosjektet på Pemba som en stor suksess, og nå skal erfaringene tas med videre på en ferd til afrikanske storbyer.

Norge har også vært sentral i arbeidet med i sikre strømforsyning på Zanzibar.

I Tanzania arbeider den lokale organisasjonen TaTEDO for å øke fattiges tilgang til moderne energitjenester. Norge har støttet et treårig prosjekt for rentbrennende ovner. I tillegg til mindre utslipp av røyk og os har disse også et lavere brenselsforbruk enn de tradisjonelle ovnene. Dette har halvert husholdningenes tidsbruk til vedsanking.

Historisk på Zanzibar

Valget på Zanzibar er det første som er avviklet uten at mennesker ble drept. I etterkant sa folket ja til en samlingsregjering. Den historiske milepælen har satt en foreløpig stopp for politisk splittelse og vold på krydderøya.

Norge har som ett av få land vært tett på veien som har ført til forsoning. Blant annet har det vært en observatør plassert på øya i lang tid før valget og Norge har vært dialogpartner hele veien.

Demokrati på afrikansk er i stadig utvikling. Tanzania var lenge ettpartistat. Landsfader Julius Nyerere hadde ikke tid til flerpartidiskusjoner, her skulle landet bygges. I 1992 ble flerpartisystemet innført i Tanzania, inkludert på Zanzibar. Siden dette har alle valg vist at Zanzibar er delt mellom de to store politiske partiene CUF og CCM. Flerpartisystemet ble lenge et "winner takes it all" system, og 50 prosent av befolkningen var mer eller mindre uten innflytelse. Dette skapte vold, uro og konflikt. Nå prøver Zanzibar en ny modell – Government of National Unity. Alle representanter skal med. Og enda en nyvinning; kvinnene er med. Ifølge Zanzibars nye grunnlov skal 40 prosent av representantene i parlamentet være kvinner.

Norge fortsetter å aktivt støtte samlingsregjeringen på Zanzibar

Skogsatsing

Norge har lovet inntil 500 millioner norske kroner i støtte til Tanzanias arbeid mot avskoging og skogforringelse over fem år. Så langt er cirka 95 millioner kroner utbetalt. Tanzania er også pilotland i FNs REDD-program og medlem av Forest Carbon Partnership Facility i Verdensbanken.

Evaluerere finner at det norske initiativet er relevant og fungerer effektivt. Samtidig etterlyses det sterkere politisk eierskap på høyt nivå i Tanzania. Særlig er det behov for å involvere finansdepartementet sterkere. Det er også nødvendig å involvere privat sektor i prosessene. I en evaluering av Norges klima – og skoginitiativ i Tanzania kommer det frem at Norge er den klart største giveren til utarbeidelsen av REDD+-strategien. Den nasjonale interessen for REDD+ har ikke vært tilfredsstillende på høyt nivå og bidraget fra klima og skoginitiativet var nødvendig for å få prosessen i gang. Det er foreløpig lite kunnskap og kapasitet til å måle, rapportere og kontrollere REDD+. Foreløpig er det ikke dokumentert at den norske støtten har ført til redusert avskoging. (Norads resultatrapport 2010)

Kultursatsing med fiolin

Den norske ambassaden er hovedpartner for Busarafestivalen som arrangeres februar hvert år. Mens kulturlivet i Tanzania har massevis av talentfulle individer å by på, finnes det veldig få velfungerende institusjoner. I komplett kontrast til Norge er det så å si ingen statsstøtte å hente for aktører som Busara, som ønsker å bidra til at tradisjonell musikk og kulturarv lever videre. I 2011 bruker Norge 3,1 millioner kroner på kultur i Tanzania, først og fremst for å bygge solide institusjoner.

Busarafestivalen på Zanzibar er en feiring av swahilikulturens musikk. I fire tettpakkede festivaldager sitter ungdom på gressplenen foran scenen inne i Zanzibars gamle forsvarsborg, i solnedgangen og under stjernene fikk de i år høre Zanzibars taarabmusikk møte Anne Hyttas norske fiolin sammen med fire musikere fra Kringkastingsorkesteret.

Norge satser tungt på kultur som virkemiddel i både omdømmebygging og utviklingsarbeid. Kunst- og kulturuttrykk kan også være et kraftfullt virkemiddel for å oppnå andre mål. Det kan være innen utdannings- og opplysningssammenheng, brobyggende tiltak i fred- og forsoningsarbeid, politisk mobilisering og demokratisering og som 'døråpner for dialog'

Kampen mot korrupsjon

Debatten om korrupsjon er tett sammenvevd med indre splittelse og intern maktkamp i regjeringspartiet. 2010 var valgår for Tanzania og korrupsjon var ett hett tema i valgkampen. Norges arbeid mot korrupsjon i Tanzania kan deles i to.

1: Avsløre og forhindre korrupsjon i egne prosjekter.

2: Hjelpe myndighetene i Tanzania til å bli flinkere til å avsløre og rettsforfølge korrupsjon i Tanzania generelt.

Norge er nå leder for gruppen som gir budsjettstøtte til Tanzania. Det betyr jevnlige møter myndighetene for å diskutere og evaluere innsatsen for redusert fattigdom og korrupsjon.

Utdanning

Siden år 2000 har Norge gitt 150 millioner kroner til tre programmer for landbruksutdanning. Støtten er etter hvert redusert – i takt med bidraget fra de nasjonale myndighetene har økt.

Den norske støtten har bidratt til at studenter har tatt master – og doktorgrader i utlandet, utvikling av læreplaner, kurs og forskningsprosjekter. Norge har finansiert doktorgraden til 38 forskere fra Sokoine University of Agriculture, samt 60 mastergrader mellom 2000 – 2010.

Ett FN

Tanzania innførte i juni 2011 "Ett FN". Aktivitetene koordineres for å sikre mer effektivitet. Norge vil gi om lag ti millioner kroner til satstingen på godt styresett. Slik fordeles FN-pengene:

• 24 prosent av budsjettet går til beskyttelse av flyktninger
• 17 prosent vil gå til helse, 14 % til miljø og klimatiltak 
• 13 prosent til utdanning 
• Ni prosent til tiltak som skal føre til økonomisk vekst, 
• Ni prosent til utvikling av godt styresett 
• Fire prosent til sosial beskyttelse
• Fem prosent til hiv/aids 
• Tre prosent til vann, sanitær og helse To prosent til håndtering av krisesituasjoner

Annet:

• Norge har gjennom mange år bidratt til utdanning og forskning innen naturressurser og landbruk. 
• Et sterkt fagmiljø i Tanzania bidrar sterkt i kampen mot avskoging.
• I september 2010 fikk Tanzania ros av FN for arbeidet landet har gjort for å nå tusenårsmålet om full grunnskoledekning fem år før målets utløp.
•  Rundt 95 prosent av barn i skolealder over hele landet går nå på skolen.
• Samarbeidet med Haydom-sykehuset og Clinton Foundation fortsetter å gi gode resultater.