Sudan

En viktig årsak til det norske engasjementet er at norske organisasjoner har vært tungt til stede i Sudan helt siden 1970-tallet. Dette gjelder spesielt Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp, mens Flyktninghjelpen og andre organisasjoner er kommet inn i senere tid. Norsk Folkehjelp er i dag den største internasjonale organisasjonen på bakken i Sør-Sudan.

Dette har vært norsk fokus før frigjøringen:

• Støtte til SPLM (Sudan peoples liberation movement) og presidentens kontor
• Antikorrupsjonskommisjonen
• Fredsbygging
• Håndvåpenkontroll
• Flergiverfondet
• Forberedelser til valg og folkeavstemning

Det har også vært et langvarig og bredt anlagt samarbeid mellom norske og sudanske akademiske institusjoner, spesielt med Universitetet og institutter i Bergen.

Nødhjelp – også i Darfur

For 2010 var omtrent en tredjedel av norske midler nødhjelp - i første rekke til Darfur og Sør-Sudan. Konflikten i Darfur er langt fra en løsning og mer enn 2,5 millioner mennesker lever i leire for internt fordrevne. De humanitære behovene er store.

En av de største mottakerne

Siden årtusenskiftet har Norge brukt over to milliarder kroner i Sudan. Til nå har om lag 40 prosent av norske midler gått til humanitær innsats. Nå forandrer Norge kurs i landet som har vært en av de største mottakerne av bistandsmidler i mange år.

– At vi nå skal drive statsbygging i Sør-Sudan er et viktig veiskille. For Sør-Sudan handler det ikke om å drive gjenoppbygging etter krig, det handler om å bygge fra bunnen av, uttalte utviklingsminister Erik Solheim til Bistandsaktuelt.

Lavt utdanningsnivå

Det finnes ingen oppskrift på hva som er vellykket statsbygging. De politiske utfordringene i sør er gigantiske – samtidig som folk på bakken krever forandring. Det kan bli en utfordring for president Salva Kiir og hans mannskap, ettersom heller ikke den langsiktige utviklingsplanen for de neste årene er ferdig.

 Å bygge en stat nærmest fra bunnen av handler om å få på plass en grunnlov, rettsapparat, helsesystem, utdanning, kloakk, hær, politi, politiske systemer, og en statsadministrasjon – alt som skal til for at et land skal fungere.

Dette er den gigantiske oppgaven Norge og andre store givere skal være med på. Norge har satt av 600 – 700 millioner kroner i år til utviklingsarbeid i Sør-Sudan og Nord-Sudan. Trolig vil satsingen ligge på det samme også de neste årene.

Når Norge nå dreier retningen for bistandssatsingen er det to hovedfokus:

• Olje – det satses tungt på kapasitetsbygging og bedring av forvaltning av oljeinntekter.
• Økonomistyring og forvaltning i statsapparatet.

Å sørge for at kvinner blir deltakende i samfunnslivet er en viktig del av regjeringens satsing i alle prosjekter. Men spesielt har det vært fokusert på å bygge ett nettverk av kvinnelige politikere i Sudan gjennom Institute for Inclusive Security i forkant av folkeavstemningen og valget.

Opplæring

Norge og andre givere utplasserer eksperter og rådgivere i finans- og oljedepartementene i Juba. De skal drive kursing og overføring av kunnskap, samtidig som de skal bistå med å etablere en forvaltning og gode rutiner for økonomistyring.

I tillegg til satsing på olje og finans støtter også Norge et kapasitetsbyggingsprogram med kursing av offentlig ansatte fra Kenya, Uganda og Etiopia. UNDP-programmet tar sikte på at minst 1000 fagpersoner fra nabolandene vil komme til Sudan for å delta i kapasitetsbygging av ansatte i det nye statsapparatet. De første er allerede på plass og i gang.

Statistikk for utvikling

Det var først i fjor at det ble gjort en folketelling i landet og det ble fremskaffet en rimelig oversikt over levekårene til sivilbefolkningen. Da ble den første offisielle statistikken utgitt. Den forteller at det er langt frem – i alle sektorer, ikke minst i avsidesliggende strøk.

Statistikken ble laget sammen med Statistisk Sentralbyrå i Norge.

Politi-kurs

De siste årene har Norge blant annet støttet et prosjekt som driver opplæring i «hvordan være polititjenestemann". Av de som er i politistyrken nå kan mange verken lese eller skrive og vet lite om menneskerettigheter. Det skal få opplæring i alt fra menneskerettigheter til jus. Norges millioner vil i stor grad gå via FN-systemet. FN har vedtatt en fredsbevarende operasjon i landet, UNMIS (United Nations Mission in Sudan). Norge deltar med flere polititjenestemenn. I 2011 ble også tidligere bistandsminister Hilde Frafjord Johnson ansatt som sjef for alle FNs operasjoner i landet.

Flergiverfondet

Etter fredsavtalen ble det såkalte Flergiverfondet opprettet – for å koordinere ulike bistandsgiveres innsats. Men etter et par, tre år stod mange hundre millioner dollar fortsatt på bok og lite skjedde på bakken. Norge valgte å stoppe utbetalingene i 2009. Norge bidro også til å opprette et felles giverkontor.
Fondet vil gradvis bli faset ut, siden det ikke kommer inn friske penger. Men det felles giverkontoret vil bestå som en instans for faglig rådgivning i bistandsmiljøet i Juba.

Noen resultater av Flergiverfondets innsats:

Utdanning

• Finansiering av over seks millioner arbeidsbøker, over 20 000 lærepakker for lærere og elever, og 24 000 lærebøker i arabisk, som er distribuert til alle delstater. 
• Flergiverfondet har nådd fram til rundt 1,7 millioner elever, studenter og lærere.
• I alt 658 studenter er blitt ferdigutdannet fra yrkesskolen i Juba. Disse forventes å bidra til økt bruk av sudanske håndverkere og fagfolk på en rekke områder.
• Det har vært framgang i antall barn på skole, særlig for jenter, og bedre tilgang på helsetjenester, men kvaliteten er ikke merkbart bedret.
• Kriseprogrammene i Sør-Kordofan og Blå-Nilen har bidratt med pulter og annet utstyr for til sammen nær 400 000 elever.

Vann, sanitær og helse

• Over 600 brønnhull er blitt drillet eller rehabilitert, noe som gir over 245 000 personer i alle ti delstatene rent vann.
• Over 100 000 har fått bedret vannforsyning.
• 100 000 skoleelever har fått bedre tilgang til vann.
• Det er skaffet vannforsyning til 50 000 husdyr.
• Seks distribusjonssystemer for vann i semi-urbane strøk er forbedret.
• Rundt 160 lokale grupper har fått opplæring om bedre hygiene og sanitære forhold.
• 700 enkeltpersoner har fått opplæring for å vedlikeholde pumper og andre installasjoner.
• Over 1000 helsestasjoner har fått leveranser av medisiner og malarianett, som har hjulpet over 2,5 millioner pasienter med nødvendige medisiner.
• Over en million malarianett er blitt distribuert

Fondet har også bidratt med finansieringen av rehabilitering av 309 km jernbanelinjer, og gjenåpning av jernbanen fra Nord-Sudan til Wau i Sør-Sudan. (Tallene er fra sent 2009).