Somalia

Krig og konflikt er fortsatt den største trusselen mot vekst og fattigdomsbekjempelse i Afrika. Støtten til konflikthåndtering og fredsbygging har derfor høy prioritet. Norge har et aktivt engasjement på Afrikas Horn og også i Somalia. For tredje året på rad er verden blitt mindre fredelig. Terrortrusselen har økt i 29 land og det er stadig større fare for voldelige demonstrasjoner, det viser Global Peace Index (GPI) for 2010. Listen, som tar for seg 153 nasjoner, er dyster lesning for det afrikanske kontinentet. 40 prosent av verdens minst fredelige nasjoner ligger sør for Sahara. Somalia overtok bunnplasseringen etter Irak, som har klatret en plass opp siden 2009.

Fred og forsoning

Arbeid for konfliktløsning og fred er en sentral del av norsk utenrikspolitikk.  Norge er i dag engasjert i freds- og forsoningsarbeid i omkring 20 ulike land og områder.

Somalia har vært herjet av borgerkrig og fravær av myndighetsstrukturer i 20 år. Norges arbeid i forhold til fredsprosessen i Somalia har fokusert på å bidra til nærmere samordning av det internasjonale samfunnets respons til konflikten og forhandlingene, og å støtte opp om FNs rolle. Dette er gjort blant annet ved å opprette International Contact Group for Somalia sammen med USA. Gruppen er nå ledet av FNs spesialrepresentant for Somalia. Norge er blant de største bidragsyterne når det gjelder humanitær bistand til Somalia, og gir også betydelige midler til institusjons- og kapasitetsbygging gjennom FN, til oppfølging av den såkalte ”Djibouti-avtalen” mellom overgangsregjeringen og opposisjonen, og til forsoningstiltak på grasrotnivå.

Arbeidet for politisk stabilitet vil fortsatt være prioritert. Det jobbes aktivt for å skape plattformer for dialog og forsoningstiltak som et tillegg til det humanitære engasjementet.

Stadig flere på flukt

I 2010 ble det inngått en avtale på tre år som skal gi 258 millioner kroner (86 millioner per år) til Flyktninghjelpens programmer i Kenya, Somalia, DR Kongo, Uganda, Sudan og Zimbabwe. Avtalen som kalles Happda (Humanitarian Assistance and Protection to Persons Displaced in Africa), vil også kunne utvides til nye land i regionen hvis det oppstår nye humanitære behov eller kriser.

Avtalen er et viktig ledd i oppfølgingen av tematiske prioriteringer nedfelt i stortingsmelding 40 om norsk humanitær politikk (2008-2009). Her fremheves det blant annet at regjeringen vil prioritere tiltak for beskyttelse og reintegrering av flyktninger.

For Somalias del betyr dette mye – statistikk fra 2010 viser at så mye som en av seks somaliere er på flukt. (www.flyktninghjelpen.no)

Humanitær bistand

Sikkerhetssituasjonen blir verre og landet regnes som et av verdens verste å drive humanitær bistand i.

Den humanitære situasjonen er prekær på grunn av de vedvarende konfliktene i landet og lange tørkeperioder som igjen er med på å å gjøre matvaresikkerheten dårlig. Norges bistand konsentreres i all hovedsak til sør- og sentral-Somalia selv om noe humanitær støtte går til Puntland og Somaliland.

Fokus:

• Vann og sanitær
• Husly
• Matvaresikkerhet
• Helse
• Utdanning

Støtten kanaliseres gjennom FN, norske og internasjonale organisasjoner og Røde Kors-systemet. Norge skal være en synlig og tydelig forsvarer av behovet for å sikre at humanitære organisasjoner får full tilgang i Somalia, noe som har vært et stort problem grunnet fare for væpnede overfall og plyndring.

Norge øker i 2011 støtten til humanitær bistand. Summen på 170 millioner kroner er 35 millioner kroner høyere enn i 2010. Pengene skal gis til FN, Røde Kors, og norske og internasjonale organisasjoner som jobber i Somalia.

Annet:

• I 2010 ble det fra norsk side kanalisert 250 millioner kroner til Somalia gjennom bilaterale og multilaterale kanaler.
• Det jobbes aktivt for å finne en løsning på problemet med kapring av skip utenfor Somalia.
• Norge har ingen egen ambassade i Somalia, landet ligger under den norske ambassaden i Kenya.