Liberia

Liberia trenger drahjelp fra det internasjonale samfunnet for å holde situasjonen stabil etter den blodige borgerkrigen. I en strategi for fattigdomsreduksjon har landet laget en plan for å komme ut av postkonfliktsituasjonen og over i en langsiktig utviklingsfase. Norsk innsats i Liberia har i stor grad skjedd i samarbeid med myndighetene, selv om støtten har gått via FN og det sivile samfunn.

Norsk fokus:

• Energi
• Menneskerettigheter
• Oppfølging av resolusjon 1325
• Bekjempelse av kjønnsbasert vold

 Viktig gjeldsslette

At landet fikk slettet utenlandsgjelden var en viktig milepæl i 2010. Liberia har mye gjenoppbyggingsarbeid å gjøre etter den 14 år lange og blodige borgerkrigen som endte i 2003. Landets totale gjeld var på om lag 27 milliarder kroner i 2007.

-  Liberia sin gjeld ble tatt opp før den lange borgerkrigen starta. Gjelden har vært et betydelig hinder for gjenoppbyggingen av landet, uttalte miljø-og utviklingsminister Erik Solheim i en pressemelding.

Til sammen har Norge slettet 422 millioner gjelds-kroner.

Gjeldssletten er et resultat av Liberias deltagelse i HIPC (Heavily Indebted Poor Countries Initiative). Avtalen ble inngått i kreditorlandenes felles forum, Parisklubben. Gjeldssletten vil ikke bli ført på bistandsbudsjettet og vil dermed ikke gå utover Norges øvrige utviklingshjelp, men komme i tillegg.

Gigantsatsning på ren energi

I dag lever rundt en og en halv milliarder mennesker i verden helt uten strøm. En milliard har strøm bare av og til. 85 prosent av befolkningen på landsbygda i Afrika har ikke tilgang i strøm i det helt tatt. Og i verdens store byer øker strømmangelen. I Liberias hovedstad Monrovia, er også strøm en stor mangelvare. Siden høsten 2009 har Norge og Liberia inngått to store avtaler om norsk støtte til gjenoppbygging og drift av strømforsyningen i Monrovia.

Målsettingen er elektrifisering av husstander, statlige institusjoner samt gatebelysning. Norske midler har blant annet gått til dieselgeneratorer og har bidratt til at store deler av hovedstaden har fått lyset tilbake. Dette er viktig for sikkerheten og for at ulike former for næringsvirksomhet kan komme i gang. Vurderingen er at rask tilgang til strøm og bidrar til stabilitet og reduserer risikoen for ny konflikt. Eksempelet viser at det noen ganger ikke er tid til planlegging for en grønnere utvikling og at miljø- og utviklingshensyn derfor da kan stå i motsetning til hverandre.        (Stortingsmelding 14: Mot en grønnere utvikling – om sammenhengen i miljø- og utviklingspolitikken)

Pengene går også til å redusere bruken av trekull og ved. Renere energikilder bedrer luftkvaliteten innendørs, noe som har en positiv effekt på helsen. I tillegg slipper kvinner og barn å bruke mye tid på å hente ved. 

I 2011 vedtok regjeringen å doble støtten til ren energi til 1,6 milliarder. Den største økningen i energiforbruk  de neste 50 årene vil komme fra utviklingsland som Liberia. Satsing på ren energi sees derfor på som en viktig klimasatsing.

Bekjempelse av vold mot kvinner

En ny og moderne avdeling på politihovedkvarteret for beskyttelse av kvinner og barn som er rammet av kjønnsbasert vold er i sin helhet finansiert i Norge. Avdelingen er bygget i samarbeid med UNDP.

Norge legger vekt på både forebygging og behandling – men også etterforskning og straff for overgripere. Fremover er det store utfordringer med å utvikle politiets evne til etterforskning og domstolenes kapasitet til å håndtere sakene innen rimelig tid og fengselsmyndighetenes muligheter for rehabilitering.

Gatelysene i Monrovia er også med på å gjøre det tryggere for kvinner å ferdes ute etter mørkets frembrudd.

Styrking av politiet

Ni norske tjenestemenn tjenestgjør i FN’s operasjon i Liberia med bakgrunn i FNs sikkerhetsråd vedtak om å opprette en internasjonal politistyrke. Mandatet er en flerdimensjonal fredsoperasjon hvor omlag 620 internasjonale polititjenestemenn – i tillegg til militært personell - skal trygge situasjonen for landets borgere. Arbeidsoppgavene er blant annet utdanning, opplæring og oppfølging av politireformen.

Humanitær innsats

Krisen i Elfenbenskysten, som utviklet seg første halvdel av 2011, har hatt stor innvirkning på den humanitære situasjonen i landet. Flyktninghjelpen har vært sentral i arbeidet med å ta i mot fordrevne fra nabolandet – i tillegg til det mer langsiktige arbeidet med å løse konflikter som omhandler eiendomsrett til land.

Flyktningehjelpens meget omfattende humanitære innsats i landet er både knyttet til den pågående krisen i grenseområdene mot Elfenbenskysten og det mer langsiktige arbeidet med å løse konflikter om eiendomsrett til land.

Arbeidet har gjort at det nå er lettere for flyktninger å vende tilbake til sine tidligere eiendommer og dyrke jorda, uten at det igjen oppstår nye konflikter. I alle samtaler med liberiske myndigheter har det kommet tydelig frem at Flyktninghjelpens innsats er svært verdsatt.