DR Kongo
Bilateral bistand til DR Kongo 2010 : kr 171,1 millioner kroner
Laster data...
Bilateral bistand til DR Kongo 2010 : kr 171,1 millioner kroner
Laster data...
Bilateral bistand til DR Kongo 2010 : kr 171,1 millioner kroner
Laster data...
DR Kongo har i mange år vært preget av vanstyre, konflikter mellom regjeringsstyrker og en rekke andre væpnede grupper, særdeles grove brudd på menneskerettighetene og en prekær humanitær situasjon. Det har vært en uoversiktlig situasjon på grunn mange aktører, skiftende agenda og allianser. Av naboland som har vært spesielt innblandet i konfliktene er Uganda og Rwanda de viktigste. Det er forventet at konflikten vil bli langvarig. Spesielt uroen øst i landet og tilstedeværelsen av utenlandske væpnede grupper setter fredsprosessen på en hard prøve.
Norge bidrar med store midler i humanitær og overgangsbistand til Kongo. Pengene kanaliseres hovedsakelig via FN-organisasjonene, Verdensbanken og norske frivillige organisasjoner. Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Christian Relief Network (CRN) og Pinsevennenes Ytremisjon arbeider i Kongo sammen med lokale partnere.
Redder skogene
Regjeringens klima- og skogprosjekt ble lansert av statsminister Jens Stoltenberg under klimatoppmøtet på Bali i desember 2007. Et av de sentrale målene til prosjektet er å bidra til å inkludere reduksjon av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+) i en ny global klimaavtale. Et annet mål er å bidra til å redusere klimagassutslippene fra skogsektoren i utviklingsland så raskt som mulig, allerede før en ny klimaavtale er på plass.
Klima- og skogsatsningen har som et tredje mål å bevare naturskog på grunn av evnen til å lagre karbon, og for å bevare mangfoldet av arter og genressurser, økosystemtjenester og livsgrunnlaget til mennesker som lever i og av skogene. En overordnet målsetning for satsningen, i tillegg til klimamålene, er å bidra til fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling i utviklingsland.
Norge har satt av over 500 millioner kroner for å redde regnskogene i Kongobassenget. REDD+ sin støtte går gjennom Afrikabanken og Congo Basin Forest Fund. En evaluering som ble gjort i 2010 konkluderer med at det er mulig å redusere avskogingen, men at det vil bli vanskelig. Prosjektet er i en tidlig fase og det vil trolig trengs mellom tre til fem år før man kan se noen mer konkrete resultater.
Norge støtter også FNs program for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. DR Kongo er et av ni pilotland i dette programmet.
DR Kongo ledet gruppen av afrikanske land som blant annet jobbet for å få på plass en avtale om skogbevaring under klimatoppmøtet i Cancún.
Voldtekt som våpen
På et lavasvart jorde i utkanten av byen Goma i øst-Kongo var det for fire år siden et stort telt. I dette teltet lå voldtatte kvinner på rekke og rad. Mange hadde store smerter. Nå bygges et nytt norskfinansiert sykehus med 300 senger akkurat her.
Både Hillary Clinton og Jonas Gahr Støre besøkte området for to år siden, i en tid da det var mye medieoppmerksomhet rundt landets mange voldtektsofre. Begge lovet økt hjelp til kvinnene. Norge har innfridd løftet med å bevilge 50 millioner kroner over en treårsperiode, i tillegg til å støtte en rekke andre prosjekter.
Det norskstøttede Kyesheru-sykehuset i Goma vil, når det står ferdig neste år, bli det ledende sykehuset i den hardt belastede i provinsen i nord-Kivu. Det nye sykehuset bygges av organisasjonen Hope In Action, sammen med Christian Relief Network (CRN).
I 2010 initierte Norge støtte også til stabiliseringsprogrammet STÀREC for å bidra med tiltak rettet mot seksuell vold i øst-Kongo.
Humanitær hjelp
Det norske engasjementet i DR Kongo har økt på det humanitære området. Men mangel på fungerende styresett og mye korrupsjon gjør det vanskelig å arbeide i landet. DR Kongo er den største mottakeren av midler (15.78 %) fra FNs nødhjelpsfond (CERF) der Norge bidrar med 17 % av de totale midlene. I tillegg til å støtte den FN-koordinerte nødhjelpsinnsatsen, støtter Norge frivillige organisasjoner som jobber med internt fordrevne, seksualisert vold og reintegrering av barnesoldater. Blant annet har over tusen tidligere barnesoldater, blant disse en fjerdedel jenter, fått hjelp til rehabilitering gjennom utdanning og sysselsettingstiltak.

